fbpx Helsefagarbeiderne tilbake på Kristiansund sykehus i faste stillinger Hopp til hovedinnhold

Helsefagarbeiderne tilbake på Kristiansund sykehus i faste stillinger

Til venstre, seksjonsleder ved medisinsk sengepost Elisabeth Jonassen. Til høyre avdelingssjef ved medisin og døgnopphold, Monicha S. Isaksen
VELKOMMEN: Seksjonsleder ved medisinsk sengepost Elisabeth Jonassen (t.v) og  avdelingssjef ved medisin og døgnopphold, Monicha S. Isaksen, ønsker helsefagarbeiderne velkommen tilbake til Kristiansund sykehus. Foto: VG / Gisle Oddstad / Privat. Bildemontasje: Hilde Rebård Evensen

– Dette er ikke stillinger som skal erstatte sykepleiere. Stillingene kommer i tillegg til de sykepleierne vi har, sier sykepleier og avdelingssjef ved medisin og døgnopphold på Kristiansund sykehus, Monicha Strand Isaksen.

Kristiansund sykehus i Helse Møre og Romsdal HF oppretter nå stillinger for å få helsefagarbeiderne tilbake.

– En av årsakene er sykepleiermangelen. Ved å få inn helsefagarbeidere i faste stillinger, håper vi det kan lette hverdagen for blant andre sykepleierne, og gjøre arbeidsdagen mer forutsigbar for alle, sier sykepleier og avdelingssjef ved medisin og døgnopphold på Kristiansund sykehus, Monicha Strand Isaksen.

Hjelpepleierne forsvant på 90-tallet

Helsefagarbeiderne, tidligere kalt hjelpepleiere, er over tid blitt erstattet av sykpeleiere i sykehusene våre. I 1989 vedtok blant annet Norsk Sykepleierforbund (NSF) å arbeide for at det i fremtiden primært skulle være høyspesialisert personell som arbeidet med pasientpleie på de somatiske sykehusene, det såkalte Loen vedtaket. 

Fagforbundet mener dette vedtaket er årsaken til at det i dag knapt er helsefagarbeidere igjen på sykehusene.

NSF: – Ikke Loen-vedtakets skyld

NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen, mener Loen-vedtaket ikke er årsaken til at hjelpepleierne og mange andre støttefunksjoner forsvant ut av sykehusene på 90-tallet.

– Det er riktig at NSF både var og er en aktiv bidragsyter i samfunnsdebatten, men vi vedtar ikke norsk lov, vi beslutter ikke politikk i Norge, vi bestemmer ikke over styringssystemene for helsetjenesten. Vi ansetter ikke verken egne eller andre profesjonsutøvere i noen del av helsevesenet, sier Larsen.

Hun sier beslutningene som ble gjennomført av regjeringene på 1990-tallet, ikke var NSFs beslutninger.

– Dette er politikere og topplederes sitt ansvar. Ikke NSF eller sykepleiere sitt, understreker Larsen.

– Dette er veien vi må gå

Sykehuset i Kristiansund har nå ansatt helsefagarbeidere ved flere avdelinger, både på medisinsk og kirurgisk-ortopedisk sengepost. Ifølge Isaksen har begge sengepostene over tid hatt helsefagarbeidere i vikariat, men velger nå å ansette i faste nyopprettede stillinger ved medisinsk sengepost.

Til venstre, seksjonsleder ved medisinsk sengepost Elisabeth Jonassen. Til høyre avdelingssjef ved medisin og døgnopphold, Monicha S. Isaksen
SYKEPLEIERMANGEL: Fire helsefagarbeidere har fått fast stilling på to sengeposter ved Kristiansund sykehus. (fra v.:Seksjonsleder ved medisinsk sengepost Elisabeth Jonassen og avdelingssjef ved medisin og døgnopphold, Monicha S. Isaksen.) Foto: Privat

– Vi har økt antall sengeplasser fra 26 til 30 plasser. I den forbindelse har vi nå ansatt helsefagarbeidere i faste stillinger, sier hun.

– Hva sier sykepleierne til det?

– De var litt skeptiske i starten. Men dette er ikke stillinger som skal erstatte sykepleiere. Stillingene kommer i tillegg til de sykepleierne vi har. Å få tilbake helsefagarbeiderne er veien å gå, sier hun.

Sengepostene skal nå jobbe for å utarbeide gode funksjonsbeskrivelser, slik at de får til en oppgaveglidning mellom helsefagarbeidere og sykepleiere.

