Norge vil i helseunion med EU

– Norsk deltakelse i det europeiske helsesamarbeidet er veldig viktig for å redusere vår sårbarhet, både i og utenfor kriser. Dette er det viktigste grepet vi kan gjøre for å sikre en robust og forutsigbar norsk kriserespons og trygge den norske befolkningen, sier Kjerkol til NTB.

I EU-hovedstaden skal hun møte EUs helsekommissær Stella Kyriakides. Kjerkols budskap er klart:

– Vi ønsker en avtale med EU som sikrer vårt langsiktige engasjement i europeisk helsesamarbeid og tilgang til medisinske mottiltak, både i og utenfor kriser. Vi ønsker å være med på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig, sier Kjerkol.

Rekordfart

Koronapandemien er bakteppet for saken. Høsten 2020, da store deler av Europa var stengt ned, lanserte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen ideen om en helseunion.

Samtidig opplevde Norge at vår tilgang på vaksiner helt og holdent var avhengig av at vi ble inkludert i EUs strategier.

Siden har ting skjedd i rekordfart i EU-målestokk: Allerede sommeren 2022 var helseunionen en realitet, med et kraftig styrket regelverk på flere områder.

I tillegg har EU opprettet et eget generaldirektorat, tilsvarende et norsk departement, for kriseberedskap – HERA.

HERA skal sørge for at medisinske mottiltak blir skaffet til veie når en krise oppstår. Det kan dreie seg om både legemidler, vaksiner og beskyttelsesutstyr.

Trenger egen avtale

Dette ønsker altså Norge å bli en del av. Men da trengs det en egen avtale med EU.

Også Koronakommisjonen var tydelig i sin rapport på at det er viktig for Norge å være med i en slik union.

Norge deltar allerede i EUs helseprogram EU4Health som har banet vei for helseunionen.

– Avtalen med EU vil være bredere enn kun HERA-samarbeidet om tilgang til medisinske mottiltak. Vi trenger å være innenfor alle deler av EUs styrkede helseberedskap, herunder systemer for informasjonsutveksling og situasjonsvurderinger, møtefora og liknende, sier Kjerkol.

Også mer samarbeid rundt faglig utvikling i helsetjenestene og styrking av europeisk helseindustri er viktig, understreker hun.

Treg framdrift

Norge har jobbet lenge for å få det til, men framdriften har vært så som så, innrømmet Kjerkol overfor Stortinget i slutten av juni.

– Det er for tiden langsom framdrift i arbeidet, og formelle forhandlinger har ennå ikke startet, erkjente hun.

Tirsdagens møte var egentlig planlagt i juni, men ble utsatt av EU.

En teknisk knute er at utgiftene til HERA betales av EUs medlemsland over EU-budsjettet. Dersom Norge skal bli med, må vi også betale. Spørsmålet er hvordan det skal skje.

I tillegg har EU vedtatt fem rettsakter rundt helseberedskap. Tre av dem er EØS-relevante, blant annet et nytt regelverk for grensekryssende helsetrusler.