fbpx Dekker opp med egne sykepleiere i sommer Hopp til hovedinnhold

Dekker opp med egne sykepleiere i sommer

bildet viser Hvaal og Krogen
LEDERSATSING: Da Heidi Smestad Hvaal (til venstre) ble avdelingsleder i fjor, fikk hun raskt selskap av assisterende avdelingsleder Christine Lie Krogen. Det er en fordel å være to, mener de. (Foto: Eivor Hofstad)

Sykehjemmet i Hvittingfoss slet med å få nok sykepleiere. Etter at de la om turnusen, har de fått så god sykepleierdekning at de klarer seg uten vikarbyrå i sommer.

Et sykehjem som dekker opp sommervaktene med kun egne sykepleiere, er ikke hverdagskost. Sykepleien drar derfor til Hvittingfoss bo- og behandlingssenter i Kongsberg kommune for å høre hvordan de klarer det.

Den lave sykehjemsbygningen bretter seg ut i ulike vinkler langs en åsside over elva Lågen.

Inne er det frokost på gang. Men på et kontor med døra åpen finner vi avdelingsleder Heidi Smestad Hvaal.

– Vi har ikke lyst å bruke vikarbyrå, og vi utfordres til å klare oss uten. Egne fast ansatte sykepleiere gir også helt klart en bedre kvalitet og kontinuitet på tjenestene vi leverer, sier hun.

Ny ledelse

I mange år merket sykehjemmet sykepleiermangelen som alle andre. De slet med å få besatt de ledige sykepleierstillingene som skulle ta seg av pasientene i bygda med drøyt 1000 innbyggere.

Men i april i fjor fikk de ny leder.

Hvaal hadde jobbet 17 år på sykehjemsgulvet som sykepleier og hadde også vært fagsykepleier og hovedtillitsvalgt før hun påtok seg avdelingslederjobben. Hun bestemte seg raskt for å gjøre noe med turnusen.

Lederen før Hvaal var alene, men da Hvaal tok over, var det allerede budsjettert med at hun kunne få en makker. Hun intervjuet blant annet en sykepleier som hadde jobbet flere år på sykehjemmet, og som hun selv hadde vært veileder for da vedkommende var student. I august i fjor kom dermed Christine Lie Krogen inn som assisterende avdelingsleder.

Sammen leder de rundt 40 ansatte og en håndfull assistenter i vikariater.

Bildet viser avdelingsleder med kalenderplan
KALENDERPLAN: Selv om turnusen er lagt for et år, må den justeres ukentlig og sjekkes daglig. Det er avdelingsleders jobb. (Foto: Eivor Hofstad)

Frivillige langvakter hver sjette helg

I nært samarbeid med de ansatte gikk de over til kalenderplan (årsplan) og la om turnusen, slik at de som ønsket det, jobber hver sjette helg. Da må de jobbe langvakter på 13,5 timer, men det er altså frivillig.

– Vi kan enkelt gjøre om turnusen hvis noen ønsker å jobbe vanlige vakter hver tredje helg i stedet, men foreløpig har alle valgt langvaktene, opplyser Hvaal.

Ryktet må ha gått, for i dag har de kun en vakant sykepleierstilling på natt.

– Per i dag har vi seks sykepleiere på dag og kveld, og fra høsten blir det sju, så jeg vil si vi har god sykepleierdekning til de 28 pasientene, sier Hvaal.

– Hvordan har dere klart å få grunnbemanningen så god?

– Det må være en god utlysningstekst, slår Hvaal fast.

– Hva skriver dere der?

– Vi snakker om hva vi er gode på, og hva vi vil satse på. Vi ønsker god fagutvikling og at det skal være gøy å jobbe her.

bildet viser Hvaal og Krogen
GODT BEMANNET: Med to ledere og sju sykepleierstillinger på dag og kveld fra høsten, er håpet at det skal være godt å være en av både de 28 pasientene og de 40 ansatte på Hvittingfoss bo- og behandlingssenter. Hvaal (til venstre) og Krogen er i hvert fall enige om at de trives særdeles godt. (Foto: Eivor Hofstad)

– Vi driver nærledelse og er tett på

Hvaal forteller at de stort sett har hentet inn eksterne sykepleiere, både fra Viken og Vestfold/Telemark som de ligger rett på grensen til. Men sykepleierne har også kommet langveis fra, for eksempel fra Trøndelag.

På ett år har Hvaal ansatt fem nye sykepleiere og fire helsefagarbeidere.

– Og så er vi bevisste på ikke å slippe dem når de først er ansatt.

– Hva gjør dere for å beholde dem?

– Både Christine og jeg har vært sykepleiere her tidligere og er nok gode på å se de ansatte. Vi er opptatt av at det skal være et godt fagmiljø. Legen som vi har her, er også veldig interessert i geriatri, så det er en kombinasjon av mange ting, ikke minst et veldig godt arbeidsmiljø.

– Driver du en spesiell type ledelse som gjør at dere får det så bra til?

– Vi er kreative. Vi får mye tillit fra de ansatte, og vi har tillit til dem. Vi vet når strikken er tøyd siden vi driver nærledelse og er så tett på hele tida, både på morgenen, på midt-møtene og ved vaktskiftene. Så vi fanger opp hva som skjer. Vi kan også trå inn og veilede hvis det skulle være nødvendig. Og døra mi står stort sett på gløtt.

