fbpx Tidligere etikkrådsledere: Dette har vært noen av våre største dilemmaer Hopp til hovedinnhold
Rådet for sykepleieetikk fyller 40 år

Tidligere etikkrådsledere: Dette har vært noen av våre største dilemmaer

Bildet viser seks av de ti kvinnene som har ledet Rådet for sykepleieetikk de siste 40 årene: Liv Wergeland Sørbye, Anna Gudrun Svabø, Marie Aakre, Berit Daae Hustad, Elisabeth Sveen Kjølsrud og Mildrid Haugrønning Søndbø.

Språktrøbbel, assistert befruktning og omsorg ved livets slutt. Tidligere etikkrådsledere i NSF forteller om etiske utfordringer de har støtt på som sykepleiere.

I år er det 40 år siden Rådet for sykepleieetikk i Norsk Sykepleierforbund (NSF) ble stiftet. Jubileet markeres med en samling over to dager på et hotell på Gardermoen torsdag 21. og fredag 22. september. Over 50 personer har meldt sin ankomst, deriblant flere tidligere og nåværende medlemmer og ledere. Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i NSF deltar også.

Ti personer, alle kvinner, har ledet Rådet for sykepleieetikk siden oppstarten i 1983. Sykepleien har fått kontakt med ni av ti. Vi har spurt hvilke etiske utfordringer de husker best fra egen sykepleierkarriere – og hvilke dilemmaer de tror dagens sykepleiere står i.

Fakta
Alle lederne av Rådet for sykepleieetikk

1983–1985: Liv Wergeland Sørbye


1985–1989: Inger-Marie Sommerset


1989–1993: Randi Susanne Natvig


1993–1995: Irma Iversen


1995–1998: Anna Gudrun Svabø


1998–2004: Edit Blåsternes


2004–2011: Marie Aakre


2011–2015: Berit Daae Hustad


2015–2019: Elisabeth Sveen Kjølsrud 


2019–2023: Mildrid Haugrønning Søndbø

– Kom forskrekket tilbake til kontoret

Liv Wergeland Sørbye (leder 1983–1985)

– Hva er den største etiske skvisen du har stått i som sykepleier?

– Noe som er interessant, er at vi nesten ikke hadde skriftlig materiale om etikk i 1983, men vi ble flinke i praksis og lærte av prøving og feiling. Første NOU om pleie og omsorg ved livets slutt kom i 1984, og det gjorde oss dyktigere.

– Et annet eksempel er fra rundt juletider. En kollega gikk inn på en tosengsstue og sa god jul til en pasient. Så skjønte hun at pasienten var død, men fordi hun ikke ville forstyrre pasienten i nabosenga, oppførte hun seg helt vanlig. Hun kom helt forskrekket tilbake til kontoret og måtte så kjøre ut den døde.

– Et tredje eksempel er fra min første internasjonale konferanse om etikk. Det var i Tel Aviv på 1980-tallet. Her holdt jeg innlegg om hvordan sykepleierne i Norge hadde det. Det var få av mine norske kolleger som følte at de kunne tilstrekkelig med engelsk. Jeg hadde den fordelen at jeg hadde hatt et år på videregående skole i Illinois i USA. Språk er viktig for å kunne hjelpe pasienter.

– Hva er det største dilemmaet for enkeltsykepleiere i dag?

– Å hjelpe døende pasienter. Det er veldig vanskelig å si at «det er ikke mer vi kan gjøre for deg, nå er livet slutt». Mange sykepleiere sliter generelt med tøffe arbeidsdager. Alt skal dokumenteres skriftlig etter spesielle retningslinjer, og tiden sammen med pasientene er redusert. Det kan virke som om det er pleiere med begrensede norskkunnskaper som står nærmest sykesengen.

Inseminering i hytt og vær

Randi Susanne Natvig (leder 1989–1993)

– Hva er den største etiske skvisen du har stått i som sykepleier?

 En kollega dro til Danmark for å bli inseminert av en giver som kan ha gitt sæd til ørten mennesker. Barnet til den som ble inseminert, kunne risikere å bli forelsket i egen søster eller bror. På den tiden inseminerte gynekologer i hytt og vær.

– Hva er det største dilemmaet for enkeltsykepleiere i dag?

At sykepleiere slutter, og at veldig få søker sykepleien. Jeg blir så skremt av all den negative omtalen fra medier og politikere. Kunne de ikke heller snakket om alle mulighetene i sykepleieryrket? Hvor kjekt det er, hvor viktig det er. Og så har du dette med lønn. Det er forbasket at vi skal styres etter frontfagsmodellen, som om vi var på et verksted, et skip eller en plattform. Vi jobber ikke på skip. Vi har med mennesker å gjøre.

Opptatt av informert samtykke

Irma Iversen (leder 1993–1995)

– Hva er den største etiske skvisen du har stått i som sykepleier?

