Abortutvalget: Foreslår selvbestemt abort frem til uke 18

Abortutvalget foreslår selvbestemt abort frem til uke 18. 

Det ble klart da utvalgsleder Kari Sønderland i dag overleverte utvalgets utredning til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

– Vi trenger en ny abortlov, en abortlov for vår tid. Samfunnet har endret seg mye siden 1970-tallet. Mange av samfunnsendringene har relevans for abortspørsmålet, sa Sønderland.

Abortutvalget er et utvalg opprettet av regjeringen, med mandat til å gå gjennom abortloven. Av de 13 medlemmene stiller 11 seg bak forslaget om en utvidelse av retten til selvbestemt abort. To har tatt dissens.

- Et omforent utvalg

Helsesykepleier Astrid Grydeland Ersvik er en av to sykepleiere i utvalget.

– Det er blitt fremstilt som at det er et splittet utvalg, men det er noe vi i utvalget ikke kjenner oss igjen i, sier hun.

– Vi er delt på noen viktige punkter, men det mener jeg er naturlig i et sånt type utvalg. Det er et krevende tema, og vi skal også speile mangfoldet av meninger ute i samfunnet. 

I det store og hele opplever hun utvalget som omforent.

– Det som har vært førende for hele utvalget, er at vi ikke skal foreslå noe som gjør det vanskeligere for kvinner, understreker hun.

– Det skal verken bli vanskeligere å få veiledning, oppfølging eller å få utført selve inngrepet.

Endret mening underveis

Da hun gikk inn i utvalget, tenkte Astrid Grydeland Ersvik at det var stor sannsynlighet for at hun ville ønske å opprettholde dagens grense for selvbestemt abort, som er ved utgangen av tolvte svangerskapsuke.

– Men jeg endret mening, sier hun.

Med det er hun i utvalgets tydelige flertall, som går inn for å utvide grensen til uke 18.

– For meg ble det åpenbart at kvinnen selv er den som må beslutte. At langt de fleste abortene som behandles i nemnd får medhold, tilsier også avvikling av dagens nemndordning, sier hun.

– Skinnprosess

– Dermed blir det å møte i nemnd en skinnprosess, som de fleste kvinner opplever som en belastning. Selv om de blir møtt på en fin måte, så opplever kvinnen at det er noen som har makt over dem. Det å måtte møte i nemnd reiser det grunnleggende spørsmål om hvorfor andre enn kvinnen selv skal sette seg til doms over hennes valg og livssituasjon.

Astrid Grydeland Ersvik peker også på at de fleste aborter skjer før uke åtte eller ni. Og at de fleste som tar senabort, gjør det fordi det er avdekket avvik ved fosteret som ikke er forenlig med liv.

– Jeg tror dette er kunnskap mange ikke har, og derfor tenker jeg at det er viktig å drive litt opplysningsarbeid om abort. Ikke minst fordi vi ser at det fremdeles er et tabubelagt og skambelagt tema.

Dissens for reduksjon

Et tema som hele utvalget opplevde som krevende, var spørsmålet om fosterreduksjon. Det innebærer at et eller flere fostre i et flerlingsvangerskap fjernes, mens ett eller flere fostre får fortsette å utvikle seg. Etter en lovendring i 2019 må alle fosterreduksjoner avgjøres i nemnd.

Det går abortutvalget inn for å videreføre, men med dissens fra blant andre Astrid Grydeland Ersvik. Her var utvalget nesten delt på midten, med dissens fra seks av 13 medlemmer.

– Vi i mindretallet mener at det frem til uke 14 bør være kvinnens valg, sier hun.

– Rent prinsipielt mener vi det er vanskelig å si at andre enn kvinnen selv skal bestemme over om hun vil bære frem barn. Ved fosterreduksjon må det uansett også gjøres en medisinsk vurdering av mulig risiko for gjenlevende foster. Derfor er dette uansett ikke en beslutning man tar alene, men i samråd med behandlende lege, og da mener jeg beslutningsmyndigheten bør ligge i et samråd mellom legen og kvinnen, og ikke i en nemnd.

Hjerte for de yngste

– Er det noe du har vært spesielt opptatt av i utvalget?

– Med bakgrunn som helsesykepleier har jeg vært ekstra opptatt av de yngste abortsøkerne, sier Astrid Grydeland Ersvik.

– Det er viktig at de er sikret et godt tilbud om veiledning og oppfølging både før, under og etter aborten. Og det er noe vi omtaler spesielt.

– Nasjonal retningslinje viktigst

Da abortutvalget ble oppnevnt, sa leder i Jordmorforbundet Hanne Charlotte Schjelderup at hun mente dagens abortgrense bør bestå. Ifølge Klassekampen er Jordmorforbundet splittet i synet på en utvidelse av retten til selvbestemt abort. 

Abortutvalgets andre sykepleier er Kristin Holanger Bodenstein. Hun er jordmor, og sier at det som har vært viktigst for henne er å få en nasjonal faglig retningslinje.

Abortutvalget vil gi kvinner rett til oppfølging før, under og etter en abort.

– I dag er det store forskjeller i hvordan kvinner som tar abort følges opp, sier hun. 

– Og det gjelder både ved selvbestemt abort og ved senabort.

Hun peker på at slik oppfølging også handler om ressurser.

– Men hvis det blir en lovfestet rettighet, så er det større sannsynlighet for at det vil følge ressurser med, sier Kristin Holanger Bodenstein.

Som jordmor har hun også vært opptatt av å få frem viktigheten av det forebyggende og helsefremmende arbeidet.

– Ved å prioritere det, kan vi også unngå uønskede graviditeter og dermed også aborter, sier hun.