Ønsker seg innspill til helsepersonellkommisjonen

«Dette blir krevende, spennende, utviklende og helt nødvendig! Å bli oppnevnt i en kommisjon av Kongen i statsråd sier litt om alvorlighetsgraden her».

Det skrev en entusiastisk Torbjørn Solberg på sosiale medier før jul, da det var blitt klart at han var en av de 16 som skulle sitte i helsepersonellkommisjonen.

Tidligere blogger

Kun Torbjørn Solberg ble valgt blant flere kandidater Norsk Sykepleierforbund (NSF) foreslo.

Han sitter i NSFs forbundsstyre og er virksomhetsleder for miljøtjenesten i Bodø, hvor de jobber med mennesker med kognitiv svikt og ulike former for funksjonssvikt. Tidligere har han blant annet vært hovedtillitsvalgt i Trondheim kommune, og er muligens kjent for gamle lesere av Sykepleien som en av tidsskriftets tidligere bloggere.

– Krevende, utviklende og nødvendig, ja. Men spennende?

– Det er spennende å gå opp nye mulige måter å jobbe sammen på. Å finne nye samarbeidsområder. Å spørre om vi har rett struktur og rett oppgavedeling i en tid med mangel på folk og ikke nok ressurser, sier han på telefon fra Bodø.

Får ikke diskutere frontfagsmodellen

Mandatet til helsepersonellkommisjonen har sju omfattende kulepunkter som sier hva kommisjonen skal gjøre, og til slutt står det: «Kommisjonen skal ikke drøfte eller komme med forslag knyttet til en videre praktisering av frontfagsmodellen».

Denne tradisjonelle (noen vil si tilårskomne) modellen for lønnsdannelse har blitt kritisert av NSF i sterke ordelag tidligere.

– Hva synes du om å få en slik munnkurv allerede ved start, Solberg?

– Jeg oppfatter det ikke som noen munnkurv, vi i NSF klarer å separere hva vi skal snakke om hvor. Det viktigste blir å være løsningsorientert. Vi skal finne ut hva som forener og hva som skal prioriteres. Så er målet at vi skal gi fagbaserte, praktiske og gjennomførbare råd. Vi håper å komme med en tiltaksliste, sier han.

– En ærlig beskrivelse

– Kommer dere til å nevne lønn i det hele tatt?

– Ja, både lønn, arbeidstid og bærekraftige løsninger. Vi må beskrive en virkelighet som folk utenfor kommisjonen kan kjenne seg igjen i. Det skal være en ærlig beskrivelse av hvordan verden ser ut i dag, der vi bruker rapporter fra arbeidstakere, tillitsvalgte og forskere.

– Hva blir det vanskeligste?

– Å enes om virkelighetsbildet helsetjenesten står i nå. Vi må vekte hva som er viktigst i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Vi kan for eksempel ikke la en eskalering av sykepleiermangelen få utvikle seg ved siden av kommisjonsarbeidet. Der må vi ha en felles forståelse av nåsituasjonen. Det er en utfordring, men vi er i gang.

Vil arbeide mye for å finne felles opplevelse

Sykepleien spør leder av kommisjonen, Gunnar Bovim, om han tror det blir lett eller vanskelig å enes om en felles virkelighetsforståelse av nåsituasjonen. Han er hjemme med omgangssyke, men svarer likevel på e-post:

– Vi kommer til å arbeide mye for å finne en overordnet felles opplevelse av nåsituasjonen og hvordan det kommer til å være i 2040 om ikke landet tar politiske grep.

– Først dreier det seg om hvor stor andel av arbeidsstokken vi kan ha innenfor helse- og omsorgstjenestene og likevel ha bærekraft til å opprettholde en felles, rettighetsbasert tjeneste. Så blir det viktig – innenfor denne rammen – å finne en optimal fordeling av oppgavene mellom ulike yrkesgrupper, skriver Bovim.

Ønsker innspill fra helsepersonell

Foreløpig har kommisjonen hatt et møte digitalt i januar, og planlegger et fysisk møte i februar, hvis regjeringen tillater. Så fortsetter de antakelig med møter en gang i måneden fremover.

– Dette er et verksted der vi starter med en gjennomgang av hvilke forventninger vi har til arbeidet som skal gjøres og hvordan vi tenker oss at mandatet kan gjennomføres. Så må vi kanskje snevre inn etter hvert, sier Solberg.

De har allerede opprettet en nettside hvor de blant annet tar imot innspill fra hvem som helst. Send inn forslag her.

– Intelligent liv langt utenfor Oslo

– Jeg bruker å si at det finnes intelligent liv langt utenfor Oslo, og det finnes garantert også utenfor helsepersonellkommisjonen. Mitt håp er at de NSF-medlemmene som er opptatt av hvordan ting kan gjøres bedre i den virkeligheten de står i, sender inn sine forslag til løsninger.

– Er det noen særlige områder innenfor helsetjenesten dere ønsker innspill på?

– Nei. I første omgang ønsker vi å være skikkelig bredspektret, sier Solberg.

Liten tid å gjøre det på

NOU-en er bestilt til 1. februar neste år. Gunnar Bovim vurderer at tidsrammen er kommisjonens største begrensning.

– Det er mange spørsmål å ta fatt i for dere, så kunsten blir vel å fatte seg i korthet. Har dere noen maksgrense på antall sider i denne NOU-rapporten?

– Vi har ikke satt en maksimalgrense for antall sider nå, men vi er innstilte på å ikke lage en uendelig lang rapport. Det kan nok bety at vi blir mindre konkrete og detaljerte enn mange håper, skriver Bovim.

– Sykepleierne er limet

– Hva håper du NOU-en deres skal huskes for, ti år etter at den kom?

– Vi håper den skal vise at vi ga et godt grunnlag for politiske initiativ for å lage et bærekraftig helse- og omsorgstilbud til befolkningen – i hele landet, skriver Bovim og fortsetter:

– I vårt demokrati må politikerne velge tiltak, men vi håper å brette ut mulighetsrommet, med sine dilemma, fordeler og ulemper.

– Tror du at dere kommer opp med noe nytt, eller blir det de samme løsningene vi har hørt før, Solberg?

– Jeg er jo trønder og såpass optimistisk, at jeg tror vi vil få både kloke og bærekraftige løsninger som ikke har vært realitetsbehandlet før.

Og så legger sykepleieren i ham til:

– Det er viktig å understreke at sykepleiere i dag er limet i norsk helsetjeneste. I alle deler og på tvers. Dette limet må sikre kvalitet og gode helsetjenester landet rundt også i framtida.