Det jeg har opplevd som problematisk og en skvis, var at man ikke tok hensyn til pasienten og pasientens informerte samtykke ved behandling, nærmere bestemt ved profylaktisk fjerning av et organ. Det samme med forskning, hvor pasienter har blitt inkludert i forskningsprosjekter uten at det var gitt informert samtykke. I dag er det heldigvis veldig gode regler på det området.

– Hva er det største dilemmaet for enkeltsykepleiere i dag?

Tidsklemma. Å få nok tid til god kommunikasjon mellom pasient, sykepleier og pårørende. Likeså at man ved pasientdokumentasjon kun tar med nødvendig dokumentasjon.

– Kunne jeg ha anstrengt meg mer?

Anna Gudrun Svabø (leder 1995–1998)

– Hva er den største etiske skvisen du har stått i som sykepleier?

– Det er mange år siden jeg jobbet som sykepleier, men noe synes likevel klart: Har jeg prioritert pasienten i tilstrekkelig grad. Det vil si: Kunne jeg ha anstrengt meg mer, eller har jeg hatt andre ting i hodet og ikke sett det mennesket jeg hadde foran meg?

– Hva er det største dilemmaet for enkeltsykepleiere i dag?

Makter jeg å utføre en sykepleietjeneste i henhold til yrkesetiske retningslinjer og ut ifra ressursene som legger til rette for mitt arbeid? Ubalanse mellom ressurser og hva jeg selv mener må til for å gi verdifull sykepleie, vil i det lange løp gi disharmoni.  

– Jeg ble ikke veiledet tilstrekkelig

Edit Blåsternes (leder 1998–2004)

– Hva er den største etiske skvisen du har stått i som sykepleier?

Skvisen oppsto og plaget meg aller mest fordi jeg som sykepleier i vanskelige møter ble for ensom. Jeg ble ikke sett og veiledet tilstrekkelig. Da blir oppgavefokuset løsningen og ankerfestet. Den etiske refleksjonen ble ensom og truende, og noen ganger gjorde det at jeg ikke kunne yte det jeg ønsket eller hadde lært.

– Hva er det største dilemmaet for enkeltsykepleiere i dag?

Jeg har fulgt faget og etikken i mer enn 40 år og ser at dagens unge sykepleiere har et utgangspunkt som er fantastisk bra. Det aller meste er bedre i samfunnet. Men sårbarheten er kanskje mye større og mer synlig. Det er så mye du skal mestre. Yrket og rollene er blitt så mye mer komplekse. For å bli en god og trygg sykepleier i dag trenger du trygge forbilder som ser deg, som ser at det er vanskelig, som ser at det er krevende å være god nok, samtidig som man skal våge å vise seg sårbar. Jeg vet at utdanningen forbereder deg, men det er pasienter og kolleger som skal bidra til utvikling og vekst. Dette prioriteres for lite i dag, der mantraet er effektivitet og produksjon på kortest mulig tid.

Manglende åpenhet overfor døende

Marie Aakre (leder 2004–2011)

– Hva er den største etiske skvisen du har stått i som sykepleier?

Den største etiske skvisen jeg har stått i, er konsekvensene av medisinsk overbehandling nær livets slutt og manglende åpenhet overfor mennesker som er nær døden.

– Hva er det største dilemmaet for enkeltsykepleiere i dag?

Det største dilemmaet for sykepleiere i dag er marginalisert kompetent bemanning, noe som gir komplekse etiske dilemmaer og hemmer helhetlig sykepleie.

Rykket ut til skredulykke

Berit Daae Hustad (leder 2011–2015)

– Hva er den største etiske skvisen du har stått i som sykepleier?

– Det handler om liv og død. I Nord-Norge hadde de ikke en gang anestesilege da jeg jobbet. Det ble lagt mye ansvar på meg, og jeg satte alle spinalbedøvelser selv. Under skredulykken i Vassdal i 1986 var jeg den eneste sykepleieren som kunne gjenoppliving. Det var så kaldt at cuff-en sprakk da vi skulle intubere. Det vanskeligste for meg var å stå alene.

– Hva er det største dilemmaet for enkeltsykepleiere i dag?

– Å få tid til å gjøre den jobben man er opplært til å gjøre. Da Aids-epidemien kom, var vaskerne helt hysteriske. De trodde de kunne bli smittet og nektet å tømme søppel. Det var sykepleierne som endte opp med å tømme. Alle pasienter ønsker å unngå komplikasjoner, men da må sykepleieren ha tid og mulighet til å være til stede. Jo tidligere vi ser at det er noe galt etter en operasjon, for eksempel at det er en blødning inne i buken, dess bedre er det for pasienten. Når sykepleieren ikke har nok tid inne hos pasienten, kan det skje fatale ting. Observasjoner og igangsetting av tiltak er det viktigste vi gjør.