– På den måten håper vi at sykepleierne kan konsentrere seg om de rene sykepleiefaglige oppgavene. Vi har brukt helsefagarbeidere som vikarer når vi ikke får tak i sykepleiere, men det er vanskelig å overføre oppgaver til personell som bare er «innom», sier hun.

Isaksen håper at med faste ansettelser blir det lettere å systematisere arbeidet.

– Vi må finne ut hvilke oppgaver og hvilken opplæring som trengs for å få det til, sier hun.

Stabile helsefagarbeidere

– Betyr dette at profesjonskampen mellom sykepleiere og helsefagarbeidere er på vei tilbake?

– Jeg opplever det ikke sånn. Jeg husker selv da jeg var ferdig utdannet i 1995 at erfarne hjelpepleiere var gode å lene seg på når jeg var ny. Jeg hører mange si det. De er ofte mer stabil arbeidskraft på sengepostene enn sykepleierne, sier hun, og utdyper:

– Sykepleierne skifter oftere jobb, eller tar videreutdanning. Helsefagarbeiderne blir værende.

Hun mener derfor at ved å få inn helsefagarbeidere på sengepost, så får avdelingen en mer stabil arbeidsstyrke.

– Det kommer alle til gode, ikke minst sykepleierne og pasientene, sier hun.

I tillegg skal Helse Møre og Romsdal ansette åtte lærlinger i helsefag.

– To på hvert av sykehusene vi har, opplyser Isaksen.

– Oppgavedeling må diskuteres

– Ønsker NSF helsefagarbeiderne velkommen tilbake ved sykehusene?

– NSF har løftet inn behov for oppgavedeling til regjeringene gjennom flere år. Sykepleiermangelen gjør det høyst nødvendig å diskutere hvilke oppgaver og ansvar sykepleiere og andre helseprofesjoner og yrkesfag skal ha, sier hun.

Larsen mener arbeidet sykepleierne gjør rundt og med pasienten, kan fordeles mer hensiktsmessig, og ansvaret kan klargjøres både mellom profesjoner og mellom nivå i tjenestene.

– Det er ikke lengre samfunnsøkonomisk eller bærekraftig bruk av sykepleierkompetanse å sette sykepleiere til på daglig basis å utføre renhold, lagerarbeid, portørtjenester og liknende av økonomisk rasjonale, sier hun.

– Vi har bruk for helsefagarbeidernes kompetanse

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund, fra 2019.
NOK TIL ALLE:– Vi står sammen med helsefagarbeiderne om faste, hele stillinger – og flere stillinger. Ikke i stedet for sykepleiere, men i tillegg til. Samlet sett er det oppgaver nok til oss alle, sier NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Ellen Morland

– Oppgaveglidning – er det et gode?

– Vi snakker om oppgavedeling og ikke oppgaveglidning, som er noe annet, sier hun og utdyper:

– Oppgavedeling er et gode om behovene til pasientene og kompetansen til den ansatte bestemmer hvilket ansvar og oppgaver ulike profesjoner kan ha og ta.

Larsen mener det ikke er et gode om oppgavedeling brukes i mer økonomiske, effektivitetsøyemed, uten at kvaliteten på tjenestene er prioritert.

– Er det naturlig at helsefagarbeidere avlaster sykepleiere også i sykehus?

– Vi er sikre på at det er god bruk for helsefagarbeiderens kompetanse, både i kommuner og på sykehus. Ikke i stedet for sykepleiere, men i tillegg til, sier hun.

Larsen mener det er viktig at også helsefagarbeidernes kompetanse brukes riktig.

– For eksempel: Heller ikke helsefagarbeidere burde settes til å utføre renholdsoppgaver.

– Det er nok oppgaver til alle

– Er det noen utfordringer ved å få helsefagarbeiderne tilbake i sykehus?

– Ikke i utgangspunktet. Det er oppgaver nok til oss alle. Helsefagarbeidere, sykepleiere og spesialsykepleiere er mangelvare både i kommunene og ved sykehusene, så her må kompetansen brukes riktig og på riktig sted, sier Larsen.

– Vi står sammen med helsefagarbeiderne om faste, hele stillinger – og flere stillinger. Ikke i stedet for sykepleiere, men i tillegg til. Samlet sett er det oppgaver nok til oss alle, legger hun til.

20.01.2022: Inngangen til saken ble endret. Enkelte avsnitt ble flyttet på.

