Barn av sykepleiere frarøves morsmelk

Barn av sykepleiere får ikke alltid den morsmelken som er anbefalt, skal vi tro e-postene Sykepleien har fått, etter at vi skrev om rettighetene til ammende, og ba om tilbakemeldinger på hvordan ammefri praktiseres der ute.

Vi fikk 18 e-poster fra sykepleiere i hele landet. 11 av dem jobber på sykehus, 7 er kommunalt ansatte.

De aller fleste ber om å få være anonyme. De ønsker ikke å bli mer upopulære enn de allerede føler seg fordi de har bedt om ammefri, men samtlige takker for at Sykepleien belyser saken.

Ammefri i teorien, men det skjer ikke i praksis

17 av de 18 beskriver hvordan både arbeidsmiljøloven og avtaler med Norsk Sykepleierforbund (NSF) om betalt ammefri brytes på arbeidsplassen deres.

Mange har ledere som støtter at de skal få ammefri i teorien, men så skjer det ikke i praksis fordi lederen ikke tilrettelegger. Bemanningen er for dårlig, og det blir ikke leid inn ekstra personale.

To av de 17 fikk ammefri selv, men forteller om kolleger som sliter med å få det de har krav på. Den ene av dem lot være å søke ammefri da barnet var over et år, fordi hun visste det ville by på problemer å få dokumentasjon fra helsestasjonen for at barnet hadde særskilte behov, slik kommunene har begynt å kreve siden 2022.

Ammer mindre og slutter i jobben

En av de som strevde med å få ammefri er jordmor på en mor-barn-vennlig fødeavdeling (hovedmålet med mor-barn-vennlig standard er å fremme amming) og en er sykepleier ved nyfødtintensiv. De jobber altså ved avdelinger man skulle tro hadde ledere og ansatte som forstår hvor viktig amming er for barnet.

For de fleste fører vanskene med å få ammefri til at de ammer mindre enn de ønsker. Noen slutter etter hvert helt å amme, selv om barnet er under et år, som er minimumsanbefalingen fra Helsedirektoratet.

Fem av dem som har skrevet til Sykepleien sa opp jobben på grunn av vanskelighetene med å få ammefri. Tre av dem jobbet på sykehus, en av dem sluttet helt som sykepleier.

– Ammefri tilpasses arbeidsgiver, ikke barnet

– Ammefri tilpasses arbeidsgiver, ikke barnet, sier en sykepleier ved Sykehuset i Vestfold.

Hun er snart tilbake fra permisjon med barn nummer tre, og kjenner at hun gruer seg til all motstanden mot betalt ammefri som hun merket da hun ammet barn nummer en og to, på ulike avdelinger ved sykehuset.

De forrige gangene fikk hun ammefri, men det var mest i teorien. Hun fikk beskjed om at hun ikke kunne bestemme når hun ville ta ut ammefrien, og fikk bare gå en time tidligere hvis det var rolig på vakt.

– Det blir ikke leid inn noen ekstra hoder, dermed blir det dårlig stemning og det går ut over kollegene når jeg skal gå tidlig for å amme. De blir sure.

– Hvorfor tror du det blir slik?

– Vi er kvinner. Hadde det vært mannsdominert yrke, hadde det vært annerledes.

– Og hvis menn hadde ammet?

– Så hadde ammefri vært på stell!

Sykepleieren har tatt ulønnet permisjon for å amme lenger denne gangen. Og hun planlegger å kontakte tillitsvalgte før hun kommer tilbake etter endt permisjon senere i høst.

Ble utbrent og sykmeldt

En annen sykepleier fra samme sykehus har liknende erfaring.

– Lederen min forholdt seg til personalhåndboka, og der står antakelig ikke avtalene som er fremforhandlet med NSF om to timer betalt ammefri. Hun mente jeg bare hadde krav på én time og den bestemte hun når jeg kunne ta. Jeg sa jeg trengte fri på morgenen, men tilbudet var en time på slutten av vakten eller ingenting.

Vestfold-sykepleieren henviste til avtalen med NSF, men lederen sto på sitt.

– Jeg godtok det siden jeg var ny, men det er jo overhodet ikke greit.

Sykepleieren endte opp med å måtte våkne klokken 04:30 for å rekke å amme før hun dro på jobb.

– Barnet mitt sov veldig dårlig, så jeg var mye våken om natta i tillegg. Etter hvert ble jeg utbrent og sykmeldt.

Ved neste barn gadd hun ikke ta kampen om ammefri. Hun klarte likevel å amme det til det var 14 måneder.

– Jeg spurte ikke om hjelp fra tillitsvalgt da jeg egentlig var ganske klar på hva jeg hadde rett på. Men følte at jeg til slutt bare måtte føye meg for å ikke lage dårlig stemning med en ny arbeidsplass.

Skrev avvik og gråt

I Ålesund sitter Trine Eriksen med barn nummer to og skal snart tilbake til jobb igjen. I likhet med kollega på Sykehuset i Vestfold gruer hun seg også.

– Jeg er redd for at jeg nok en gang blir tvunget til tidlig ammeslutt fordi sykehuset tilrettelegger så dårlig for ammefri.

Med første barn skulle hun ha én time betalt ammefri på slutten av dagen.

– Det var veldig vanskelig å gjennomføre på grunn av bemanningssituasjonen. Det var ikke tilrettelagt for at jeg bare kunne dra, så det var sjelden jeg fikk gå som planlagt.

Det hele endte med at hun sluttet å amme sønnen sin da han var ti måneder.

– Jeg hadde ammet til han var over ett år hvis ammefrien hadde fungert bedre, sier Eriksen.

Hun slet også med at hun ikke rakk å dokumentere før hun skulle gå, slik at de som kom etter henne fikk ufullstendig rapport.

– Jeg skrev mange avvik på dette og gråt mange tårer fordi jeg ikke fikk dra hjem og amme barnet mitt.

Eriksen mener det ikke skal være nødvendig å ta ut ulønnet permisjon for å gi barnet sitt mat.

– Men akkurat nå vurderer jeg å gjøre det fordi det ikke skal gå på helsa løs å begynne å jobbe igjen.

– Får ikke ekstravakter

En annen sykepleier ved samme sykehus kan underskrive på manglende tilrettelegging:

– Graviditet og ammefri er ikke noe vår leder setter pris på. Det blir ikke leid inn ekstra eller organisert på noe vis av leder. Det betyr at om det er travelt i avdelingen, går det ut over forsvarligheten om vi tar ut ammefri. Som ammende blir vi også forskjellsbehandlet ved at vi ikke får ekstravakter.

Ålesund-sykepleieren mener det absolutt er mulig å tilrettelegge bedre for ammefri:

– Kanskje kan noen andre starte en time før, dersom en ammende skal gå tidlig. Det er mange små stillinger og derfor et stort behov for ekstravakter hos oss, så jeg tror ikke det hadde vært et problem å få til.

– Lederne kan også informere andre kolleger i god tid, ved for eksempel å skrive det opp i vaktplan, når de vet at det er behov for ammefri på en vakt. Da kan koordinator planlegge tildeling av pasienter ut ifra dette.

Måtte krangle og gråte seg til ammefri

I hjemmetjenesten et sted på Østlandet måtte en sykepleier argumentere sterkt og lenge i møte med to av sine ledere for å få ammefri til sitt nærmest fullammede barn på sju og en halv måned.

Hun synes det er viktig å amme så lenge hun har melk nok til det, og hun følger rådene om å innføre fast føde fra seks måneders alder.

– Jeg ba leder om ammefri to ganger i løpet av arbeidsdagen, og ble møtt med uttalelser som at hen nå begynner å bli stor, så vi må få i hen mer fast føde, og at vi måtte tilpasse tidspunkter og rutiner for inntak av morsmelk til det som passer arbeidsplassen best.

– Den ene lederen sa dessuten til meg at det var synd på mannen min som måtte være låst til å være hjemme på den tida jeg skulle ha ammefri. Og at «det var jo så synd hvis han ville finne på noe i løpet av dagen».

– Etter kanskje 30 minutters diskusjon endte jeg opp med å få ammefri nesten etter mitt og barnets tenkte behov. Da hadde jeg rødsprengte øyne etter å ha uttrykt bekymring for babyens sult og amming.

Ble provosert og sluttet i jobben

En sykepleier ved et sykehus i Helse Sør-Øst opplevde at ingenting var tilrettelagt for å få ammefri da hun trengte det for to år siden.

– Jeg fikk beskjed om at det var vanskelig å få til, grunnet bemanning.

Sykepleieren måtte selv ringe en annen avdeling for å høre om de hadde en de kunne flytte over den siste halvtimen av vakten og ta over for henne.