– Noe av det vanskeligste var raske utskrivelser

Elisabeth Sveen Kjølsrud (leder 2015–2019)

– Hva er den største etiske skvisen du har stått i som sykepleier?

– Det har vært mange opplevelser av etisk skvis gjennom årene fra ulike psykiatriske avdelinger som jeg har jobbet på som psykiatrisk sykepleier. Noe av det vanskeligste var raske utskrivelser. Pasienter som hadde selvmordstanker og -adferd, var innlagt om kvelden og utskrevet neste dag. Mang en gang sto jeg med vondt i magen og lurte på hvordan det ville gå.

– Hva er det største dilemmaet for enkeltsykepleiere i dag?

– At sykepleiere blir drevet bort fra sin profesjonsetikk og forventes å handle i tråd med organisasjonens etikk, er et dilemma. Derav det moralske stresset som forskning og empiri viser. Sykepleiere har på mange måter blitt umyndiggjort, ikke minst etter at det kom et paradigmeskifte omkring helse med New Public Management og tenkningen rundt helse som en slags vare. Det er den mest ytterliggående og utilitaristiske tenkningen som råder, nemlig kost-nytte. Det er naturligvis viktig å tenke på kost-nytte, men alene blir det feil, og alle de andre verdiene blir fordrevet under en slik type tenkning.

– En famlende beklagelse

Mildrid Haugrønning Søndbø (leder 2019–2023)

– Hva er den største etiske skvisen du har stått i som sykepleier?

En opplevelse jeg husker med smerte, var som nyutdannet sykepleier på hematologisk avdeling. Jeg kan enda se for meg dette paret i 40-årene, hvor mannen var alvorlig syk. På en kveldsvakt hvor jeg hadde ansvaret for denne pasienten, spurte hans kone om jeg ikke kunne være der om natten, for de var så utrygge begge to. Hadde dette vært i dag, hadde jeg umiddelbart sagt ja. Men det gjorde jeg ikke. Det ble en famlende beklagelse, og jeg gikk hjem med dårlig samvittighet. Men jeg lærte noe av hendelen. Det er godt å strekke seg langt når en som sykepleier har mulighet til det. Det gir mer enn det krever.

– Hva er det største dilemmaet for enkeltsykepleiere i dag?

Det er mange alvorlige utfordringer i dette yrket, men det største dilemmaet i dag er kanskje den travelheten som fører til en konstant opplevelse av å komme til kort. Det er et stadig krysspress, noe vi mennesker ikke er laget for. De rammene mange sykepleiere arbeider innenfor, forteller ordløst at det er dette vi har. Men vår utdanning og allmenne oppfatning av hva respekt, verdighet og omsorgsfullt stell, pleie og behandling faktisk innebærer, tas ikke på alvor. Det er en utvikling som må snus.

Detektivarbeid

Seniorrådgiver Helene Aksøy i NSF har sammen med kollega Svein R. Olsen stått bak arbeidet med å finne og invitere tidligere ledere og medlemmer av etikkrådet til jubileumssamlingen på Gardermoen.

Vi har ikke et samlet registrer over medlemmer av Rådet for sykepleieetikk, så i prosessen har jeg lett i gamle referater, googlet, ringt og sendt sms-er. Noen har vi ikke fått svar fra, og noen få er døde, forteller Aksøy til Sykepleien.

– Tre medlemmer av det første rådet, pluss lederen, kommer på jubileumssamlingen. Og mange som har sittet i rådet etter tusenårsskiftet, har valgt å komme. Det er vi kjempeglad for, sier Aksøy.

Mildrid Haugrønning Søndbø gir seg som leder av etikkrådet etter NSFs landsmøte i november. Den nye lederen blir enten Tanja Yvonne Alme eller Berit Liland.

Fakta
Rådet for sykepleieetikk

Rådet er et uavhengig organ i Norsk Sykepleierforbund, som alle kan kontakte.


Rådet ledes av Mildrid Haugrønning Sundbø og består ellers av åtte medlemmer: Berit Støre Brinchmann, Håkon Johansen, Terje Årsvoll Olsen, Berit Liland, Kurt Johan Lyngved, May-Lis Nerhus Bakken, Lise Gram Dokka og Elin Sagbakken.


Hvem som skal sitte i rådet de neste fire årene, blir klart på NSFs landsmøte 6. til 10. november.


Rådet for sykepleieetikk skal fremme etisk standard i sykepleiepraksis og -utdanning, drøfte og gi uttalelser om etiske spørsmål, være høringsinstans og påvirke saker av etisk karakter internt i NSF, bidra til å styrke den generelle verdibevisstheten i helsetjenesten og påvirke den offentlige debatten i saker av etisk karakter.


Kilde: Norsk Sykepleierforbund

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse