Sykehustalen: Helseministeren freder akutt og fødetilbud i Narvik og Lofoten

Ventetidene skal ned, innsatsen på psykisk helse og rus skal forsterkes og det skal tas store grep i sykehusøkonomien fremover, sa helseminister Ingvild Kjerkol da hun holdt sin årlige sykehustale i Bergen tirsdag formiddag.

Hun varslet både ny finansieringsordning med økt rammefinansiering, gunstigere rentemodell og lovet at det fra 2025 vil bli slutt på effektiviseringskutt.

NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen, synes Kjerkol holdt en god tale.

– Helseministeren har lyttet

Larsen opplevde en helseminister som har lyttet til både helsepersonellkommisjonen, sykehusutvalget og til NSF.

– Vi kjenner igjen mange av innspillene vi har gitt ministeren, sier Larsen.

Hun er derfor fornøyd med at det nå blir endringer i finansieringsordningen og at helseministeren var tydelig på at psykisk helse og rus skal prioriteres i budsjettene. 

– Det gjenstår å se om det blir annerledes enn med «den gylne regel», sier hun. 

At helseministeren har fredet akuttilbudet og fødselsomsorgen i nord, mener Larsen er en gladnyhet.

– Det blir nå ledernes jobb å sørge for at de klarer å beholde og rekruttere de fagfolkene de trenger. I praksis betyr det jordmødre og sykepleiere, sier Larsen.

– Noe du savnet?

– Ja. Vi savner en tydelig satsing på tiltak for å møte sykepleiermangelen. Riksrevisjonen har dokumentert at utfordringene er store og vedvarende. I 2022 og 2023 ble det stilt krav til RHFene om å øke antall utdanningsstillinger med 200 for spesialisering i anestesi, intensiv, operasjon, kreft, barnesykepleie og jordmødre. Gitt mangelen og behovene fremover mener vi kravet for 2024 må dobles til 400 og også knyttes til mastergradsutdanning i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet.

– Tilbudet må være forsvarlig

– Dagens fødetilbud i nord opprettholdes i perioden 2024–2027, begge med betingelse om at driften skal være forsvarlig, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Men hun understreket at Helse Nord fortsatt må fullføre oppdraget med å se på hvordan de kan gi et best mulig helsetilbud innenfor de økonomiske og personellmessige rammene de har. 

– Selv et økt økonomisk handlingsrom løser ikke alle utfordringer knyttet til bemanning, ventetider og fristbrudd. Det vil fortsatt være behov for å gjøre endringer slik at man fremover kan ivareta både kvalitet og nærhet til helsetjenester, sier Kjerkol.

De viktigste punktene i talen

Kjerkol sa det var tre områder som regjeringen vil vektlegge i året som kommer:

– Fra 2025 vil vi foreslå å sette en stopper for et effektiviseringskutt som har ligget over sykehusene i 15 år.

Helseministeren sier regjeringen vil gi 100 prosent dekning for demografi. 

– I tillegg vil vi øke rammefinansieringens andel, slik at de funksjonene som må være på et sykehus vektlegges tydeligere i finansieringen, sa Kjerkol i talen.

Regjeringen vil også gjeninnføre rentemodellen som gjaldt frem til 2018.

Sykehusutvalget pekte på at kravet til egenkapital på 30 prosent av kostnadsrammen for å gå i gang med investeringer er for høyt. Dette vil regjeringen nå følge opp:

– Vi legger til grunn at låneandelen i nye prosjekter kan utgjøre inntil 90 prosent av styringsrammen, sa Kjerkol.

Uvisst hva det vil koste

For å følge opp regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse kommer det to nye krav til sykehusene:

• Døgnkapasiteten i psykisk helsevern skal økes.
• Veksten i kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling skal være høyere enn veksten i de generelle bevilgningene til sykehusene.

– Det er en klar forventning til sykehusene at psykisk helse skal prioriteres framover, understreket Kjerkol.

Rask tilgang til helsetjenester innebærer at pasienter skal oppleve å få riktig behandling til rett tid i alle ledd i helsetjenesten.

– Da må ventetidene ned, sa helse- og omsorgsministeren.

På spørsmål fra NRK om hva alle tiltakene vil koste, hadde ikke Kjerkol noen konkret beløp å svare med. Hun viste til at sykehusene nå kan planlegge, og at dette vil bli speilet i revidert nasjonalbudsjett.