Sykepleiere slutter fordi de ikke får ammefri

Tillitsvalgte ved St. Olavs hospital har jobbet systematisk med å opplyse om rettigheter til ammefri, og har fulgt opp saker tett.

«Noen saker har løst seg på laveste nivå, gjennom drøftinger mellom den ansatte, tillitsvalgte og nærmeste leder; andre saker har det vært nødvendig å løfte opp på et høyere nivå. De har også sendt fastlåste saker til tvisteløsningsnemnda, og fått medhold», skrev nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Silje Naustvik i Sykepleien i fjor. Hun mente dette var eksempler til etterfølgelse.

To har sluttet og en vurderer å slutte

Likevel kommer tre av 17 henvendelser Sykepleien har fått om problemer rundt ammefri, fra ansatte ved St Olavs hospital som ikke har fått det de har rett på. Alle tre krever å få være anonyme hvis de skal uttale seg om saken. De vil ikke skape dårlig stemning eller henge ut lederen sin, og trenger å ha en god referanse når de søker seg videre.

To av dem sluttet på grunn av vanskene med å få ammefri, den ene forlot sykepleieryrket.

Den tredje er nattevakt og fikk e-post fra lederen da svangerskapspermisjonen nærmet seg slutten tidligere i år, der det sto: «Minner om at vi ikke praktiserer ammefri på natt».

Dette er lovbrudd, siden arbeidsmiljøloven gir rett til en time ammefri for dem som jobber sju timer eller mer. Nattevakten på St Olavs er på ti timer.

Det er i tillegg brudd på avtalen som NSF har gjort med Spekter, arbeidsgiverorganisasjonen til sykehusene. Den sier at sykepleiere som ammer sine barn har rett til to timer ammefri så lenge de ammer i arbeidstiden, uten noen øvre grense på barnets alder.

Røff start etter permisjonen

Nattevakten kom tilbake i jobb en helg, og jobbet dermed 30 timer tre netter i strekk, så det var en stor overgang for både henne og barnet.

– Første natta hadde jeg skikkelig melkespreng, og jeg fikk ikke tid til å pumpe meg. Helseplattformen fungerte ikke helt, kortet mitt låste seg, så jeg kom meg ikke inn på systemet og det var bare supertravelt, forteller hun.

Allerede ved neste vakt var det ikke melkespreng lenger.

– Jeg antar det betyr at jeg hadde mindre produksjon.

– Hva har det ført til for sønnen din at du ikke fikk ammefri?

– Jeg forsøker å gi ham litt på morgenen når jeg kommer hjem fra jobb. Da må han vekkes fordi han har lagt seg, men han er ikke så interessert i det lenger. Det kommer ikke så mye, heller.

Sønnen er ni måneder nå.

– Hva har det ført til for deg?

– Det blir veldig oppstykket søvn for meg på dagen, fordi jeg tenker det er viktig å amme ham hver gang han er våken.

Fått en time, men fungerer ikke i praksis

Nattevakten har fått beskjed om at hun ikke får ammefri fordi de bare er to på natt. I sommer visste hun om en annen nattevakt ved en annen avdeling som fikk ammefri.

– Dette syntes jeg var svært urettferdig og kjente at jeg hadde lyst til å forlate sykepleieryrket, sier hun.

I ettertid har hun fått vite at grunnen var at avdelingen hadde tre på natt akkurat i sommer. Nå får heller ikke denne avdelingens nattevakter ammefri fordi de bare er to.

Etter at hun i høst på nytt fremmet ønske om ammefri, fikk hun tilbud om å komme en halvtime etter på kvelden og gå en halvtime før om morgenen.

– Men det er svært travelt på avdelingen om morgenen så jeg har bare benyttet meg av det én gang.

– Hva synes du om det tilbudet? Du har jo rett til to timer ammefri og til selv å bestemme når det skal skje?

– Det er jo bedre enn ingen ting, men selvfølgelig har jeg lyst på to timer. De som jobber dag og kveld får jo det, men jeg er vant til mange ting vi har krav på som vi ikke får fordi «det ikke går». Det er bare når arbeidsgiver har krav på noe, at det går.

– Sjefen min er snill og grei

I høst fikk hun også tilbud om å jobbe dag og kveld i stedet for natt og dermed få to timer betalt ammefri.

– Hva synes du om det?

– Det blir flere vakter, men egentlig kunne jeg tenke meg det. Problemet er at det ikke går på grunn av familiesituasjonen.

– Sjefen min er snill og grei og prøver å være behjelpelig, men det er ikke så lett når St Olavs ikke har lagt ordentlig til rette for at ammefri skal kunne fungere i praksis.

– Vurderer du fremdeles å slutte i sykepleieryrket?

– Ja.

Tenkte det var en selvfølge å få ammefri

Den ene sykepleieren som sluttet ved sykehuset i år fordi hun ikke fikk ammefri, forteller til Sykepleien:

– Jeg hadde lest mye om helsefordelene for både mor og barn ved amming. Siden jeg jobbet i et kvinnedominert yrke, tenkte jeg at det var en selvfølge å få ammefri.

Hun sendte e-post i god tid før oppstart etter permisjon hvor hun presiserte at hun hadde krav på ammefri etter arbeidsmiljøloven, siden barnet hennes ville være ni måneder ved jobbstart.

Hun visste ikke om avtalen mellom NSF og Spekter som sier at hun har krav på to timer så lenge hun ammer i arbeidstiden, uten noen aldersbegrensning på barnet.

Det ble mange runder frem og tilbake.

– Jeg sendte utallige vedlegg og henviste til lovverk, men avdelingslederen ville ikke gi meg ammefri.

Kjente at kroppen gjorde opprør

Da sykepleieren spurte lederen sin hvordan tidligere mødre hadde løst det, fikk hun til svar at «de måtte slutte å amme, da».

– Da kjente jeg at kroppen min gjorde opprør. «Herregud, ungen min er bare ni måneder», tenkte jeg.

Til slutt tok hun kontakt med tillitsvalgte som igjen tok kontakt med lederen. Først da fikk hun lov til å ta en time ammefri på slutten av dagen, men det ble ikke tilrettelagt for det. Dermed tok hun bare ammefri enkelte dager. Hun hadde ikke samvittighet til å dra fra en kaotisk kveldsvakt med full avdeling.

Hun fikk også kommentarer fra kolleger som «mine unger slutta da de var seks måneder, og det gikk bra med dem».

– Arbeidsgiver forventet at jeg skulle sette jobben før mitt eget barn. Jeg følte meg null verdt som menneske og ønsker meg ikke tilbake til jobben som sykepleier, sier hun.

Fikk ufine kommentarer fra kolleger

Den andre sykepleieren som sluttet ved St Olavs hospital, har en ettertraktet spesialitet.

– Jeg strevde masse med å få ammefri. Jeg fikk ikke bare kritiske spørsmål fra ledelsen, men også ufine kommentarer fra kolleger, som «det var ikke ammefri da jeg var ung», eller «hvem skal jobbe overtid hvis du går?» Noen kolleger nektet å ta rapport, slik at jeg ikke fikk overlevert rapport, sier hun.

Sykepleieren tror ikke kollegene ville vært så negative hvis det var nok folk på jobb.

Ifølge henne viste ledelsen mistro til de som ønsket ammefri, blant annet gjennom en veldig interesse i detaljene rundt ammingen.

– En kollega av meg med en fem måneder gammel baby ble for eksempel spurt: «Trenger du å amme?»

Sykepleieren kontaktet tillitsvalgte og fikk råd om at de skulle gå flere sammen om å sende e-post til tillitsvalgt, men det hadde de ikke lyst til fordi de ønsket at det skulle tas opp anonymt og generelt.

– Noen fryktet konsekvenser med tanke på arbeidstider, sier hun.

Sykepleieren mener systemet er rigget slik at man må være ekstra modig for å kunne tørre å ta seg ammefri, når det er hektisk på avdelingen, eller de er flere som trenger ammefri på samme vakt.

– Jeg sier bare: «Nå går jeg, ha det bra!». Men jeg har hatt kolleger som er litt mer forsiktige og ikke tør det.

Etter at hun sa opp ved St Olavs, har hun begynt i kommunehelsetjenesten i Trondheim. Der får hun den ammefrien hun har krav på uten problem.

– Skal få ny prosedyre på ammefri

Foretakstillitsvalgt ved St Olavs hospital, Maiken Isachsen-Hagen, sier de jobber med en overordnet prosedyre rundt ammefri, slik at det blir praktisert likt på tvers av avdelingene.

– Vi håper å ha det på plass i løpet av september, men det vil kreve arbeid i organisasjonen for å få det ut. Vi er 11 000 ansatte og 450 ledere, minner hun om.

Videre jobber de strategisk mot medlemmene for å gjøre dem oppmerksom på lover og avtaler rundt ammefri.

– De siste tre årene har vi arrangert tre møter i året om dette for medlemmer, også ledere. Det har vært med å endre ting i riktig retning.

– Må erstatte de som har ammefri

– Hvorfor tror du det er så vanskelig å få til ammefri for avdelingslederne?

– De er godt trent i å tenke drift. Da er det ikke like lett å få ammefri til å passe inn.

– Hva må de tenke i stedet?

– De må ikke tenke at ammefri nødvendigvis skal løses uten å erstatte de som skal ha ammefri. Selv om grunnbemanning er for lav og det er begrenset med vikarer, så er rett til ammefri lovfestet.

– Barnets behov for mat skal ligge til grunn. For noen få barn er det to timer i en kort periode, for andre er det 30 minutter over mange måneder. Dette krever god dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

– Avhengige av å få slike saker

– Eksemplene fra de tre sykepleierne her viser jo at avdelingsledere bryter loven uten at det får noen konsekvenser for dem eller arbeidsgiver. Hva kan dere i NSF ved St. Olavs egentlig gjøre med det?

– Vi er helt avhengige av å få slike saker, og at medlemmene er villige til at vi tar saken overfor arbeidsgiver. Jeg har opplevd flere ganger at medlemmet ikke vil at vi skal gjøre sak fordi det oppleves som ubehagelig å være i en konflikt.

– Uansett håper vi at en overordnet prosedyre vil bidra til at det blir slutt på forskjellsbehandlinger og at kunnskapen i organisasjonen blir lik, sier Isachsen-Hagen.

Ledelsen taus

Sykepleien har bedt ledelsen ved St. Olavs hospital svare på hvorfor det er så vanskelig å lage en rutine rundt ammefri som fungerer i praksis.

Sykehuset fikk også lese gjennom hele saken, for eventuelt å imøtegå kritikken som fremkommer, men vi fikk ikke noe svar.