– Det er travelt på de andre avdelingene også, så stort sett hadde de ingen å ta over for meg. Jeg synes det hele var uprofesjonelt og det var ikke lenge jeg orket dette. Jeg ble så provosert at jeg valgte å slutte i jobben.

Hun begynte ved en ny avdeling ved samme sykehus hvor hun har inntrykk av at kollegene som har ammefri er fornøyd.

– Jeg ble sjokkert over at et så stort sykehus med overvekt av kvinnelige ansatte ikke evner å tilrettelegge for ammefri og synes det hele er diskriminerende, sier hun.

Ammefri også for vikarer

En sykepleier ansatt som vikar i Kristiansund kommune skulle etter permisjonen fortsette som vikar i en fast turnus, men kommunen kalte henne «tilkallingsvikar» i kontrakten.

Hun forteller at hun først fikk beskjed av sin leder at tilkallingsvikarer ikke hadde lov å ta lønnet ammefri.

Etter mye e-posting frem og tilbake, der sykepleieren fikk støtte fra arbeidstilsynet, medga lederen at hun hadde rett til en time lønnet ammefri etter arbeidsmiljøloven. Men lederen la ved en e-post fra KS som sier at hun som tilkallingsvikar ikke ville ha rett til to timer ammefri etter hovedtariffavtalen mellom NSF og KS.

Da fikk sykepleieren nok, og signerte ikke kontrakten som tilkallingsvikar.

– Jeg orket ikke bruke mer krefter på saken når både en annen enhet i kommunen og Kristiansund sykehus møtte meg med så positiv innstilling med hensyn til ammefri, så nå vil jeg heller ta vakter der.

 – Spurte du tillitsvalgte om hjelp?

– Satte hovedtillitsvalgte på kopi i e-postutvekslingen med leder, men hun var ny i jobben og det var ferietid, så saken ble ikke ordentlig fulgt opp.

NSF støtter kravet hennes

Hovedtillitsvalgt Yngvild Avset bekrefter at NSF følger saken:

– Saken følges opp videre når det kommer til ammefri for tilkallingsvikarer i den gjeldende enhet. Jeg oppfatter ikke at ammefri er problematisk i andre enheter i kommunen, men dette tilfellet forfølger vi videre. NSF mener at denne sykepleieren omfattes av hovedtariffavtalen så lenge hun er tilkallingsvikar her.

Nestleder i NSF, Silje Naustvik, sier alle typer vikarer, unntatt de som er leid inn via vikarbyrå, er omfattet av de sentrale avtalene mellom NSF og arbeidsgiverorganisasjonene.

– Har du avtalt vakter, er du omfattet av tariffavtalen i den perioden du jobber, sier hun.

Best av de 18: Hjemmetjenesten i Karmøy

Hjalmfrid H. Ekeland fra hjemmetjenesten i Karmøy er den eneste som er 100 prosent fornøyd blant de 18 sykepleierne. Hun fikk to timer betalt ammefri utenom pausen da datteren var under et år. Etter det, fikk hun en time betalt ammefri på kvelden i forbindelse med leggetid så lenge hun hadde behov for det.

– Jeg hadde ammefri til datteren min var et år og fem måneder. Lederen og arbeidsplassen min har en god forståelse for viktigheten av amming, sier Ekeland.

En sykepleier fra Ahus er også fornøyd med sin egen ammefri, men forteller at kolleger har slitt med å få det de har hatt krav på, under andre sjefer.

– Ei fikk for eksempel ikke ta ut ammefri på helligdager fordi leder mente det ikke gjaldt da. Som om babyen ikke trengte mat de dagene, sier hun.

Også plasstillitsvalgt Hanne Kringlebotten Ree fikk ammefri som hun ønsket det første året ved Bryneheimen i Time kommune, men har måttet bistå kolleger i å få det de har rett på.

– Avgjørende for at ammefri skal fungere er full frihet fra leder og støtte fra kolleger, sier hun.

Men det Ree reagerer på, er hvor vanskelig systemet har blitt med å få ammefri når barnet er over et år. I 2002 fikk KS et tillegg inn i avtalen med NSF om at det kun skal gis ammefri «ved særskilte behov hos barnet», når det er over et år. Nå kreves dokumentasjon fra helsepersonell for at så er tilfelle.

Det ser Sykepleien nærmere på i en annen sak som kommer seinere.