fbpx Over 25 000 sykepleiere har fått Astrazeneca og mRNA-vaksine Hopp til hovedinnhold

Over 25 000 sykepleiere har fått Astrazeneca og mRNA-vaksine

Fotomontasjen viser en haug med tomme hetteglass, og en sykepleier.
ULIKE VAKSINER: Vaksinen fra Astrazeneca er en virusvektorvaksine, mens vaksinene fra Biontech/Pfizer er mRNA-baserte vaksiner. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB/Michael Erhardsson/Mostphotos/Montasje: Nina E. Hauge

Studie viser at de har god beskyttelse mot covid-sykdom. – Viser at vår antakelse stemte, sier overlege i FHI.

Da bruken av Astrazeneca-vaksinen ble stoppet på grunn av sjeldne, men alvorlige bivirkninger med blodpropp, blødning og lavt antall blodplater, hadde mange helsearbeidere fått den første av to planlagte doser.

– For å sikre god nok beskyttelse mot covid-19, ble de som hadde fått én dose av Astrazeneca-vaksinen anbefalt en mRNA-vaksine som dose to, sier Sara Viksmoen Watle, overlege i Folkehelseinstituttet (FHI).

Noen har bare tatt en dose

I alt har 100 944 ansatte i helsetjenesten fått en slik kombinasjoner av vaksiner, ifølge FHI.

Av disse er 25 394 sykepleiere.

Det vil si at 1 av 4 som har fått én dose Astrazeneca og én dose mRNA-basert vaksine er sykepleier.

889 sykepleiere har kun tatt én dose Astrazeneca, og ikke en andre dose med annen type koronavaksine, viser tall Sykepleien har fått oppgitt fra FHI.

Basert på erfaring

– Anbefalingen var basert på erfaringer fra vaksinasjon av personer som tidligere hadde gjennomgått covid-19, sier Watle.

– Og erfaringer ved bruk av vaksiner ved andre infeksjonssykdommer, som tilsa at bruk av to ulike koronavaksiner ville gi en god immunrespons.

Hun forklarer det med at etter den første dosen med virusvektorvaksine (som vaksinen fra Astrazeneca er), har kroppen lært seg å kjenne igjen spike-proteinet på koronaviruset.

– Når det så gis en dose med mRNA-vaksine som er rettet mot det samme spike-proteinet, vil den friske opp og forsterke beskyttelsen som oppsto etter første dose, sier hun.

Styrket sannsynligheten

Studier fra flere land viste senere at de som ble vaksinert med en kombinasjon av Astrazeneca-vaksinen og en mRNA-vaksine, hadde minst like gode nivåer av beskyttende antistoffer etter den første dosen, som de som hadde fått to doser med mRNA-vaksine. Dette gjaldt for flere virusvarianter.

– Dette styrket sannsynligheten for at beskyttelsen etter kombinasjonen av de to vaksinene er god, sier hun.

Denne uken viste en svensk studie, publisert i The Lancet, at en slik kombinasjon ga signifikant bedre beskyttelse mot covid-sykdom enn to doser med Astrazeneca.

Les også: Korona: Å kombinere vaksiner gir god beskyttelse

Ifølge forskerne bak studien har man tidligere hatt kunnskap om hvordan det å kombinere vaksiner påvirket dannelse av antistoffer, men ikke hvordan det påvirker risikoen for å bli syk.

– Denne studien viser at vår antakelse stemte, sier Sara Viksmoen Watle.

Like god som to doser med mRNA

– Den kliniske beskyttelsen mot smitte med koronaviruset blant de som har fått kombinasjonen med vaksine fra Astrazeneca og en mRNA-vaksine, er på nivå med det som er rapportert ved bruk av to doser med mRNA-vaksine, forteller hun. 

– Og beskyttelsen de får er bedre enn det som oppnås blant de som er vaksinert med to doser av Astrazeneca-vaksinen.  

Les også:

– Ansatte som ikke ønsker å oppgi vaksinasjonsstatus, må anses som uvaksinerte

ANSVAR: Nær en av ti ansatte i helsevesenet har så langt ikke vaksinert seg mot covid-19-sykdom. Illustrasjonsfoto: Stig Weston

Helsedirektoratet sendte i dag ut et brev med råd til kommuner, helseforetak og statsforvalterne om hvordan de skal håndtere ansatte som ikke vil ta vaksine.

På grunn av mange medieoppslag den siste tiden, har Helsedirektoratet i dag, 21. oktober, sendt ut et brev til alle landets kommuner, helseforetak samt alle statsforvalterne.

Eldreombud Bente Lund Jacobsen har blant annet krevd at helsepersonell som jobber med eldre, skal være fullvaksinert.

I brevet beskriver direktoratet hvilket ansvar arbeidsgivere har og hvilke muligheter de har overfor ansatte som ikke ønsker å ta covid-vaksinen. Brevet er rådgivende og laget i samarbeid med FHI og Arbeidstilsynet.

