Ny rapport: Finansieringsordningen for høyere utdanning har «uheldige sider»

I dag, 17. mars, la det regjeringsoppnevnte utvalget som har sett på finansieringssystemet av høyskoler og universiteter, frem sin rapport.

Svakheter i dagens system

– Måten universiteter og høyskoler finansieres på i dag har en del uheldige sider. Mange og detaljerte finansieringsindikatorer gjør at virksomhetene lett blir veldig tilpasset systemet, og dermed bruker for mye tid og krefter på det som premieres, sier utvalgsleder Siri Hatlen i en pressemelding.

Hun sa videre at dagens indikatorer langt på vei har utspilt sin rolle og har først og fremst en symbolsk virkning.

– Utvalget anbefaler å styre mer i det store der utviklingsavtalene gis en sentral rolle og derigjennom styrke mangfoldet, forenkle systemet og redusere byråkratiet, sier Hatlen.

Nå sendes rapporten ut på høring.

Vil fra E til C

NSF Students leder, Edel Marlèn Taraldsen, var til stede da utvalget leverte rapporten til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

Finansieringssystemet består i dag av bokstav-kategorier som går fra A, som er høyest, til F, som er lavest. Sykepleierutdanningen er plassert i kategori E. NSF Student har i flere år forsøkt å bli flyttet til kategori C. Det vil bety 52 600 kroner ekstra per student til utdanningsinstitusjonene.

– Har dere fått gjennomslag for dette?

– Rapporten går ikke inn i den enkelte utdannings plassering i dagens kategorier. Slik jeg har forstått det, foreslås det å redusere kategoriene. For oss handler det ikke så mye om hvilken bestemt kategori vi tilhører til slutt, for faktumet er det samme – det trengs økt finansiering for å utdanne gode sykepleiere som ivaretar samfunnets behov, sier Taraldsen til Sykepleien.

Selv om studentlederen så langt ikke har fått lest rapporten, mener hun det kom flere positive signaler fra utvalgets leder i dag. Blant annet foreslår utvalget en tydelig sentral styring, samtidig som autonomien til utdanningsinstitusjonene skal ivaretas.

Vil ha sentral styring

– Vi ønsker også en overordnet sentral styring. Sammen med en reduksjon i antall kategorier, mener vi det vil føre til god og fornuftig intern fordeling av midlene som tildeles, sier Taraldsen.

Studentlederen sier hun for så vidt har tiltro til at utdanningsinstitusjonene klarer å prioritere sine midler fornuftig.

– Men vi stiller oss samtidig skeptiske til at det per i dag ikke gis innblikk i den interne fordelingen, og hvorvidt den kunne vært lagt opp på en mer fornuftig og samfunnstjenlig måte, sier hun.

Mer sentral styring

En annen ting Taraldsen trekker frem som positivt, er at utvalget mener det må bli mer sentral styring.

– I dag vet vi ikke om utdanningene bruker de pengene de får inn per student i en kategori på den faktiske utdanningen. Det ønsker vi å få oversikt over ved at utdanningsinstitusjonen må rapportere inn pengebruken sentralt.

– Hvorfor er dette viktig?

– Fordi vi vet det er store sprik i de 36 sykepleierutdanningene som tilbys i dag. En oversikt over hvordan institusjonene bruker midlene de får tildelt, vil potensielt kunne gi en pekepinn på hvorfor forskjellene oppstår, sier Taraldsen.