fbpx Fafo-rapport: Oppgavedeling uten profesjonskamp Hopp til hovedinnhold

Fafo-rapport: Oppgavedeling uten profesjonskamp

Bildet viser seniorforsker Leif Moland (t.v.) , Delta-leder Trond Ellefsen og forsker Ketil Bråthen i Deltas TV-studio i forbindelse med presentasjonen av Fafo-rapporten om oppgavedeling.

Oppgavedeling kan sørge for at ansatte uten formell helsefaglig kompetanse får en legitim plass i personalgruppen, ifølge Fafo-forskerne Ketil Bråthen og Leif E. Moland.

I dag holdt Delta frokostmøte i forbindelse med lansering av en Fafo-rapport om oppgavedeling som arbeidstakerorganisasjonen har bestilt.

Caser og litteraturgjennomgang

Rapporten ser først og fremst på hvilke oppgaver portører, helsesekretærer og helsefagarbeidere kan overta fra blant annet sykepleiere.

– Vi har gjennomgått litteratur, samt gjennomført tre casestudier, sa Fafo-forskerne Ketil Bråthen og Leif E. Moland da de la frem rapporten.

Det er to hovedspørsmål forskerne har prøvd å svare på:

  1. Hvordan kan ansatte med ulik kompetanse brukes bedre og mer hensiktsmessig enn i dag?
  2.  Hva hemmer og fremmer god oppgavedeling mellom de tre utvalgte yrkesgruppene og andre yrkesgrupper med overlappende eller tangerende arbeidsoppgaver?

Oppgavedeling er blitt vanlig

De to forskerne var tydelige på at oppgavedeling er blitt ganske vanlig i sektoren – både i kommuner og i sykehus.

– Særlig gjelder dette oppgaver som overføres fra sykepleiere og andre yrkesgrupper med treårig høyskoleutdanning til yrkesgrupper med fagutdanning, men også til ansatte uten formell helsefaglig utdanning, oppsummerte Bråthen.

– Vi ser også at det er lite profesjonskamp slik vi så på 90-tallet. Det virker som om det er en nokså pragmatisk tilnærming hvor alle jobber sammen for å finne løsninger, sa Moland.

Får utføre mer kompetansekrevende oppgaver

Forskernes funn viser at oppgavedeling fører til at ansatte med helsefaglig utdanning bruker mer tid på å gjøre oppgaver de er utdannet til.

– Det innebærer samtidig at de bruker mindre tid på oppgaver som ikke krever deres kompetanse, sa Moland.

– I caseundersøkelsen har vi flere ganger kommet over utsagn om at en yrkesgruppe som helsefagarbeidere eller helsesekretærer har begynt å gjøre oppgaver som ligger til deres utdanning, men som tidligere vanligvis har vært utført av for eksempel sykepleiere, sa Bråthen.

Dette har medført at yrkesgruppen heller ikke har fått trening i å gjøre disse oppgavene, som er i «øvre del» av utdanningen deres. 

– Som regel begrunnes dette med tradisjon – «slik har vi alltid gjort det», sa Bråthen.

Rett kompetanse til riktig oppgave

Flere informanter som forskerne snakket med, pekte på utfordringer i tjenestene med at mange arbeider deltid, vakanser og rekruttering. En høy andel ansatte uten formell helsefaglig kompetanse, pekes også på som en utfordring.

I rapporten skriver forskerne at oppgavedeling kan sørge for at ansatte uten formell helsefaglig kompetanse får en legitim plass i personalgruppen.

– Helsepersonell med ulike utdanninger bør ikke bruker mye ressurser på å utføre oppgaver som kolleger med lavere utdanningsnivå med fordel kunne ha gjort, sa Moland.

– Begynn alltid nedenfra

Begge forskerne var tydelige på at skal man lykkes, er det avgjørende at de ansatte blir tatt med.

– Begynn alltid nederst på stigen og jobb oppover. Ikke én gang, men hver gang noe skal endres. Medarbeiderdrevet innovasjon er et lovord, sa forskerne da de la frem sine funn.

De trakk spesielt frem et eksempel fra Bodø.

– I Bodø ser det ut til at de gjennom arbeidet med ny oppgavedeling har lykkes i å involvere og engasjere de ansatte gjennom å arbeide praktisk og oppgavenært, sa Moland.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse