Dette bør du vite foran årets tariffoppgjør

Under lønnssoppgjør er det mange ord og uttrykk som brukes, men som kan være vanskelige for dem av oss som ikke selv driver med lønnsforhandlinger. Her er noen av de vanligste ordene som vil dukke opp både i forkant og under årets forhandinger. 

Generelt tillegg: Lønnstillegg som er avtalt sentralt. Dette gis til alle arbeidstakere som er omfattet av sentral lønnsfastsettelse. Dette kan enten gis som kronetillegg eller prosenttillegg. Tilleggene kan variere med utdanningsnivå og ansiennitet.

Hovedtariffavtalen HTA: Dette er forkortelsen for Hovedtariffavtalen. Avtalen gjelder for to år og er en skriftlig avtale om lønns- og arbeidsvilkår.

Hovedoppgjør: Hvert annet år er hele hovedtariffavtalen under forhandling. Både lønnsbestemmelser og andre bestemmelser i HTA kan reforhandles under et hovedoppgjør.

Interessetvist: Uenighet om hva som skal være innholdet i en tariffavtale.

Konsumprisindeksen (KPI): Denne lages med utgangspunkt i forbrukerundersøkelser. Varer og tjenester tillegges forskjellig vekt etter hvor stor del de utgjør av utgifter i en husholdning. KPI gir en målestokk på prisutviklingen ved å sammenligne indekstallet fra måned til måned.

Lønnsglidning: Da snakker de om den delen av lønnsveksten som ikke kan tilskrives tariffmessige tillegg. For eksempel ansiennitetsopprykk og endringer i lønn som følge av skifte av stilling.

Lønnsnemnd og voldgift: Disse begrepene innebærer en nemndbehandling som er bindende for partene dersom de ikke blir enige og det blir konflikt. Myndighetene har oppnevnt en egen nemnd, Rikslønnsnemnda, for dette formålet. Rikslønnsnemnda har fem medlemmer. Tre er oppnevnt av regjeringen og to oppnevnes av hver av partene i tvisten. Det er to former for lønnsnemndbehandling:

• Frivillig lønnsnemnd, hvor tariffpartene er enige om å bringe tvisten inn for Rikslønnsnemnda.
• Tvungen lønnsnemnd, hvor Stortinget i hvert enkelt tilfelle må beslutte ved lov at vedkommende tvist skal løses av Rikslønnsnemnda.

Mekling: Ved tariffoppgjør må partene til mekling dersom forhandlingene ikke fører fram. Meklerne skal forsøke å oppnå enighet mellom partene om et rimelig forlik. Staten har oppnevnt både en riksmekler og kretsmeklere. Arbeidstvistloven regulerer ulike forhold ved mekling, som for eksempel frister og taushetsplikt.

Overheng: Dette er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. I praksis betyr det at et lønnstillegg som gis sent i året, fører til et større overheng til neste år, enn tilsvarende tillegg gitt tidlig i året. Overhenget er et element som regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret.

Plassoppsigelse: Begrepet er definert i arbeidstvistlovens § 1 nr. 7: «Arbeidernes oppsigelser av sine arbeidsplasser eller arbeidsgivers oppsigelse av arbeidere i hensikt å iverksette arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning». Etter loven må plassoppsigelse varsles minst 14 dager før en streik iverksettes.

Plassfratredelse: En plassoppsigelses endelige omfang er en navneliste over de arbeidstakerne som skal tas ut i streik. Etter bestemmelser i Hovedavtalen skal plassfratredelse gis med fire dagers varsel. Det gjelder også hvis konflikten trappes opp eller utvides.

Pott: Sentralt avtalt beløp til rådighet for lokale forhandlinger (hjemlet i HTA pkt. 4.2.1) om lønnstillegg.

Reallønn: Nettolønn korrigert for prisutvikling.

Ramme for årslønnsvekst: Teoretisk årslønnsvekst beregnet under lønnsoppgjøret som gjelder for tariffområdet. Rammen inkluderer tarifftillegg (blant annet generelle tillegg), overheng og antatt lønnsglidning, samt eventuelt andre sentrale lønnsmessige tiltak.

Årslønnsvekst: Da snakker de om endring i gjennomsnittlig lønnsnivå fra ett kalenderår til det neste. I motsetning til datolønnsvekst, tar årslønnsvekst høyde for når på året det gis lønnstillegg. Årslønnsvekst er dermed egnet til å sammenligne lønnsutvikling mellom tariffområder med ulikt tidspunkt for sentrale lønnstillegg.

Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU): Dette er et statlig utvalg som beregner pris-, lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer i Norge. Hensikten er at partene i lønnsoppgjør skal benytte samme tallgrunnlag i forhandlingene. Utvalget skal i tilknytning til inntektsoppgjørene legge fram det best mulige tallmessige bakgrunnsmateriale og presentere det i en slik form at uenighet partene imellom om økonomiske forhold så vidt mulig kan unngås.

Kilde: KS