Helseberedskapsmeldingen: – Kommer feil ut fra hoppkanten

Fredag 24. november la helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol frem helseberedskapsmeldingen, med undertittelen Fra pandemi til krig i Europa.

Dette er den første meldingen Stortinget får om helseberedskap. Men lederen for Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, er ikke imponert over det hun leser.

– Meldingen handler om helseberedskap, men påpeker ikke den største risikoen for norsk helseberedskap, som er at vi har en bemanningskrise, sier hun til Sykepleien. 

– Og da kommer regjeringen feil ut allerede fra hoppkanten.

Fire grep

Helse- og omsorgsministeren peker på et bakteppe av krig, demokrati under press og klimaendringer. Hun sier at vi står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. I helseberedskapsmeldingen skriver hun ut følgende resept for en styrket helseberedskap:

En: Etablere modell for helseberedskapen som klargjør roller og ansvar.

To: Øke helsetjenestens evne til omstilling og fleksibilitet for å møte fremtidige kriser. Det vil kreve prioritering å få oversikt over personellressurser og omdisponering og mobilisering av ressurser. For å lykkes er det viktig å øve i det daglige.

Tre: Styrke samvirket på tvers av sektorer og samarbeidet med frivillig sektor og med næringslivet. 

Fire: Styrke det internasjonale samarbeidet om helseberedskap.

– Meldingen handler mye om organisering og forvaltning, sier Lill Sverresdatter Larsen.

– Og det er bra, for vi kan ikke starte på scratch hver gang det er en krise. Men samtidig: Du kan ha så god forvaltning du bare vil, men du må også ha folk til å sette i aksjon, påpeker hun.

– Ikke mer tid å miste

Da Ingvild Kjerkol la frem den nye meldingen, omtalte hun de 430 000 ansatte i helse- og omsorgstjenestene som den viktigste ressursen i helseberedskapen. Hun nevnte også tilgang på fagfolk i årene fremover som en sårbarhetsfaktor.

Lill Sverresdatter Larsen viser til at riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen tidligere denne uken meldte om fortsatt og vedvarende mangel på sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre.

– Nå må vi forvente at ting tas tak i, og vi trenger ikke en ny rekke med utvalg og rapporter. Vi må gå fra ord til handling, men i denne meldingen mangler til og med de viktige ordene om bemanningskrisen. Vi har ikke mer tid å miste, sier hun.

– Vi vet at regjeringen er klar over bemanningskrisen.

Vil ha fleksibilitet

Helseberedskapsmeldingen peker på fleksibilitet og omstilling som nøkkelfaktorer for at helsevesenet skal kunne takle kriser. Regjeringen vil gjøre de kommunale helse- og omsorgstjenestene mer motstandsdyktige. I meldingen listes det opp seks tiltak:

• Det må legges til rette for hele og faste stillinger.
• Fleksibel bruk av personell.
• Riktig bruk av personellets kompetanse.
• Godt integrerte tjenester i kommunen.
• God samhandling på tvers av tjenestenivåer.
• I tillegg er det nødvendig med systemer for å identifisere og nå ut til sårbare grupper i befolkningen.

I spesialisthelsetjenesten mener regjeringen det er avgjørende å ha beredskapsplaner som dekker ulike scenarioer, og de må oppdateres regelmessig.

Det innebærer blant annet fleksibel bruk av personell, kompetanse, arealer og samarbeid på tvers mellom helseforetak og helseregioner.

Regjeringen vil også ha bedre oversikt over helsepersonell. Og den vil ta initiativ til et nordisk samarbeid som fastsetter prinsipper om innleie av helsepersonell i kriser.

Må avklare ansvar

Lill Sverresdatter Larsen etterlyser mer informasjon om hvordan fleksibilitet blant ansatte forankres i planer og avtaler. 

– Skal helsepersonell flyttes rundt, krever det avtaler på forhånd, poengterer hun.

– Det handler om sikkerhet, både for helsepersonell, men også for pasientene. For eksempel må det avklares hvem som har ansvaret om noe skulle skje.

For å illustrere viser hun til et eksempel fra pandemien der en sykepleier ble flyttet rundt til fem ulike avdelinger. På den siste avdelingen var hun i løpet av få dager blitt den mest erfarne sykepleieren, og hun ble satt til å håndtere dialyse, noe hun ikke hadde erfaring med.

HOD tar styringen

Regjeringen vil også utvikle en ny helseberedskapsmodell. Det skal etableres et helseberedskapsråd som ledes av Helse- og omsorgsdepartementet, seks utvalg på etatsnivå og et rådgivende ekspertutvalg for helsekriser.

I meldingen heter det at «det innebærer at Helse- og omsorgsdepartementet, og ikke Helsedirektoratet, skal koordinere håndteringen innad i helsesektoren ved store, sektorovergripende og tverrsektorielle kriser».

At HOD skal koordinere håndteringen, mener Lill Sverresdatter Larsen er bra.

– Det må være én som koordinerer, sier hun.