Sivilombudet reagerer på manglende kontroll av beltelegging
Kontrollkommisjonene i psykisk helsevern fører ikke god nok kontroll over bruk av beltelegging, slår Sivilombudet fast.
– Våre funn viser at det er svakheter i kontrollen av disse inngripende tvangstiltakene, og svikt i hvordan pasienters rettssikkerhet ivaretas. Det er alvorlig, sier sivilombud Hanne Harlem i en pressemelding.
Kontrollkommisjonene skal føre kontroll over hvordan psykiatrien bruker belter til å spenne fast pasienter.
Sivilombudet har nå gjennomført en omfattende undersøkelse av deres praksis, gjennom å gå gjennom alle de 59 sakene som kontrollkommisjonene behandlet i 2021.
Ikke klart om det er aller siste utvei
– Undersøkelsen viser systematiske svakheter og risiko for at kontrollkommisjonene ikke oppdager ulovlig bruk av belter, skriver Sivilombudet i en pressemelding.
De har blant annet funnet ut at det er mangler i selve vedtakene, og det kommer heller ikke tydelig frem at beltelegging er benyttet som aller siste utvei.
– I om lag halvparten av sakene kan vi dessuten ikke se at tvangen har vært vurdert som «uomgjengelig nødvendig» gjennom hele perioden en pasient er spent fast i belter. Dette er mangler som gir risiko for krenkelser av pasientene, og for brudd på deres menneskerettigheter, sier Harlem.
Lite rettspraksis
Hvert år opplever minst tusen pasienter å bli beltelagt i Norge, slik at de er festet til senga og/eller ikke har mulighet til å bruke armer og bein. Noen opplever det gjentatte ganger. Det kommer svært få klager på bruken av belter til Sivilombudet, og det er lite rettspraksis på feltet.
Internasjonal rettspraksis viser samtidig at beltelegging, særlig langvarig, gir risiko for brudd på forbudet mot umenneskelig eller nedverdigende behandling, skriver Sivilombudet.
Les også – Vi fjernet beltesengen
– Et nødvendig blikk
– Undersøkelsen viser at det er nødvendig å ha myndighetenes blikk på tjenestene våre, sier Espen Gade Rolland.
Han er leder i faggruppen for sykepleiere innen psykisk helse og rus
– Sivilombudet påpeker at det er stor variasjon i hvordan kontrollkommisjonene kontrollerer vedtakene og hvordan de gir tilbakemelding til klinikken.
– Tilfeldig hvilket fagpersonell som jobber tettest på pasientene
– Vi vet at kompetanse og riktig personell forebygger tvang. Samtidig virker det tilfeldig hvilket fagpersonell som jobber tettest på pasientene. Det er for eksempel en stor andel ufaglærte, sier Rolland.
Han viser til at når det er fravær blant sykepleiere, leies det ofte inn personell som ikke har helseutdanning.
Ledes av jurist
– Hvordan oppfatter sykepleierne i klinikk kontrollkommisjonene generelt, tror du?
– Det er nok varierende, sier faggruppelederen.
– De mange kommisjonene er også veldig forskjellige?
– Det er de. Men det er lovforankret hvordan de skal jobbe. De skal blant annet være uavhengige og ledes av en jurist, sier Espen Gade Rolland.
Kontrollkommisjonene, Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet har fått anbefalinger som følge av rapporten fra Sivilombudet.
0 Kommentarer