Helse Nord trekker planen om endringer av sykehusene
Helse Nord trekker planen om endringer av sykehusene etter å ha møtt kritikk fra styret. Direktøren varsler at hun vil komme tilbake med en ny helhetlig plan senere.
– Dere har påpekt en del ting som dere mener er for dårlig belyst i den helhetlige planen slik den foreligger nå, sa administrerende direktør Marit Lind i Helse Nord RHF etter et ekstraordinært styremøte i Tromsø tirsdag.
– Jeg har bestemt meg for å trekke saken. Jeg ønsker å komme tilbake til styret hvor vi har utdypet de områdene hvor dere har konkret pekt på at må forsterkes, sa hun videre.
Flere styremedlemmer uttrykte tirsdag bekymring over at forslagene ikke er blitt grundig bearbeidet, og flere tok til orde for at det må arbeides mer med før man sender forslagene ut på høring.
Bekymret direktør
Administrerende direktør Marit Lind i Helse Nord sa i sin redegjørelse på styremøtet at hun er særlig bekymret for mangelen på fagfolk. Tallene fra Samordna opptak viser at av 605 studieplasser på sykepleierstudiet står 250 ledige i Nord-Norge. Tallene inkluderer ikke sykepleierutdanningen i Alta.
Lind sa hun er bekymret for konsekvensene dette vil få for pasientene i Helse Nord i fremtiden når 30 000 pasienter allerede i dag står i kø for behandling.
Kun 12 av 70 studieplasser fylt i Hammerfest
iFinnmark meldte nylig at kun 12 av de 70 studieplassene for sykepleierstudenter var fylt. Norsk Sykepleierforbunds fylkesleder i Troms og Finnmark, Åshild Østlyngen, er også bekymret, men hun tror den negative trenden vil snu når det nye sykehuset i Hammerfest åpnes.
– Det at vi får universitetet med sykepleierutdanningen og legeutdanningen inn i sykehusmiljøet, vil gi muligheter for et bedre studiemiljø som også er tett knyttet opp mot fagmiljøet på sykehuset. Jeg tror det vil gi gode forutsetninger for å få en god utdanning, sier Østlyngen til avisen.
Professor mener dårlig styring er hovedproblemet
Ikke alle er enig i at det er mangelen på helsepersonell som er hovedproblemet i nord. Professor ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, Terje P. Hagen, er en av dem.
I en kronikk i Sykepleien skriver han at årsaken til problemene i Helse Nord er svak økonomistyring og dårlig ledelse. Etter at helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) besøkte Lofoten før jul og lovte 240 millioner kroner ekstra til sykehusene i landsdelen, stiller Hagen spørsmålet om dårlig økonomistyring bør belønnes.
Fjerne akuttkirurgi og samle sykehus
Det var høsten 2022 at helseministeren ga Helse Nord beskjed om å finne løsninger for å sikre bærekraftig drift framover.
Fem arbeidsgrupper jobbet gjennom fjoråret med mulige endringer innen hvert sitt område. Anbefalingene deres ble så samlet i et felles utkast.
Blant forslagene er å fjerne akuttkirurgi ved sykehusene i Lofoten og Narvik, men å beholde indremedisinsk beredskap begge steder. Et annet forslag er å avvikle keisersnittberedskapen i Lofoten, som fortsetter som fødestue.
For Helgeland er det blitt anbefalt å samle de tre akuttsykehusene i Sandnessjøen, Mo i Rana og Mosjøen til ett felles sykehus i regionen.
Voldsomme protester
Kuttforslagene har ført til voldsomme protester blant lokalbefolkningen og sterke reaksjoner fra helsepersonell, tillitsvalgte og politikere.
Helseministeren ble møtt med protester og fakkeltog da hun besøkte sykehuset på Gravdal i Vestvågøy i Lofoten i desember.
Den endelige planen var opprinnelig planlagt å vedtas av styret 25. april. Men på grunn av at høringsperioden vil bli forskjøvet, er det nå usikkert når planen skal vedtas.
0 Kommentarer