– Nei, vi vil ikke skvise ut helsefagarbeiderne

Bildet viser Gro Lillebø
STÅ SAMMEN: – Jeg vil jobbe i en helsetjeneste der vi står skulder ved skulder sammen med våre kolleger, uansett profesjon, skriver Gro Lillebø. Foto: Kristin Henriksen / NSF

– Glem Loen-vedtaket. Jeg vil ha en helsetjeneste som bruker alle fagfolk til det de er best på. Men hvis vi skal få det til, må vi heve oss over alle forsøk på å sette opp en fiktiv profesjonskamp, skriver Gro Lillebø.

Som tillitsvalgt for sykepleierne i et stort sykehus, er jeg så heldig å få lov til å være med å forme og utvikle sykepleietjenesten sammen med mine kolleger. Vi skal bidra til at vi har nok folk på jobb, at vi har en god og trygg arbeidsplass og vi skal gi fremragende behandling, sykepleie og omsorg til pasienten. Det er grunnleggende viktig.

Gode helsetjenester er livsnødvendig for befolkningen, og det er vårt ansvar. Det som er nedslående, er diskusjonene vi blir stående i og som tar oppmerksomheten vekk fra arbeidet.

Hjelpepleierne ble gradvis faset ut

I 1989, da jeg var 13 år, fattet NSFs landsmøte et vedtak som går under navnet «Loen-vedtaket». Ordrett kjenner jeg det ikke, men det dreide seg visstnok om at sykepleiere skulle ha den rettmessige plassen ved pasientens seng i sykehusene.

Det var en bevisst politikk.

I årene etter ble hjelpepleierne gradvis faset ut av sykehusavdelingene og erstattet av sykepleiere. Det var en bevisst politikk fra sykehusdirektører, helseministre og helseforetak: de som har ansvar for ansettelsespolitikken ved norske sykehus.

Senest i går ble jeg konfrontert med Loen-vedtaket og måtte nok en gang forklare at nei, vi vil ikke skvise ut helsefagarbeiderne. Det gjør meg forbanna.

Vi må ha nok folk på jobb

Vi har en bemanningskrise i helsevesenet. Den har vart lenge, men pandemien har vist og forsterket det vi allerede visste: at vi må ha nok folk på jobb hvis vi skal klare å gi befolkningen god og forsvarlig helsehjelp. Da trenger vi toppledere som peker retning til de store samfunnsutfordringene som helsevesenet står i.

Sykepleietjenesten er et begrep som oppsto lenge før sykepleie ble en profesjon.

Det mangler 7000 sykepleiere og flere tusen helsefagarbeidere. Ett av tiltakene som trengs, er en fornuftig fordeling av arbeidsoppgavene. I dag holder sykepleiere og helsefagarbeidere på å forstrekke seg mens vi gjør altfor mange oppgaver som andre kunne ha gjort.

I stedet står vi og stanger i en diskusjon om hva sykepleietjenesten skal hete. Sykepleietjenesten er et begrep som oppsto lenge før sykepleie ble en profesjon, og den beskriver nettopp det vi gjør: vi pleier de syke. Sykepleietjenesten omfatter gruppen av mennesker som pleier de syke: sykepleiere, helsefagarbeidere, helsesekretærer, postverter og assistenter. Sykehusene er fundert på denne tjenesten.

En fiktiv fiksjonskamp

Det er en grunn til at det heter «Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste», og at oppgavene til tjenesten er «[…] oppgaver innenfor forebyggende helsearbeid med spesiell vekt på opplysende og rådgivende virksomhet samt kurativ behandling og pleie, opptrening og rene pleiefunksjoner.» Å kalle den noe annet, er historieløst og minner om et forsøk på å viske ut essensen i det vi driver med.

Et forslag som har kommet opp, er pleietjenesten. Hva forteller det? Hva pleier vi? Sko? Føtter? Møbler? Og: må vi virkelig bruke tid på dette?

Vi skal eie sykepleietjenesten sammen.

Jeg vil gjerne ha en helsetjeneste som bruker alle fagfolkene til det de er best på og som har akkurat den kompetansen som pasientene trenger for å få behandling i verdensklasse. Jeg vil jobbe i en helsetjeneste der vi står skulder ved skulder sammen med våre kolleger, uansett profesjon. Vi skal eie sykepleietjenesten sammen, og vi skal forme den sammen. Bli med oss på det, da!

Men hvis vi skal få til det, må vi heve oss over alle forsøk på å sette opp en fiktiv profesjonskamp. Glem Loen-vedtaket. Kom ut av mindreverdighetskomplekset. Bli i stedet med oss på å styre helsetjenesten i riktig retning, med riktig kompetanse, på riktig sted og til riktig tid.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.