Måler helsa til de ansatte før og etter gigantisk IT-omlegging

– Helseplattformen vil påvirke sykepleiernes arbeidshverdag bredt, sier spesialsykepleier i psykisk helse, Tone Merete Fjelly.

Hun er hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved St. Olavs hospital og er med i Helse Midt-Norge og Trondheim kommunes arbeid med den nye IT-plattformen de skal få til våren: Helseplattformen.

Endringer for sykepleierne

– Den største forskjellen er at journalen vil være oppdatert til enhver tid, og den største fordelen for sykepleierne er nok at de får en forenklet hverdag. De får blant annet journalføre på androidtelefonen de har med seg mens de står ved pasientsenga, forteller hun.

Videre vil det bli lukkede legemiddelsløyfer, noe som i teorien skal gi mindre muligheter for feilmedisinering.

– Telefonene har strekkodelesere. Man holder denne mot pasientens armbånd og deretter bort på medikamentet. Sikkerheten ligger da i datasystemet, og det skal bli mindre risiko for feil, sier Fjelly.

Hun ser et behov for et nytt journalsystem. Men hun mener det er et stort MEN ved det hele, som vi kommer tilbake til lenger ned i saken.

Mer enn Akson

Med en stadig større andel eldre og mindre andel yngre i befolkningen, må helsetjenestene organiseres på nye måter for å kunne møte økte behov med færre hoder og hender. Da kommer man ikke utenom nye tekniske og digitale løsninger.

Du har kanskje hørt om det omstridte milliardprosjektet Akson, den felles IT-plattformen for kommunene i Norge, som blant annet Aftenposten avslørte at PwC-konsulenter hadde vært sentrale i utredningen av?

Trønderne har holdt seg utenfor Akson. De ligger i tillegg et stykke foran i løypa, og har gått for et system de kaller Helseplattformen, som favner mer enn Akson: I tillegg til kommunehelsetjenesten og fastleger er også spesialisttjenesten og avtalespesialister med her, og de skal blant annet få en felles journalløsning.

På nettsiden til e-helse.no står det at «Målet er at Akson journal, Helseplattformen i Midt-Norge og sykehus i hele landet skal samhandle på tvers og snakke sammen med andre digitale løsninger i Helse-Norge». 

11.000 ansatte skal endre rutiner på én gang

– Når det trykkes på knappen den 30. april, skal 11.000 ansatte ved St. Olavs hospital plutselig endre på en enorm mengde rutiner. Og de må gjøre det helt likt, alle sammen. Derfor har dette blitt kalt helse-Norges største helseinnovasjonsprosjekt noensinne. Dette må vi forske på, sier Sigmund Østgård Gismervik.

Ved siden av å være konstituert klinikksjef ved Fysikalskmedisin og rehabilitering ved St. Olavs hospital, er han også førsteamanuensis ved NTNU og prosjektleder for et forskningsprosjekt som skal se på både hvordan overgangen til den nye Helseplattformen og den kommende eldrebølgen vil påvirke de ansattes arbeidshverdag og helse.

Forskningsprosjektet har fått navnet STUNTH (St. Olavsundersøkelsen – ny teknologi og helse), og er allerede godt i gang. Alle ansatte er invitert til å være med i prosjektet, og hittil er over 1 100 sykepleiere inkludert i studien.

– Hensikten er å innhente mer solid kunnskap om sammanhenger mellom arbeid og helse hos ansatte i spesialisthelsetjenesten. Spesielt vil det være nyttig å utvikle kunnskap om hvordan man kan forebygge negative effekter for ansatte ved innføring av ny teknologi, sier Gismervik og fortsetter:

– Utfordringer knyttet til innføring av ny teknologi vil vi jo også i framtida ha stadig oftere. Da er det viktig for alle parter, pasientene også, at vi får kunnskap om tiltak som kan bidra til at spesilaisthelsetjenesten er en helsebringende arbeidsplass med høy jobbtrivsel i en hverdag preget av rask digital omstilling.

STUNTH: målinger og spørreskjemaer

Deltakerne i STUNTH kommer først til feltstasjonsmålinger hvor de får påmontert to aktivitetssensorer, en på ryggen og en på låret, som skal brukes i én uke. Sensorene måler personens daglige aktivitet i jobb og fritid, og hvor mye de sover.

I tillegg skal deltakerne registrere sin arbeidstid og opplevelse av arbeidsbelastning, og fylle ut spørreskjemaer om psykisk og fysisk helse.

Alle som blir med, blir invitert til målinger både før og etter innføringen av Helseplattformen. Den siste målingen skal etter planen gjøres høsten 2023, men prosjektet planlegger videre oppfølging med 10–15 års perspektiv.

Forskerne ønsker også å sammenlikne de ulike yrkeskategoriene. Kanskje har endringene andre effekter for sykepleiere enn for leger, for eksempel.

– Vil det bli mer eller mindre av dokumentasjon, stillesitting, dataproblemer, autonomi i arbeidet, og klinisk kontakt med pasienter etter innføringen av Helseplattformen?

