Ny rapport: Arbeid med mennesker kan føre til helseskader

Hvorfor er sykefraværet høyere i kvinnedominerte yrker enn i de mannsdominerte?

Unio, NSF og Utdanningsforbundet ga Fafo oppdraget med å finne noen svar. Resultatene ble presentert på frokostseminar i Fafos regi hvor rapporten «Kjønnsperspektiv på arbeidsmiljøutfordringer og HMS-arbeid i kommunal sektor» ble lagt frem.

Hva er psykososialt arbeidsmiljø?

Håkon A. Johannessen forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), sa at årsaken til at Norge henger etter blant andre Sverige og Danmark når det gjelder å systematisere det psykososiale arbeidsmiljøet, kan skyldes at vi ikke helt vet hva vi snakker om.

– Hva er det egentlig? spurte han retorisk.

Det handler om ansattes arbeidssituasjon, altså innholdet i arbeidet og relasjonen til kolleger og mennesker du møter på jobb.

– Å jobbe med mennesker er slitsomt

Norsk sykepleierforbunds nestleder, Silje Naustvik, mener dette er en viktig rapport.

– Det er gjort lite forskning på dette. Rapporten er et godt utgangspunkt for debatt, sier hun.

– Tidligere har sykefraværet i de kvinnedominerte yrkene i kommunal sektor ofte blir forklart med ting som ligger utenfor jobben, eller egenskaper ved kvinnene, sier hun.

Naustvik nevner ansvaret for barn, syke foreldre, holdninger, samvittighet og manglende grensesetting.

– Jeg synes det er interessant at denne rapporten svarer at det er yrkene kvinnene jobber i, som i stor grad er årsaken til sykefraværet. Å jobbe med mennesker er emosjonelt slitsomt, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under grafikken)

Psykososialt arbeidsmiljø er et begrep som trenger konkret innhold

Å være emosjonelt tilgjengelig for andre mennesker, er en stor del av sykepleieres arbeidshverdag. Sykepleiere må også kontrollere egne følelser. Men å forebygge slitasje og mulige helseutfordringer knyttet til slikt arbeid, er vanskelig å sette ord på.

– Psykososialt arbeidsmiljø er et begrep som er vanskelig å forstå, sier Naustvik.

– Det er lite konkret og det kan bety forskjellige ting for forskjellige folk, legger hun til.

På Fafos seminar ble det foreslått å konkretisere innholdet i begrepet. På den måten mener Unio og LO det vil bli enklere både for arbeidsgivere, tillitsvalgte og ansatte å jobbe forebyggende.

Forebygging kan gi stor gevinst

Forskningen Håkon A. Johannessen la frem på seminaret, viser tydelig at et dårlig psykososialt arbeidsmiljø, gjør ansatte syke og fører til økt sykefravær.

– Én fjerdedel av alle tilfeller av moderate til alvorlige nakke- og skuldersmerter, og en tredjedel av alle tilfeller av moderate til alvorlige korsryggsmerter kan knyttes til psykososiale og mekaniske risikofaktorer i arbeidsmiljøet, sa han.

I tillegg kan, ifølge forskeren, om lag 15 prosent av alle sykefraværstilfellene i løpet av et år knyttes til psykososiale risikofaktorer på arbeidsplassen.

Her kan det ifølge Sykepleierforbundets nestleder, være mye å hente.

– Får vi ned sykefraværet, kan vi forløse en stor arbeidskraftreserve, sier Naustvik og legger til:

– Sykepleiere er utsatt for en rekke arbeidsbelastninger, og vi må begynne å snakke om akkumulert belastning. Akkumulert belastning og svakt HMS-arbeid fører også til helserelatert deltid, tidligpensjonering og frafall fra yrket.

Dette kommer i tillegg til det høye sykefraværet.

– En ny Sintef-rapport om sykepleiernes erfaringer med covid-pandemien, viste at tre av fire sykepleiere står i fare for overbelastning og langtidssykefravær. Det er en tydelig sammenheng mellom høyere akkumulert belastning gjennom pandemien og svakt vurdert HMS-arbeid, sier Naustvik.

Forskerne vet mye

Ifølge Stami-forsker Johannessen er det mye forskerne i dag vet om hvilke faktorer som er viktige for å redusere helseskadelige sider ved denne delen av arbeidsmiljøet.

– At forventninger om hvordan jobben skal gjøres er i tråd med ressurser, at ansatte har avklart rolleforståelse og kan styre jobben ut fra egne vurderinger, virker positivt.

Han la frem følgende faktorer som negative for det psykososiale arbeidsmiljøet: 

• Rollekonflikt (motstridende krav eller oppgaver).
• Emosjonell belastning.
• Rolleuklarhet (uklare arbeidsforhold eller forventninger).
• Mobbing og trakassering.
• Vold og trusler.

– Mange sykepleiere kan hake av alle disse boksene. Det gjør dem ekstra utsatt, sier Naustvik.

Men å lage reguleringer for menneskelige relasjoner, er komplisert. Det tydet også svarene i en undersøkelse blant tillitsvalgte i LO på.

– Å sette inn støydempende tiltak, er enkelt. Men å forebygge det psykososiale arbeidsmiljøet når møte mellom mennesker er selve jobben, oppleves vanskelig for de tillitsvalgte, sa Fafo-forsker, Rolf K. Andersen på seminaret.

– Handler om systemet

Silje Naustvik mener det er viktig å få frem at psykososialt arbeidsmiljøarbeid, må settes i system.

– Å møte mennesker i kriser, kan være tøft og man må legge til side egne følelser. Mange opplever dessuten å bli utsatt for trusler, trakassering og vold. Dette er forhold som det må lages systemer for å håndtere. Det kan ikke tas på individnivå, sier hun.

Ledere har ifølge Naustvik en viktig rolle her.

– De må gjøre det naturlig å snakke om belastende situasjoner de ansatte opplever. Så må det legges inn i et system for hvordan det skal håndteres. Det som oppleves som slitsomt kan ikke legges på den enkelte ansatte. Å bli møtt med en holdning som: Dette må du tåle, ellers er kanskje ikke dette yrket for deg, er i hvert fall ingen løsning sier Naustvik.

Et mer konkret og tydelig regelverk ville, ifølge NSF nestlederen, også vært nyttig.

– Dette er spesielt tydelig når det gjelder yrkesskader og yrkessykdommer. Regelverket er ikke tilpasset belastninger og helseskader forårsaket av å jobbe med mennesker.

Hun sier at et yrkesskaderegelverk som ikke omfatter skader og sykdommer som er typiske i kvinnedominerte yrker, gir heller ikke økonomiske insentiver til å jobbe godt med risikofaktorene som faktisk fører til sykdom og uhelse.