– Minst 650 000 er fortsatt et mål

15. mars ble det stopp i frontfagsforhandlingene.

Da brøt Fellesforbundet med motparten Norsk Industri. Dermed må partene ha hjelp fra Riksmekleren for å komme videre.

– At de bryter sier vel noe om hvor komplisert dette oppgjøret er, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Trenger en stødig hånd

Det er frontfaget, det vil si konkurranseutsatt industri, som forhandler først, og som setter en norm for etterfølgende oppgjør i offentlig sektor.

– Det er usikre tider og vi trenger en stødig hånd med oss, sa Fellesforbundets leder Jørn Eggum etter bruddet ifølge NTB.

Han viste til at arbeidsgiversiden ikke ville imøtekomme deres krav. Det er ikke kjent hva Fellesforbundet har krevd.

Meklingsfrist er 31. mars.

5. og 6. april begynner det

Sykepleiernes lønnsoppgjør i sykehusene starter 5. april. Dagen etter er det oppstart i kommuneoppgjøret.

– Hva betyr dette tidlige bruddet i frontfagsforhandlingene for sykepleierne?

– De har sitt oppgjør, vi har vårt. Men vi følger med, sier NSF-lederen.

– Det vi har hevdet, er at vi vil ha en høyere ramme enn frontfaget.

– Det er innenfor å prioritere enkeltgrupper

Lill Sverresdatter Larsen påpeker at det ikke er uvanlig å bryte forhandlingene på et så tidlig tidspunkt.

– Vi har observert at det har skjedd. Vi er uansett mot at frontfagsmodellen skal brukes som et diktat, og ikke bare en norm. Vi mener det er innenfor modellen å prioritere enkelte grupper, sier Larsen.

Her støtter hun seg på Holden-utvalgets uttalelser: «En troverdig ramme skal verken være gulv eller tak for lønnsveksten, men en norm som andre forhandlingsområder skal forholde seg til.»

Kan bli streik fra 24. mai

5. april og 6. april skal altså NSF via hovedorganisasjonen Unio levere krav til motpartene, henholdsvis Spekter og KS.

Spekter er spesialisthelsetjenestens arbeidsgiverforening. KS er kommunenes arbeidsgiverorganisasjon.

Oppgjørene i staten og i Oslo kommune starter begge 20. april.

Fristen for å bli enige i disse tariffområdene er som vanlig natt til 1. mai. Blir det brudd, går oppgjøret til mekling.

Blir ikke partene enige innen meklingsfristen, blir det streik. Det kan skje tidligst 24. mai.

– 650 000 er et mål innen 2023

Siden det i år er hovedoppgjør, handler det ikke bare om økonomi.

– Men vi har ikke gjort ferdig kravene ennå, sier Larsen, som er forhandlingsleder for Unio Spekter.

– I strategiplanen fra 2020 er NSFs mål minst 650 000 kroner til erfarne spesialsykepleierne?

– Ja, det er et mål innen 2023. Det er klart at vi har en tydelig prioritering av spesialsykepleiere. Men også sykepleiere ellers må ha sitt. Det er stor mangel på begge grupper, sier hun.

– Videreutdanning er også viktig

– 650 000 er minimumet for å mobilisere tilbake de spesialsykepleierne som har gått ut av yrket. Gode ordninger for kompetanseutvikling og videreutdanning er også viktig. Det mener vi arbeidsgiverne bør se.

Og derfor mener NSF at det er behov for en høyere ramme i årets oppgjør.

– Vi må sikre nok sykepleiere nå og fremover. Det samme gjelder for eksempel for helsefagarbeidere, mener Larsen.

– De det er størst mangel på, og som har livsnødvendig kompetanse, må prioriteres.

Jobber for reell streikerett

Det kostet Sykepleierforbundet 45 millioner å streike i fjor. Ifølge generalsekretæren er det nok penger i streikekassen til å streike også i år.

– Men det er mange millioner. Kunne ikke pengene blitt brukt til noe bedre?

– Da er vi tilbake til det med retten til kontradiksjon og reell streikerett. Det har vi snakket om med politikere, arbeidsministre og arbeidsgivere. Og med Helsetilsynet som vurderer forsvarlighet. Vi jobber for en reell streikerett, sier NSF-leder Larsen.

– Stort sett tjener arbeidsgiver på streik

– Var du overrasket over det høye tallet på streikekostnadene?

– Vi vet hva streik koster. Vi vet at det koster for oss, mens arbeidsgiverne stort sett tjener på at det er streik. De det går ut over, kan i verste fall være pasienter og pårørende, og sjelden og aldri arbeidsgiver. Sånn er systemet. Det er absolutt ikke optimalt, sier Lill Sverresdatter Larsen.