– Det er akkurat slike ting vi lurer på. Og hvilke konsekvenser det i så fall vil ha for de ansattes arbeidshverdag, helse, trivsel samt vilje til å jobbe lenger enn tidligste pensjonsalder, sier Gismervik.

Basert på et amerikansk system

Helseplattformen er basert på et system fra en amerikansk leverandør: Epic.

– Dette er veldig mye mer enn bare et journalsystem, det er derfor det kalles en IT-plattform. Siden det er et amerikansk system tilpasset amerikanske forhold, er det en god del som må endres før vi kan bruke det i Norge, sier Gismervik.

Blant annet har ikke amerikanerne person- eller fødselsnummer. Dette har trønderne måttet få inn i systemet i stedet for forsikringsnumre som de bruker i USA.

Danmark har hatt dårlig erfaring av å innføre samme system, under navnet «Sundhedsplatformen». Lege ved Kardiologisk avdeling Sjællands Universitetshospital, Roskilde, Thomas Emil Christensen, uttalte i mai til danske Dagens Medicin at systemet er «beregnet til å sende regninger, ikke til å journalføre».

– I Danmark har vi sett eksempler på at folk slutter i jobbene sine. Noen førtidspensjonerer seg på grunn av Epic. Mens i Helsinki og i Nederland har de hatt større suksess, sier Gismervik.

Han ser på Epic-systemet som en kasse med legoklosser som er byggbart og konfigurerbart i flere retninger, men som er vanskelig å få bra uten gode tegninger på forhånd.

– Helse Midt-Norge og Trondheim kommune har derfor sørget for å ha mange ulike yrkesgrupper med i planleggingen av hvordan systemet burde se ut, sier Gismervik.

– Der har flere sykepleiere også vært med, bekrefter Tone Merete Fjelly.

– Det er jobbet systematisk for at Helseplattformen skal lære av intrernasjonal erfaring med Epic. Jeg har derfor tro på at dette blir en bra løsning for Midt-Norge på sikt, selv om omstillingen i starten kan bli stor, sier Gismervik.

Koronapandemien som stressor og X-faktor

Koronapandemien har allerede sørget for at innføringen av Helseplattformen ble utsatt fra november 2021 til 30. april 2022.

– Å innføre Helseplattformen er et løft og en investering for framtida, men det krever mye tid til opplæring og vil uten tvil oppleves som en stressor for de ansatte. Men at vi skulle få koronapandemien som en stressor på toppen av det igjen var det ingen som kunne forutse, sier Gismervik.

Han mener pandemien blir en X-faktor når de skal planlegge.

– De ansatte ved infeksjonsposten er for eksempel slitne nå. De har strukket seg langt i lang tid, sier han.

Og her er vi fremme ved MEN-et til NSFs tillitsvalgte Tone Merete Fjelly:

Sykepleien snakker med Fjelly like før julaften.

– Tidspunktet for innføring av Helseplattformen med koronapandemien til stede gjør det kritisk. Vi har 400–500 elektive hendelser i underskudd så langt, og det øker så lenge sykehuset er i gul beredskap. Og personalet er allerede veldig slitne. Vi mangler folk. Noen er syke og i karantene og noen står i fare for å få ferien inndratt i julen.

Hun fortsetter:

– Endringen vil ikke gå fullstendig på skinner, vi vet at det vil bli plunder og heft. Og da er jeg redd for at personalet ikke er emosjonelt klare til å brette opp ermene for å lære seg noe nytt, eller at man ikke finner tilstrekkelig tid til opplæring, sier hun.

– Men samtidig koster det kanskje 300 millioner kroner å utsette innføringen av Helseplattformen med et halvt år. Det kan fort gå unna en halv milliard ekstra dersom innføringen drar enda mer ut i tid, opplyser Gismervik.

– Oppstarten skal godkjennes av styret hvor ansattrepresentanter er representert. Der vil det bli vurdert om det er forsvarlig å ta i bruk det nye journalsystemet som planlagt, sier Fjelly.

Vil også fange eldrebølgens virkning

Etter innføringen av Helseplattformen skal forskningen i STUNTH dreie søkelyset mot følgene av den varslede eldrebølgen med oppfølgingsstudier av ansatte som går over de neste 10–15 årene.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå vil Norge i 2030 for første gang ha flere innbyggere over 65 år enn under 20 år. I tillegg til økt belastning på spesialisthelsetjenesten på grunn av flere syke eldre, kan det dermed bli knapphet på kompetent arbeidskraft i spesialisthelsetjenesten.

– I STUNTH ønsker vi også å se på hvordan dette påvirker ansattes helse og arbeidshverdag, og hvordan vi best kan forebygge og ta vare på ansattes helse i situasjonen etter 2030, sier Gismervik.

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom FoU-enheten for helse og arbeid i Midt Norge, Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs hospital og Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU.

Les mer om STUNTH-prosjektet her.

Se film om hva STUNTH går ut på her.