fbpx Mener ukrainsk helsepersonell bør få bidra der de kommer Hopp til hovedinnhold

Mener ukrainsk helsepersonell bør få bidra der de kommer

Flere barn var blant flyktningene fra Ukraina som søndag kveld ankom mottaket på Scandic Helsfyr, etter at de ble hentet med buss på grensen mellom Ukraina og Polen.
KVINNER OG BARN: Blant flyktningene som nå ankommer Norge fra Ukraina, er det mange kvinner og barn. Foto: Terje Pedersen/NTB

– Kompetansen til helsepersonell på flukt kan komme til god nytte nå, også rundt om i norske kommuner, mener lege og ekspert på migrasjonshelse, Bernadette N. Kumar.

– Selv om de færreste vil kunne gli rett inn i ordinære jobber i helsevesenet dit de kommer, kan ukrainsk helsepersonell på flukt ha mye å bidra med, ikke minst når det gjelder helsehjelp til andre ukrainske flyktninger.

Det sier Bernadette N. Kumar til Sykepleien.

Kumar er nestleder i det internasjonale forskernettverket Lancet Migration, og sammen med andre medlemmer her sto hun nylig som avsender av et innlegg i det medisinske tidsskriftet The Lancet [pdf].

Selv om alle kriser har visse ting felles, er ingen kriser helt like

Bernadette N. Kumar

Her la nettverksmedlemmene frem råd og innspill til hvordan den ukrainske flyktningkrisen best bør håndteres fra et helseperspektiv.

Bernadette N. Kumar
MIGRASJONSHELSE: Bernadette N. Kumar er nestleder i det internasjonale forskernettverket Lancet Migration. Foto: Frode Hansen / VG / NTB

Ingen like kriser

– Selv om alle kriser har visse ting felles, er ingen kriser helt like, påpeker Kumar overfor Sykepleien.

– Europa har håndtert store flyktningkriser tidligere, og det er en del ting vi vet fra før, som det er nyttig å minne om også denne gangen. Samtidig er det viktig å rette oppmerksomhet mot menneskene som nå er på flukt: Hva kjennetegner dem, deres behov og situasjon?

Det er viktig å komme raskt i gang med å ta vare på dem som trenger det mest, samtidig som man ikke betrakter gruppen som syke

Bernadette N. Kumar

Kumar påpeker at helsesituasjonen i Ukraina i utgangspunktet ikke er altfor forskjellig fra mange andre europeiske land.

– Helsevesenet i landet har fungert relativt bra frem til krigen startet, og kan ikke sammenliknes med for eksempel Syria. Det er viktig å komme raskt i gang med å ta vare på dem som trenger det mest, samtidig som man ikke betrakter gruppen som syke.

Viktig med koordinert innsats

Landene flyktningene nå kommer til, er på vei ut av eller står fortsatt dypt i en pandemi. Helsetjenestene har allerede vært under langvarig press. Dermed mener Kumar det blir ekstra viktig med koordinert innsats, og å utnytte ressurser som finnes blant flyktningene selv.

– Her vil det være en del med helsefaglig bakgrunn. De kan ikke gli rett inn i tilsvarende stillinger og jobber dit de kommer, men vil kunne bruke sin kapasitet og kunnskap til å hjelpe andre flyktninger, sier Kumar.

– Fra før av finnes det dessuten mye helsepersonell med ukrainsk bakgrunn som jobber rundt om i Europa, og deres spesialkompetanse om hjemlandet vil også kunne utnyttes.

Uvaksinerte mindreårige

I Lancet-innlegget tar Kumar og hennes medforfattere blant annet til orde for at helsearbeidere fra Ukraina tillates å jobbe i landene de kommer til, at deres kvalifikasjoner anerkjennes og at de som er under utdanning, gis tilgang til ankomstlandenes utdanningsinstitusjoner.

– Hvilke oppgaver helt konkret ser du for deg at flyktninger med helsefaglig kompetanse kan bidra med?

– Vel, vi vet for eksempel at det for tiden kommer mange mindreårige og samtidig at vaksinasjonsraten er relativt lav blant barn i Ukraina. Det er et område der ukrainske sykepleiere vil kunne bidra rundt om i på helsestasjoner i norske kommuner, i første omgang med å kartlegge hvem som faktisk er vaksinert. Tilfeller av tuberkulose vil også kunne forekomme.

Ukraina er et av svært få europeiske land på Folkehelseinstituttets oversikt over land med høy forekomst av tuberkulose.

– Noen av flyktningene vil nok ha tilgang på helsedokumentasjon og digital journal fra hjemlandet, men langt fra alle. Det blir dermed et stort behov for kartlegging av diagnoser, legemiddelbruk og så videre. Ivaretakelse av psykisk helse vil også være viktig for denne gruppen.

Noen vil trenge umiddelbar hjelp, og ukrainske sykepleiere kan her bidra med triage, tolkning og avklaring av behov

Bernadette N. Kumar

Kumar påpeker videre at det vil komme en del gravide og kvinner med småbarn som kan trenge oppfølging.

– Ukraina har et annet system enn oss for oppfølging av gravide. Noen vil trenge umiddelbar hjelp, og ukrainske sykepleiere kan her bidra med triage, tolkning og avklaring av behov.

Kumar er ansatt som spesialrådgiver ved Folkehelseinstituttet, men understreker at hun i denne sammenhengen uttaler seg som fagperson og medlem av Lancet Migration, ikke på vegne av instituttet.

Les også:

Fagforeninger verden over markerer solidaritet med det ukrainske folk

Ukraina i krig
STØTTE: Fagbevegelsen verden over viser sin støtte tl det ukrainske folk med en Global solidaritetsdag 15. mars. Foto: TASNADI ERIKA/Mostphoto

Tirsdag blir det markering på Youngstorget i Oslo.

Det er International Trade Union Confederation (ITUC) og European Trade Union Confederation (ETUC) som har tatt initiativ til en global solidaritetsdag tirsdag 15. mars.

Sykepleierforbundet er med

Den internasjonal fagbevegelse markerer sin støtte til ukrainere verden over denne dagen. I Norge arrangerer Unio, som Sykepleierforbundet er en del av, LO og YS et arrangement på Youngstorget i Oslo, klokken 16.00. Unio oppfordrer sine medlemmer som har mulighet, til å møte opp.

Det blir holdt appeller og servert borsj, som regnes å være Ukrainas nasjonalrett.

Følg med

Programmet for markeringen er lagt ut på Unios nettsider og oppdateres fortløpende. Så langt er det klart at følgende appellanter vil si noen ord: 

APPELLANTER:

  • Peggy Hessen Følsvik, LO-leder
  • Ragnhild Lied, Unio-leder
  • Erik Kollerud, YS-leder
  • Hoda Imad, sentralstyremedlem AUF
  • Rina Mariann Hansen, byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Oslo kommune
  • Nataliya Yeremeyeva, Den ukrainske forening i Norge
  • Evgeniya Khoroltseva, SmåRådina: for demokrati i Russland

 I tillegg er det klart at Ingebjørg Bratland vil stå for musikalsk innslag.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.