fbpx Aavitsland: – Å stenge skolene under pandemien var en tabbe Hopp til hovedinnhold

Aavitsland: – Å stenge skolene under pandemien var en tabbe

Preben Aavitsland i Kristiansand

Ifølge FHI-overlege Preben Aavitsland var koronastengingen av skolene en tabbe. Helsesykepleierleder Ann Karin Swang mener helsemyndighetenes krisehåndtering var utydelig.

– Det å stenge skolene var en tabbe og skulle ikke vært gjort. Det var ikke nødvendig, sier Aavitsland til NRK.

Han sier at det bidro til å skape et inntrykk av at koronaviruset var farlig for barn.

– Det er veldig få barn som er blitt alvorlig syke av viruset, understreker overlegen.

– Visste det var stor uenighet

Lederen i Landsgruppen av helsesykepleiere, Ann Karin Swang, sier til Sykepleien at hun ikke er overrasket over det som nå kommer frem.

– Vi visste godt at det var stor uenighet mellom helsemyndighetene om å stenge ned skolene, sier Swang.

Store konsekvenser

Aavitsland påpeker at Folkehelseinstituttet (FHI) stort sett var imot stenging av skolene under det meste av pandemien, og sier det var en kamp fra FHIs side for at det ikke skulle skje.

Han sier flere kommuner og Helsedirektoratet var mer ivrige for stenging av skolene. Konsekvensene har vært store, ifølge overlegen.

– Flere steder i verden har det vært lav terskel for å stenge skolene. Det vi ser nå, er at barn ned i to- til treårsalderen går med munnbind, eller skal bli vaksinert, sier Aavitsland.

– I FHI har vi hele tiden ment at de som rammes minst, ikke burde lide mest, sier han videre.

– Dårlig nasjonal styring og ledelse

Ann Karin Swang

Ann Karin Swang mener myndighetene sentralt var for utydelige i sin krisehåndtering.

– Når myndighetene går til det skrittet og stenger ned på grunn av fare for liv og helse, når er det da trygt å åpne opp? Vi som helsepersonell trenger faglig gode begrunnelser for hvorfor det ble akseptabelt å åpne opp både skoler og samfunnet når smittetrykket var langt høyere enn da de først stengte ned, sier Swang.

–Den største utfordringen med å stenge ned på grunn av fare for liv og helse er å vite når det er trygt å åpne opp igjen. Det ble utfordrende å kommunisere faglig gode begrunnelser til befolkningen for hvorfor det ble akseptabelt å åpne opp både skoler og barnehager og samfunnet ellers når smittetrykket var langt høyere enn da de først stengte ned, sier Swang.

Laget lokale regler

Uten tydelig og god nasjonal informasjon og ledelse ble resultatet ifølge helsesykepleierlederen at kommunene laget egne lokale regler, med mange urasjonelle tiltak.

– Det ble konkurranse i å være flinkest i klassen i nedstenging … Det ble beviset på at «vi tar smittevern på alvor», uten at nedstengingen var faglig begrunnet. Sånn fikk de holde på uten at myndighetene grep inn.

– Hva tenker du om det?

– At kommunenes selvråderett er for sterk. Vi savnet tydelige føringer for hva som var trygt å gjøre. Her ble det stor forskjell på de kommunene og tjenestene som klarte å finne nye, gode måter å fortsette å gjøre jobben på, og de kommunene som «gjemte seg» hjemme i frykt for pandemien. Det førte til at tilbudet, særlig til barn og unge, ble veldig forskjellig fra kommune til kommune.

– Nedstengingen av lavterskeltilbud til barn og unge har hatt stor negativ innvirkning på barn og unges psykiske helse. Dette bør myndighetene ta til seg og ha en plan for ved neste pandemi, sier hun.

Pandemikortet

– Hva tenker du på når du snakker om urasjonelle tiltak?

– Å omdisponere helsesykepleierne var en kjempetabbe. Det hadde vært betimelig om helsemyndighetene også kunne gå ut og si det høyt, sier Swang.

Hun legger til at helsesykepleierne er gode på smittevern og smittesporing.

– At vi ble satt til å lede smittesporingsarbeidet, er greit. Problemet er at helsesykepleierne ble satt inn på sykehjem og som fotsoldater for å tette huller der kommunene manglet folk. Det er ikke greit, sier hun og legger til:

– En del kommuner dro pandemikortet for det det var verdt. Også i situasjoner som ikke hadde noe med pandemien å gjøre, men med det faktum at helsetjenesten før pandemien var for dårlig bemannet.

Var nødvendig

Assisterende direktør Espen Nakstad i Helsedirektoratet avviser kritikken. Han holder fast ved at det var nødvendig å stenge skolene for å redusere smittespredningen.

– Jeg tror de fleste er enige i at hvis målet var å få kontroll på pandemien og begrense smitten raskt, så er nedstenging et effektivt tiltak, sier han til NRK.

– Det er rett og slett fordi det tar ned mobiliteten til alle i samfunnet, legger han til.

– Vært skeptiske hele tiden

Swang sier til Sykepleien at hun har forståelse for at det de første dagene ble stengt ned.

– Situasjonen var uoversiktlig. Jeg skjønner man ville være føre var. Det var greit de første dagene og ukene, men ikke over to år. Det er ikke greit, sier hun og legger til:

– Helsesykepleierne har hele tiden vært skeptiske til at skolene skulle stenge over tid. Konsekvensene av dette vil vi se tydeligere i årene som kommer.

– Pandemien påvirker også den psykiske helsen 

Espen Gade Rolland er faggruppeleder for sykepleiere som jobber innen psykisk helse og rus. Han er tydelig på at en pandemi ikke kun innebærer en risiko for den fysiske helsen.

Koordinator i Sentralt fagforum i NSF, ansvarsområde for psykisk helse og rus

– Den har også betydelige psykososiale konsekvenser for befolkningen, og spesielt sårbare er barn og unge, sier han. 

Rolland mener nedstengingen er en viktig årsak til den store økningen i henvisninger av barn og unge til BUP.

– Den kan med stor sannsynlighet tilskrives det at skolene stengte og barn og unge mistet sine sosiale arenaer som skole og fritidsaktiviteter, sier Rolland.

Han viser også til en rapport som Undersøkelseskommisjonen for helsetjenesten (Ukom) la frem tidligere i år. 

– Nedprioriterte lavterskeltilbud

I tillegg til stengte skoler og fritidstilbud ble både helsesykepleiere og spesialsykepleiere innen psykisk helse og rus omdisponert.

– Tilgjengeligheten til lavterskeltilbud og forebyggende helsetjenester ble dermed nedprioritert i samme periode, sier Rolland.

– Hjelpebehov kan ikke settes på vent

Rolland mener at det at pandemien og myndighetenes håndtering har hatt en stor innvirkning på barn og unges psykiske helse, ikke bør komme som en overraskelse, verken på fagpersoner eller på myndighetene.

– Det er både godt beskrevet og varslet gjennom pandemien. Hvilke konsekvenser dette får for barn og unge på lang sikt, gjenstår å se, sier han.

Politikere sier de prioriterer psykisk helse.

– Likevel opplever verken de unge eller fagfolkene at en slik prioritering skjer. En opptrappingsplan innen psykisk helse er varslet fra regjeringen, men barn og unge og deres hjelpebehov kan ikke settes på vent til planen er klar, sier han.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse