Ny Ukom-rapport: Spesialisering i sykehusene – en gordisk knute
Spesialiserte tjeneste er bra, men hvordan sørge for at pasienter med uavklarte diagnoser ikke blir kasteballer mellom spesialister?
Spesialisthelsetjenesten er blitt så spesialisert at det truer tryggheten til pasientene, ifølge er fersk rapport fra Statens undersøkelseskommisjon for helsetjenesten (Ukom).
– På den ene siden er spesialisering av utredning og behandling en ønsket utvikling. På den andre siden fører dette til at fagspesialistene mister blikket for helhet. Det kan true pasientsikkerheten når pasienter blir innlagt med uavklart diagnose, sier Ukoms direktør Pål Iden til Sykepleien.
Rapporten «Spesialiseringens pris – samhandling ved uavklarte tilstander» blir lagt frem i dag, 16. juni.
Historien om «Jan» – en typisk historie
Ukom fikk inn et varsel fra pårørende til en mann i begynnelsen av 70-årene som døde av kreft etter et halvt år inn og ut av sykehus. Først en uke før han døde, fikk han diagnosen kreft. Ukom har i sin rapport valgt å kalle pasienten for «Jan». (Les hele historien om Jan nederst i saken.)
– Er dette en typisk historie?
– Ja. Alle sykehus og fagfolk som vi har presentert Jans historie for, sier at dette kunne skjedd hos dem. Pasienthistorien om Jan danner bakteppet for rapporten vi nå legger frem, sier Iden.
Les også: Redaktør Anne Hafstad: – Det må bli slutt på at pasienter er kasteballer
(Saken fortsetter under tidslinjen)
– Gordisk knute
– Hvorfor valgte dere dette temaet?
– Stadig mer spesialisering gjør det vanskelig for spesialistene å se helheten. Pasienter blir kasteballer mellom forskjellige spesialavdelinger hvor de kanskje ikke hører hjemme. Det skaper utrygghet hos pasientene og uklare ansvarsforhold mellom spesialistene. I sum kan det da true pasientsikkerheten og forsinke diagnose når samhandling mellom og på tvers av avdelinger og spesialiteter ikke fungerer, sier Iden.
Spesialisering og samhandling er et velkjent problem og har blitt diskutert i mange år allerede.
– I England kaller de det for «the wicked problem» – eller en gordisk knute. Det er komplekst og vanskelig å finne en god løsning på. Samtidig vet vi at utfordringene rundt dette bare vil øke i årene fremover, sier Iden.
God klinisk ledelse må til
– Går det an å løse det?
– Mye handler om klinisk ledelse og organisering. Avdelingene og fagfolkene som jobber der, må kommunisere godt på tvers av spesialiteter. De må ta et felles ansvar for pasienter som kommer inn på sykehuset, sier Iden.
Han mener pakkeforløpene som er innført, er en god modell.
– Den har vist seg å fungere godt. Det finnes også et diagnostisk pakkeforløp for uavklarte pasienter hvor det er mistanke om kreft som skal utredes. Problemet er at sykehusene sjelden inkluderer inneliggende pasienter i et slikt forløp, men i stor grad kun de som henvises til et slikt pakkeforløp utenfra. Det kan fikses, sier han.
Kontaktlegeordningen – falsk trygghet
Et annet problem er innføringen av kontaktlege, ifølge Ukom-rapporten.
– Det er gjort et vedtak på at pasienter som er til utredning skal få en kontaktlege nettopp for å trygge pasientene og at noen har et helhetsbilde. I virkeligheten viser det seg at få pasienter får en kontaktlege, og at det fungerer dårlig. Det sier også alle de som vi har intervjuet. De har liten tro på ordningen fordi den fungerer dårlig i den kliniske hverdagen.
– Er det alvorlig?
– Det er alvorlig i den forstand at myndighetene med sitt vedtak kan tro de har løst en utfordring, men som er like levende ute i virkeligheten. Vi kommer til å anbefale departementet å se nærmere på dette. Vedtaket som var ment å skape trygghet for pasientene, er i realiteten per i dag falsk trygghet, sier han.
– Også sykepleierne må løfte blikket
– Er problemstillingen om spesialisering like aktuelt for sykepleierne?
– Ja. Det er de som står for pleien på de forskjellige avdelingene. Og de har nær kontakt med pasienter som hører til avdelingen, også pasienter som ikke er avklart og deres pårørende. Det er derfor viktig at også de løfter blikket. Utredning og diagnosesettingen må sees på som et teamarbeid, sier Iden.
Iden håper rapporten leses av alle kliniske ledere på sykehus, men også av helsemyndigheter og politikere.
– Det finnes forsøk på å løse dette internt på noen sykehus. Men skal dette løses nasjonalt, må vi ha en tjenestedesign som er nokså lik for alle. Det betyr at beslutningstakere må ta grep slik at det implementeres gode løsninger på tvers av sykehusene, sier han.
Relatert
Meldesystemene til Ukom og Helsetilsynet skal gjennomgås
Ingvild Kjerkol har nedsatt en rekke utvalg etter at hun tok over som helsemi
Mest lest
0 Kommentarer