– Da det var høyt sykefravær under koronaen, jobbet jeg som sykepleier mens Heidi satt smitta hjemme og fiksa papirarbeidet, forteller Christine Lie Krogen.

«Hva er vi gode på?»

På vaktrommet, rett overfor en hylle med livsnødvendig stæsj som briller, en kakespade og håndkrem, henger det en tavle med tre spørsmål: «Hva er vi gode på?», «hva setter du pris på ved en kollega?» og «hva har vi fått til i dag?». Under hvert spørsmål kryr det av post-it-lapper.

«Snakket med en spl som vil jobbe hos oss», står det i venstre hjørne rett ovenfor «opplæring i blæreskanning».

– Det gjelder å huske på og minne hverandre om hva vi får til, forklarer Hvaal.

Den som snakket med sykepleieren som vil begynne å jobbe hos dem, var muligens assisterende avdelingsleder Krogen, som hørte rykter om at hennes nyinnflyttede nabo er sykepleier.

– Da måtte jeg bare besøke henne og fortelle om at vi jobber kun hver sjette helg og har et veldig godt arbeidsmiljø. Hun jobbet i Oslo og har takket ja til å begynne hos oss i stedet, sier hun.

Bildet viser tavle med lapper
HVA HAR VI FÅTT TIL I DAG: Klokka er bare litt over ti, men tavla bugner allerede med lapper. Muligens fordi noen har glemt å tømme den.

Lavere bemanning i ferien

Grunnen til at sykehjemmet klarer å dekke opp sykepleiervaktene i sommer uten å leie inn vikarer, er også at de går ned på bemanningen i ferien. Til vanlig har de tre sykepleiere på dag og to på kveld, mens i ferien blir det entilto på dag og en på kveld.

– Det er fremdeles en sykepleierdekning som er forsvarlig, sier hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Kongsberg kommune, Eirin Storaker Tandberg.

Hun synes det er veldig gøy å se hva de har fått til på Hvittingfoss, særlig siden hun merker at mange sykehjem må bruke vikarbyrå i år på grunn av sykepleiermangelen.

bildet viser hovedtillitsvalgt Eirin Storaker Tandberg
GODKJENT: Hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Kongsberg kommune, Eirin Storaker Tandberg, har vært med å godkjenne turnusen hos Hvittingfoss bo- og behandlingssenter. (Foto: privat)

Egen sommeravtale med ekstra kompensasjon

– De har jobbet veldig godt med å bygge en avdeling som har en sterk vi-følelse, både for dem som jobber der og dem som bor der. Og så leverer de på det de lover i stillingsannonsen. Det er klart at det alltid er travle og krevende perioder, men det de sier de vil være, jobber de målretta for å få til. Det var nok både viktig og riktig å våge å gjøre noe med arbeidstidsordningen, mener Tandberg og legger til:

– Når de ansatte jobber bare hver sjette helg, blir de mer villige til å trø til med ekstra helgejobbing i feriene. Det hjelper også at Kongsberg kommune har en egen sommeravtale som gir kompensasjon dersom de flytter en vakt i uka til en helgevakt.

bildet viser Hvaal og Krogen
NYTER DET: – Jeg leste nettopp om en sykehjemsleder i Mo i Rana som måtte brette opp ermene og jobbe på gulvet fordi de manglet sykepleiere. Jeg tror ikke vi vet hvor heldige vi er. Det er bare å nyte det, for vi vet ikke hvor lenge det vil vare, sier Heidi Smestad Hvaal (til venstre). Christine Lie Krogen har trua. (Foto: Eivor Hofstad)

Robust sykepleierdekning og kalenderplan

Tandberg tror mye av suksessen også skyldes at de har en robust sykepleierdekning hele året.

– Det gjør at de håndterer den daglige driften med tilhørende fravær. Dessuten er det hele veldig godt planlagt gjennom kalenderplan, altså at man planlegger turnusen for et helt år.

– Anbefaler du kalenderplan?

– Det er et godt arbeidsverktøy. Men det krever kunnskap om arbeidstid og god involvering av de ansatte.

Økonomisk balanse

– Dere sparer vel litt penger på ikke å bruke vikarbyrå, Hvaal?

– Vi sparer ikke penger, men unngår et merforbruk utover budsjett. For første gang på mange år kan vi nå vise til økonomisk balanse, sier avdelingslederen.

Hun har hørt at det kan koste opptil 100 000 kroner for en sykepleier fra et vikarbyrå i måneden. Det blir fort 600 000 på et halvt år.

– Handler om to ting

Også NSFs fylkesleder i Viken, Linda Lavik, er full av lovord om hva de har fått til ved Hvittingfoss bo- og behandlingssenter:

– Jeg er så glad for at noen får til å rekruttere sykepleiere! Det handler om to ting. For det første: Jobbing hver sjette helg så mange sykepleiere blir positive til å trå til litt ekstra når det gjelder.

– Og god ledelse. Heidi har bygd opp et faglig miljø som merkes når man er der. Jeg er pårørende til en pasient der og har opplevd den gode omsorgen og hvor godt det er å være der, sier Lavik.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.