Helsedirektoratet oppfordrer arbeidsgivere til å informere ansatte som ikke vil vaksinere seg, om at de kan risikere å bli omplassert, og at arbeidsgiver kan sette inn forsterkede smitteverntiltak ovenfor disse ansatte.

Overlege ved Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland, har til Sykepleien sagt at det generelt er betydelig større smittefare fra en smittet person som er uvaksinert, enn fra en smittet person som var vaksinert eller hadde hatt infeksjon før.

Les også: FHI følger med på uvaksinerte sykepleiere

– Ingen skal tvinges

I brevet fra direktoratet gjøres det helt klart at vaksinering er frivillig.

– Ingen skal tvinges til å ta vaksine. Det betyr likevel ikke at det er akseptabelt å utsette pasienter og andre for smitterisiko på jobben. Det er et arbeidsgiveransvar å sørge for at helsetjenester gis på forsvarlig vis, herunder å beskytte pasienter og ansatte mot smittefare, står det i brevet.

Arbeidsgivere i Norge kan som hovedregel ikke spørre om vaksinasjonsstatus eller gjennomgått sykdom.

– Ansatte som ikke ønsker å oppgi vaksinasjonsstatus, må anses som uvaksinerte, skriver direktoratet.

Les også: Guldvog: Bør vurdere å omplassere helsepersonell som ikke er vaksinert mot influensa

I tillegg påpeker de at også den enkelte ansatte har et individuelt ansvar til å yte forsvarlig helsehjelp, som å beskytte pasienter mot smittefare.

Helsedirektoratet slår også fast at de samme kravene gjelder innleie av helsepersonell. 

– Spørsmålet om vaksinasjonsstatus stilles da fra innleier til utleier og ikke til den enkelte arbeidstakeren. Innleier bør kontraktsfeste adgang til å innhente vaksinasjonsstatus, skriver direktoratet.

Saken fortsetter under tabellen.

Når kan arbeidsgiver sette inn forsterkede tiltak?

Helsedirektoratet sier det er vanskelig å lage nasjonale føringer for når det kan være aktuelt for arbeidsgiver å pålegge uvaksinerte ansatte forsterkede tiltak. Men de har laget noen punkter som bør tas med i en slik vurdering.

  • Forsterkede tiltak overfor uvaksinerte ansatte kan være mest aktuelt i tjenester som berører sårbare pasientgrupper – i praksis vil det ofte være pasienter som primært omgir seg med helsepersonell og/eller vaksinert familie.
  • smittepress lokalt
  • grad av vaksinasjonsdekning blant øvrige ansatte
  • smitterisiko fra helsepersonell sett opp mot pasientenes kontaktflater, herunder familie, beboere, ledsagere, besøkende og samfunnet for øvrig
  • I mange tilfeller kan det være grunnlag for generelle forsterkede tiltak for alle ansatte, heller enn å skille mellom vaksinerte og uvaksinerte. Da faller grunnlaget bort for å forskjellsbehandle. Mange utbrudd i helsetjenesten er nå i like stor grad knyttet til vaksinerte kilder som uvaksinerte, og mange pasientgrupper har stor kontaktflate også ut over helsepersonell. I slike situasjoner vil det ofte ikke kunne forventes stor risikoreduserende effekt av tiltak rettet kun mot enkelte uvaksinerte helsepersonell FHIs rådgivningstjeneste kan konsulteres ved behov.

Hvordan skal arbeidsgiver gjennomføre tiltak?

Helsedirektoratet har oppsummert noen punkter om hvordan arbeidsgiver bør gå frem før de innfører tiltak:

  • Arbeidsgiver må i samarbeid med tillitsvalgte og ansatte kartlegge og risikovurdere hvilke smitteverntiltak som er nødvendig og om «alminnelige» smitteverntiltak er tilstrekkelige.
  • Det vil kunne være behov for differensierte tiltak i en og samme virksomhet. Det er arbeidsplassen som skal vurderes. For eksempel er det ikke nødvendigvis samme situasjon på to sykehjem i samme kommune eller på et sykehjem og i hjemmetjenesten (kommunen er arbeidsgiver).

Dersom alminnelige smitteverntiltak ikke er tilstrekkelig, kan arbeidsgiver vurdere om det skal innhentes vaksinasjonsstatus, men før beslutningen av arbeidsgiver om å innhente endelig tas skal:

  • tiltaket drøftes med tillitsvalgte før det iverksettes
  • Etter drøftingen, og dersom arbeidsgiver fremdeles mener at opplysninger om vaksinasjonsstatus er strengt nødvendig, kan arbeidsgiver beslutte innhenting.
  • Kontrolltiltaket – innhenting av vaksinasjonsstatus, og eventuelt forsterkede tiltak overfor uvaksinerte, skal jevnlig evalueres for å sikre at behovet er til stede. Tiltakene avsluttes når behovet ikke lenger er til stede.
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.