fbpx Støre vil gjennomgå ressursbruken i sykehusene Hopp til hovedinnhold

Støre vil gjennomgå ressursbruken i sykehusene

Helseminister Jonas Gahr Støre.
KAN KLARE 1000: – Hvis vi nå skulle oppleve en ytterlige sterk vekst i innleggelser, er sykehusene i stand til å svare på det. Men det er ikke et varig svar, sier Jonas Gahr Støre. Foto: Marit Fonn

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener få norske intensivplasser viser at noe kan være galt med styringen av helsevesenet.

Ifølge pandemiplanen skulle sykehusene klare 4500 innlagte, 1200 av disse på intensivbehandling. Nå må Norge delvis stenge ned med 363 innlagte.

Men Støre forsikrer i et intervju med Dagens Næringsliv at helsevesenet kan klare over tusen intensivpasienter samtidig.

– Men det vil være en ekstremsituasjon hvor nesten alt annet må vike. Dit ønsker vi ikke å komme. Hvis vi nå skulle oppleve en ytterlige sterk vekst i innleggelser, er sykehusene i stand til å svare på det. Men det er ikke et varig svar, sier Støre.

– Det er ingen land som har så mange ansatte i helsevesenet per innbygger, og sykehusene har tross alt hatt flere ressurser enn i de fleste andre land. Kan det være et ledelsesproblem i sykehusene?

– Det er et godt spørsmål. Nå må vi håndtere den situasjonen vi står i og sørge for at den blir håndtert fra uke til uke, men så må vi sette oss ned og gå inn i spørsmålet: Brukes ressursene riktig i stort?

Norge: Rekordmange smittet siste døgn

Det siste døgnet er det registrert 6.003 koronasmittede personer i Norge, det høyeste tallet noen gang under pandemien.

Det er registrert 1.100 koronatilfeller i Oslo det siste døgnet, 106 færre enn dagen før og 37 færre enn samme dag i forrige uke. De siste to ukene har det i snitt blitt registrert 994 smittede per dag, rekorden er på 1206 smittede.

Tyskland: Advarer om vaksinemange

Tysklands helseminister Karl Lauterbach advarer om at landet står overfor mangel på koronavaksiner fra nyttår.

– Vi får vaksinemangel i første kvartal, sa Lauterbach til kringkasteren ARD tirsdag. Han sa at han allerede er i gang med å finne ut hvordan landet kan få nok vaksinedoser.

69,7 prosent av befolkningen er fullvaksinert. Tyskland har satt i gang en stor kampanje for å sette 30 millioner flere doser innen nyttår for å kunne øke vaksinasjonsandelen, og for å gi dose nummer tre til innbyggere som er fullvaksinert.

Les også:

Mangler nasjonal intensivstandard og oversikt

Det er store forskjeller i hvordan tilbudet til de minste og sykeste barna organiseres ved landets sykehus.

 

Det viser informasjon Sykepleien har hentet inn fra alle de regionale helseforetakene.

Det finnes ingen nasjonal standard for hva en nyfødtintensivavdeling er. Hvilke sykehus som har slike avdelinger og hvilken status de har, er det heller ingen nasjonal oversikt over.


Bekymret

Sykepleien har tidligere skrevet artikler om nyfødt- og barneintensivavdelinger som mangler intensivstatus.

Både foretakstillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus (OUS), Merete Norheim Morken, og leder av Barnesykepleierforbundet NSF, Merethe Norli har tidligere uttrykt bekymring for at dette fører til dårligere bemanning enn ved intensivadelinger for voksne.

Hvorfor mange av de minste og sykeste mangler intensivstatus, mener de er vanskelig å forstå.

Les også: Barn har ikke intensivstatus


Mangler oversikt

For å finnes ut hvilke helseforetak som har nyfødtintensivavdelinger med intensivstatus, tok Sykepleien kontakt med Helsedirektoratet. Men heller ikke de har oversikt, og henviser til de regionale helseforetakene.

Sykepleien har kontaktet alle de fire regionale helseforetakene. Det viser seg at det er store forskjeller i hvordan de organiserer tilbudet til de minste og sykeste barna, og om de kaller det en intensivavdeling eller ikke. 



Helse Midt- Norge

I Helse Midt-Norge er det St. Olavs Hospital og Ålesund Sjukehus som har intensivplasser for barn, nyfødte og større barn.

- Begge steder blir nyfødte og større barn behandlet ut fra tilstand, behov og forsvarlighet, sier fagdirektør Helse Midt-Norge RHF, Nils Hermann Eriksson.

Han legger til at nyfødte og større barn har forskjellige behov fra voksne med tanke på intensivbehandling.

Fagmiljøene har fått med seg at Fagråd for nyfødtmedisin, fødsels- og svangerskapsomsorg i Helse Sør-Øst, har laget en rapport hvor de har prøvd å finne frem til en definisjon. Rapporten er ikke behandlet av styret enda.

- Denne rapporten leses og følges med stor interesse også i fagmiljøene i Helse Midt-Norge, sier fagdirektør Helse Midt-Norge RHF, Nils Hermann Eriksson.


Helse Sør Øst

I Helse Sør-Øst gjennomføres for tiden en faglig og organisatorisk gjennomgang av nyfødtmedisin.

- Noen avdelinger i Helse Sør-Øst er benevnt som nyfødtavdelinger og noen som nyfødtintensivavdelinger. Selve benevningen har i seg selv ikke hatt betydning for hvordan den enkelte avdeling er bemannet med helsepersonell, sier spesialrådgiver i medisin og helsefaglig avdeling i Helse Sør-Øst, Kirsti Tørbakken.


Lite "intensivt"

Alle helseforetak i Helse Sør-Øst som har barneavdelinger, har seksjoner eller avdelinger for syke nyfødte.

- Behandlingen av syke nyfødte er oftest ikke intensivbehandling. Det er oftere snakk om håndtering av nyfødte som får kortvarig behandling med antibiotika eller trenger spesielle tiltak for start av ernæring eller behandling av mindre alvorlige tilstander som nyfødtgulsott, opplyser Kirsti Tørbakken.


Regnestykke

Hun forteller videre at om lag 10 prosent av de syke nyfødte trenger intensivbehandling som svarer til behandlingen som gis ved intensivavdelinger for voksne.

- Det betyr at på et sykehus med 5 000 fødsler, vil om lag 500 nyfødte bli innlagt i en slik nyfødtavdeling. Av disse igjen vil om lag 40-50 trenge intensivbehandling og dermed være intensivpasienter, sier Tørbakken.

Hun mener det vil være misvisende å kalle alle barna innlagt i nyfødtavdelinger eller nyfødtintensivavdelinger for intensivpasienter.

- Dette står i kontrast til ordinære intensivavdelinger for voksne. Her vil alle pasientene være intensivpasienter, siden pasientene så snart de ikke trenger intensivbehandling overflyttes generelle sengeavdelinger i sykehusene, sier hun.

 

Følgende helseforetak har avdelinger for nyfødte i Helse Sør Øst:

  • Sørlandet sykehus
  • Arendal og Kristiansand
  • Sykehuset Telemark, Skien
  • Sykehuset i Vestfold, Tønsberg
  • Vestre Viken, Drammen sykehus 
  • Sykehuset Østfold, Fredrikstad
  • Oslo universitetssykehus
  • Rikshospitalet og Ullevål
  • Akershus universitetssykehus
  • Sykehuset Innlandet Elverum og Lillehammer

 

Definisjoner

De fleste avdelingene ved helseforetakene i Helse Sør-Øst, har definert et visst antall senger som "intensivsenger", noen som "intermediærsenger" og noen som "voksesenger".

- Helseforetakene som behandler de mest kritisk syke nyfødte, har også ofte senger som benevnes som "høyintensivsenger". Dette er i tråd med anbefalinger fra sentrale helsemyndigheter, sier Tørbakken og referer til "Nyfødtmedisin - En faglig og organisatorisk gjennomgang; 2004, IS-1169- side 11".


Bemanningsnorm

Avdelingene bemanner sine nyfødtavdelinger i forhold till belegget i de forskjellige typer senger.

- Mens sykepleiere som pleier nyfødte i "voksesenger" ofte har ansvaret for 2-3 barn samtidig, vil barn som ligger i "intensivsenger" og "høyintensivsenger" ha henholdsvis en sykepleier hver per vakt, sier Tørbakken.

En intensivseng med behov for en sykepleier per barn per vakt, kan beregnes som å utløse 5,6 årsverk.

- Barn som ligger i intensivsenger har behov for sykepleiere med intensivutdanning eller intensivopplæring. Barn som ligger i voksesenger vil ha behov for sykepleiere med kompetanse i spisetrening, ammeveiledning og lignende. Avdelingene driver til dels intern kompetanseoppbygging av sykepleiergruppen, men mange av sykepleierne i nyfødtavdelingene er spesialsykepleiere i intensivmedisin, barnemedisin eller nyfødtintensivmedisin, opplyser spesialrådgiver i Helse Sør-Øst, Kirsti Tørbakken.

Helse Sør-Øst vurderer for tiden om det skal innføres anbefalinger om at et visst antall sykepleiere i nyfødtavdelingene skal ha formell spesialutdanning.


Barn som ikke er nyfødte

I Helse Sør-Øst er det bare Oslo universitetssykehus som har intensivavdelinger for barn. Ved de andre helseforetakene vil barn etter nyfødtperioden få intensivbehandling i generelle intensivavdelinger, og dersom kompetansen ikke er tilstrekkelig overflyttes barna til barneintensivavdelingen ved Oslo universitetssykehus.

- Siden alle barna som er innlagt er intensivpasienter, svarer bemanningen ved denne avdelingen til andre intensivavdelinger, sier Nyland.

Helse Sør-Øst er for tiden i gang med å vurdere mer formelle anbefalinger til sykehusene i regionen vedrørende kompetansekrav til personell som behandler nyfødte som trenger intensivbehandling.

Myndighetenes krav:

I oppdragsdokumentet fra Helsedirektoratet til helseforetakene for 2012  heter det:

”Barn og nyfødte som trenger intensivbehandling skal få et tilbud av god kvalitet på riktig behandlingsnivå.”

Målet for 2012 er: ”Tilbudet til barn og nyfødte som trenger intensivbehandling skal gjennomgås for å sikre adekvat kompetanse og hensiktsmessig ressursbruk.”


Helse Nord

- Vi har ingen spesifikk, skriftlig definisjon på statusen for nyfødtintensivavdelinger, sier  kommunikasjonsrådgiver i Helse Nord, Anne May Knudsen.

Hun forteller at ved forholdene i Helse Nord er små og relativt oversiktlige. 

- I årenes løp har det utviklet seg en praksis på de to nyfødtintensivavdelingene vi har, slik:

  1. Behandler moderat til ekstremt premature (
  2. Kan gi intensivbehandling som omfatter respiratorbehandling og invasiv sirksulasjonssstøtte
  3. Skal ha komptent personell tilknyttet (legespesialister og spesialsykepleiere)


Intensiv i Tromsø og Bodø

Helse Nord har to nyfødtintensivavdelinger med intensivstatus i forhold til praksisen beskrevet over.

- Én ved UNN Tromsø og én ved Nordlandssykehuset Bodø. Det finnes ingen egne Barneintensivavdelinger i Helse Nord på grunn av at det er få barn det gjelder. Barn over seks måneder med behov for intensivbehandling som respirator, invasiv monitorering og lignende, blir behandlet ved voksen intensiv avdelinger. Som oftest får de enereom, sier Knudsen.

Oppfølging og behandling skjer i samarbeid mellom barneleger, intensivmedisinere og spesialsykepleiere.

- I Helse Nord vil intensivavdelingene i Bodø og Tromsø primært ha disse pasientene. Ved svært kompliserte tilfeller eler behov for "spesiell" behandling vil det være aktuelt med overflytting til Barneintensivavdeling på St. Olavs Hospital eller ved OUS, sier  Anne May Knudsen.


Helse Vest

I Helse Vest har Sykepleien fått svar fra Helse Stavanger og Helse Bergen.

- De to helseforetakene svarer noe ulikt på status intensiv, men i forhold til ressurser, oppfølging, utstyr og bemanning må det regnes som om avdelingene ved begge sykehusene ivaretar intensivfunksjoner for nyfødte, sier kommunikasjonsdirektør i Helse Vest, Bente Aae.

- Det er ikke gitt noen definisjon på statusen fra det regionale helseforetaket, dette ligger til helseforetakene, sier hun.


Stavanger 

Stavanger Universitetssykehus har innført Intensiv status på sin nyfødtintensive avdeling. - Dette på grunnlag av at sykehuset behandler for tidlig fødte barn og syke nyfødte. De tilbyr høyspesialisert medisinsk behandling til de minste premature ned til svangerskapsuke 23, melder Helse Stavanger.

 I tillegg til å ta hånd om en betydelig andel premature barn, utreder og behandler sykehuset barn med medfødte misdannelser, infeksjoner, syndromer, asfyksi (surstoffmangel), ernæringsvansker og barn av rusmisbrukende mødre.

- Når det gjelder bemanning sier Helse Stavanger at det er ønskelig å heve den i forhold til Nasjonal plan for Nyfødtmedisin, Statens helsetilsyn 2001. De anbefaler et bestemt antall personal per pasientkategori: Intensiv, intermediær og andre pasienter. Intensiv- avdelinger for større barn har Helse Stavanger sammen med voksen intensiv. Det vil si barn at får tilsyn av barnelege og pleie av intensivpleiepersonalet på intensiv avdelingen, ifølge kommunikasjonsdirektør i Helse Vest, Bente Aae.

 
Bergen

Ved Haukeland Universitetssykehus har nyfødtavdelingen 21 senger. Sju av disse er intensivsenger, sju er overvåkningssenger og sju er normale senger.

- Navnet nyfødt-intensiv benyttes i noen sammenhenger. Funksjonene for dette ivaretas for de plassene dette gjelder, men navnet er fremdeles nyfødtavdeling med sengestatus anført over, melder sykehuset. 

Råd om nyfødtintensiv:

I Veilederen  "Et trygt fødetilbud - IS 1877"   står det blant annet at sykehus med kvinneklinikker skal ha nyfødtintensivkompetanse.

I 2011 laget Helsetilsynet "Nasjonal plan for nyfødtmedisin" på oppdrag fra Helsedepartementet.

Der står det blant annet "Utvalget vil peke på at organiseringen av nyfødtmedisinen, spesielt med hensyn til intensivbehandling, skiller seg noe fra hverandre i de forskjellige regioner."

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Barn som ligger i intensivsenger har behov for sykepleiere med intensivutdanning eller intensivopplæring Kirsti Tørbakken, spesialrådgiver Helse Sør-Øst

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.