fbpx Åpner for å revurdere praksiskravene på sykepleierstudiet Hopp til hovedinnhold

Åpner for å revurdere praksiskravene på sykepleierstudiet

Bildene viser studenter fra Høgskolen i Oslo

– Politikerne kan godt foreslå 50.000 nye studieplasser, men det blir bare ikke noe av så lenge vi ikke har praksisplasser, nok lærerressurser og penger til å utstyre simuleringslabene godt nok, sier Lill Sverresdatter Larsen. Hun åpner for å revurdere retningslinjene for praksis.

Lørdag 18. desember meldte regjeringen at det fra neste høst skal opprettes 500 nye studieplasser for sykepleiere. Minst 200 plasser skal gå til grunnutdanningene. Institusjonene bør, så langt det er mulig, prioritere videreutdanning for jordmødre, helsesykepleiere, og ABIOK-sykepleiere (anestesi, barn, intensiv, operasjon og kreft), skriver Kunnskapsdepartementet i pressemeldingen.

– 500 studieplasser fikser ikke alt, men det er en viktig start. Vi er også avhengig av bedre tilgang på praksisplasser. Vi vil fortsette å jobbe for økt kapasitet i sykepleierutdanningene fremover, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

I høst startet rundt 5100 studenter på sykepleierstudiet.

Stoppes av mangel på praksisplasser

Kommentarene lot ikke vente på seg. Mange har påpekt at så lenge det ikke er nok praksisplasser, er det ikke mulig å øke kapasiteten i utdanningen. Det er også mangel på praksisveiledere.

– Politikerne kan godt foreslå 50.000 nye studieplasser, men det blir bare ikke noe av så lenge vi ikke har praksisplasser, nok lærerressurser og penger til å utstyre simuleringslabene godt nok, sier leder i Norsk Sykepleierforbund Lill Sverresdatter Larsen til Sykepleien.

Rektorer vil endre gjennomføring av praksis

Ifølge retningslinjene som springer ut fra et EU-direktiv, skal sykepleierstudentene ha 50 prosent av studiet i praksis. Og det stilles strenge krav til hvordan og hvor den praksisen skal være.

I en artikkel i nettavisen Khrono åpner flere universitetsrektorer for å revurdere hvordan og hvor praksisen skal gjennomføres.

– Det må bli mindre av den tradisjonelle praksisen og mer simuleringspraksis, sier Oslomets rektor Nina Waaler til Khrono.

– Vi bør vurdere løsninger som går utover disse retningslinjene. Jeg mener det bør åpnes for forsøk med alternative utdanningsprogram og praksisformer som på kort sikt kan styrke kapasiteten i sykepleie- og spesialistutdanningene, uten å renonsere på kvalitetskravene, sier rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Petter Aasen.

Rektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Gunnar Yttri, mener man kan tenke at ikke alle sykepleierstudentene skal ha alle praksisene.

– De skal blant annet også ha praksis i psykiatri og kirurgi, og for dette finnes det få praksisplasser. Om man kunne hatt mer smarte praksistilpasninger, slik man fikk utdannet sykepleier som ikke hadde hele praksisspekteret, kunne det ha hjulpet, sier Yttri.

Larsen: Spennende, men tar for lang tid

Leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, synes dette er verdt å vurdere.

– Her ligger det noe spennende. Det kan hende vi skal se på praksisen på ny, men det er et langt løp å endre retningslinjene. Og det er svært ulikt hva slags kvalitet det er på simuleringslabene rundt på de forskjellige utdanningene, sier hun

Men understreker:

– Det viktige nå er å få på plass tiltak som kan avhjelpe situasjonen her og nå.

– Helseministeren sa lørdag at det jobbes med tiltak for å avhjelpe situasjonen i helsevesenet på kort sikt. Har dere fått noen signaler om hva konkret dette er?

– Nei, men vi håper virkelig det kommer strakstiltak nå før jul, for vi vet hvor alvorlig situasjonen er. Vi har tidligere sendt inn et notat til HOD med forslag. 

– Hva går tiltakene NSF krever ut på?

– Det går på lønn, restitusjon, støttepersonell og tiltak som myndighetene kan veilede eller instruere arbeidsgivere til å iverksette, sier Larsen.

Hun utdyper: 

– Vi har foreslått å økte utdanningsstillingene, særlig på intensiv, men da inkludert ekstratilskudd knyttet til håndtering av praksisplasser. Vi fokuserte også på riktig oppgavedeling og støttepersonell.

– I tillegg ønsker vi at sykepleierne skal få redusert belastningen. Det kan ordnes gjennom å avtale økt ferie eller flere fridager å se frem til på nyåret. Det handler å ha en gulrot, noe å se frem til i den tøffe hverdagen de står i nå.

– Vi ønsker også ekstra støttepersonell, altså flere ansatte i kommuner og i sykehusene som kan avlaste sykepleierne, sier hun.

– Dessverre har vi fått beskjed om at det ikke vil skje noe før jul, sier Larsen.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse