fbpx Bakterieutbrudd på ti sykehus Hopp til hovedinnhold

Bakterieutbrudd på ti sykehus

Illustrasjonen viser bakterien Pseudomonas aerigunosa.
BAKTERIE SOM LAGER TRØBBEL: Pseudomonas aerigunosa fremstilt ved hjelp av datagrafikk. Bakterien forårsaker nå utbrudd på norske sykehus. Illustrasjonsfoto: Science Photo Library/NTB

FHI koordinerer jobben med å få oversikt og å begrense utbruddet sammen med sykehusene.

Folkehelseinstituttet (FHI) sendte i dag, tirsdag, ut et varsel om at ti sykehus opplever et pågående bakterieutbrudd. Bakterien det dreier seg om er Pseudomonas aeruginosa. De ti sykehusene som har meldt om utbrudd, fordeler seg på tre av landets fire helseregioner.

Bakgrunn

Ifølge informasjonen fra FHI ble utbruddet oppdaget i november 2021. Tre pasienter ble da innlagt ved UNN i Tromsø for covid-19. Alle tre ble alvorlig syke og døde av blodforgiftning med identiske bakteriestammer.

For å finne ut hva som skjedde opprettet Helse Nord en utbruddsgruppe. Frem til nå har de identifisert totalt 11 pasienter med samme bakteriestamme fra ulike sykehus i regionen.

Påvist smitte også sørpå

Som en del av nasjonal håndtering av slike hendelser, ba Folkehelseinstituttet (FHI) da alle helseregionene om å undersøke om de hadde pasienter knyttet til utbruddet.

– Nå er det påvist smitte hos ytterligere 15 pasienter i Helse Sør-Øst og tre i Helse Midt-Norge, skriver FHI på sin nettside.

Selv om det er samme bakterie, er FHI ikke sikker på om det er en sammenheng mellom pasientene som fått påvist smitte med denne bakterien. FHI koordinerer utbruddet sammen med sykehusene for å få oversikt og å begrense utbruddet.

Fakta om bakterien

Pseudomonas aeruginosa er en vanlig forekommende bakterie som trives i vann og fuktige omgivelser, samt i sykehusmiljø. Den forårsaker sjelden sykdom hos friske, men kan gi alvorlig infeksjon hos intensivpasienter og pasienter med svekket immunforsvar.

Helgenomanalyser av bakterien (genprofil) har vist at utbruddsstammen ikke tidligere er beskrevet i Norge eller i andre land.

Kilde: FHI

Sjelden farlig for friske

FHI påpeker at bakterien sjelden forårsaker sykdom hos friske, men at den kan gi alvorlig infeksjon hos intensivpasienter og pasienter med svekket immunforsvar.

Utbruddet på UNN i Tromsø førte til at de måtte screene alle pasienter som ble innlagt på intensivavdelingen.

– Dette gjør at vi tidlig kan oppdage nye tilfeller og starte antibiotikabehandling. Den interne smittesporingen har hittil ikke funnet en sikker smittekilde, men vi har fått styrket smittevernrutinene som i utgangspunktet var gode, sa Haakon Lindekleiv, medisinsk fagsjef på sykehuset, til Nordlys i desember.

Intensivpasienter døde

De tre pasientene som døde i begynnelsen av november, ble intensivbehandlet for covid-19, men døde av blodforgiftning og akutt sirkulasjonssvikt som følge av bakterieinfeksjon med bakterien Pseudomonas aeruginosa.

Bakterien er svært motstandsdyktig mot antibiotika og er ikke sjelden årsak til sykehusinfeksjoner.

– Bakterien kan være farlig for svært syke pasienter. Sykehusene har gode smittevernrutiner. Pasienter og pårørende som skal til våre sykehus, kan være sikre på at vi tar situasjonen på største alvor, sa fagdirektør Geir Tollåli i Helse nord i desember.

Min jobb som infeksjonssykepleier Overvåker bakterier

Foto: Stig M. Weston

– Jeg liker at jobben jeg gjør har nytte for mange.

Petter Elstrøm, seniorrådgiver og sykepleier

Arbeidsplass: Folkehelseinstituttet, avdeling for infeksjonsovervåkning

Utdanning: Bachelor i sykepleie, videreutdanning i infeksjoner og smittevern

Sykepleiere med utdanning i infeksjonssykepleie og smittevern kan jobbe som spesialsykepleier/rådgiver innen smittevern og/eller som spesialsykepleier i infeksjonssykepleie i sykehus, i primærhelsetjenesten eller innenfor andre relevante helsetjenestetilbud.

Jeg begynte å interessere meg for infeksjonssykdommer da jeg jobbet med hiv-pasienter på 90-tallet. Da opplevde jeg på nært hold hvordan håndtering av smitte kan stigmatisere pasienter. Derfor er jeg opptatt av å informere om smitteverntiltak på en måte som gjør at de ikke blir for mange og i minst mulig grad fører til smittefrykt og stigmatisering.

Min jobb består av overvåkning, forskning og rådgivning. Overvåkningen gjelder meldepliktige infeksjoner og allmennfarlige smittsomme sykdommer. Jeg jobber særlig med forekomst av sykdom forårsaket av resistente bakterier. I tillegg overvåker vi infeksjonsforekomster i institusjoner og forsker på forekomsten av smittsomme sykdommer i Norge: Hva er forekomsten, hvorfor blir personer smittet, konsekvenser og hva er effekten av ulike smitteverntiltak? Vi samler inn data, sammenstiller og analyserer dem og publiserer resultatene i rapporter eller vitenskapelige artikler.

Vi holder oss også oppdaterte på tilsvarende forskning utenfor Norge. Når jeg gir råd om smitteverntiltak, er jeg opptatt av at tiltakene settes inn til riktig tid og i riktig omfang.

Et folkehelseproblem som stadig vokser er forekomsten av resistente bakterier. Her er det et stadig og skrikende behov for ny forskning, samtidig som informasjonsbehovet, både i helsetjenesten og befolkningen ellers, hele tiden øker. Vi har for eksempel lokalisert en helt ny stamme av resistente bakterier hos norske svin, som sprer seg til de som jobber med disse dyrene og personer i deres nærmiljø. Dette betyr at vi har måttet gi råd til en ny gruppe mennesker; svinenæringen, mattilsynet og veterinærinstituttet. Det vi for tiden jobber hardt for å unngå, er at disse resistente bakteriene etablerer seg i Norge og gradvis spres til sykehus.

Det er særlig to ting ved jobben min jeg liker godt. Det viktigste er at jeg føler at jobben jeg gjør er nyttig for mange ved at jeg sprer viktig kunnskap. Folk får svar på spørsmål og pasienter får bedre behandling. I tillegg har jeg et hode som liker å pusle med tall; som liten elsket jeg puslespill. Denne egenskapen har jeg nytte av i forskningen.

Det vanskeligste med jobben er alle oppgavene jeg ikke rekker å gjøre. Selv om oppgavene er annerledes enn da jeg jobbet som sykepleier i sykehus, er arbeidspresset like stort.

Historien sto på trykk i Sykepleien nr. 6/2014.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.