Her får sykepleierne 50 000 kroner ekstra for å kjøre ute på natt: – Jobben er fin, men tøff

Hønefoss (Sykepleien): – Pasienten har trykket på alarmen flere ganger og vi får ikke kontakt, forteller sykepleier Ingvill Myrvad Thoenbakken mens hun leter seg frem oppover en smal vei.

Ingvill Myrvad Thoenbakken jobber som sykepleier i sentral nattjeneste i Ringerike kommune. Hun er «ambulerende».

Det betyr at hun kjører dit det er behov. Hun må dra ut på både faste og akutte oppdrag. 

Det har vist seg vanskelig å rekruttere og beholde sykepleiere i disse stillingene.

Fra nyttår ble et kjøretillegg som tilbys sykepleiere som jobber på natt justert opp: Fra 35 000 til 50 000 kroner.

Men tillegget bør egentlig være noe høyere enn 50 000 kroner, mener Ingvill.

– Ofte jeg er eneste sykepleier

Basen for de kjørende nattevaktene er Austjord bo- og rehabiliteringssenter litt i utkanten av Hønefoss sentrum. 

Området Ingvill dekker er i utgangspunktet de sentrale delene av Ringerike kommune. Hver natt har sykepleieren på natt bakvakt på to av fire institusjoner i kommunen. De to andre kommer i tillegg, når de ikke har sykepleier på vakt. 

Per i dag er de tre sykepleiere i ambulerende nattjeneste. På vaktene er de to som er ute: En sykepleier og en helsefagarbeider/hjelpepleier.

– Det hender ofte at jeg er eneste ambulerende sykepleier på vakt i hele kommunen, sier hun.

Rundt 770 personer har trygghetsalarm i kommunen. De koples først opp til en sentral som siler henvendelsene, og så settes saker som haster over til nattsykepleierens telefon.

Rask avklaring: Pasient har falt

Ingvill Myrvad Thoenbakken er fremme på adressen til pasienten som har trykket på alarmknappen mange ganger.

På den ubrøytede stikkveien er det vanskelig å parkere, men det går.

Med raske skritt får hun tråkket seg en sti mot inngangsdøra. 

Hva som venter bak døra, vet hun ikke. Slik er det ofte.

Hun låser seg inn.

Denne gangen viser det seg at pasienten har falt, og klarer ikke å komme seg opp ved egen hjelp. 

Ingen tegn til skader, og med en hjelpende hånd er situasjonen ganske raskt avklart.

– Mange kan bo lenge hjemme med alarm, og fall ser vi ofte. Mange mister balansen og snubler. Ved begynnende demens er det kanskje greit å bo hjemme, men når sykdommen utvikler seg, kan det bli vanskelig. Noen trenger etter hvert mange besøk.

Hjelpemidler som roommate og dørsensorer bidrar til å få overblikk over denne pasientgruppen.

– Men jobben består ikke bare i å følge på do og dra folk opp fra gulvet, som mange kanskje tror, understreker hun.

Hjemmedød og avanserte prosedyrer

Stadig mer avanserte prosedyrer må følges opp i pasientenes hjem – også på natt. For eksempel antibiotikabehandling eller alarmer på teknisk utstyr som går på natt – blant annet ved intravenøs ernæring.

Pasienter kan også dø hjemme med bistand.

– Min oppfatning er at man bør ha erfaring fra hjemmesykepleien fra før for å begynne å jobbe natt. Jeg vet ikke om jeg hadde jobbet natt om jeg ikke hadde så mange år på baken fra dag og kveld i hjemmesykepleien, sier hun

Leggetid for noen

– Hei, du, har du ventet på meg?

Det er tid for et av nattas faste besøk, det er hjemme hos Per Gabriel Pettersen. 

Han trenger hjelp for å komme seg fra rullestol til senga. Ingvill og Per Gabriel kjenner hverandre godt fra tidligere besøk.

En av veggene inn mot soverommet er full av OL-pins. Det er 30 år siden OL på Lillehammer – de var på åpningsseremonien begge to, viser det seg. 

Per Gabriel Pettersen fikk med seg mange av konkurransene, forteller han.

18 000 i Gloppen, 40 000 i Stavanger

Ringerike er langt fra den eneste kommunen som tilbyr sykepleiere noe ekstra for å rekruttere til nattjobbing. I Sykepleiens oversikt kommer det blant annet frem at Gloppen kommune tilbyr 18 000 ekstra for natt, Sarpsborg byr 26 000 kroner ekstra per år, mens Stavanger er oppe i 40 000 kroner. 

I nabokommunen til Ringerike, Sigdal, får nattsykepleierne 100 prosent lønn for 80 prosent jobb. Det var et tilbud kommunen kom frem til i en periode hvor de hadde problemer med å rekruttere sykepleiere til natt. 

I Sigdal er det for tiden ikke sykepleiermangel, ifølge Linda Torgersen, helse- og omsorgssjef i Sigdal kommune. 

– Vi har gjennom det siste året faktisk fått ansatt flere enn det vi opprinnelig har hjemmel til. Det er liten turnover hos oss og mange både «gamle» og unge nye sykepleiere har tilknytning til eller bor i bygda og dette lover godt for stabilitet fremover, kan hun opplyse om.

Selbu kommune er også på lista over kommuner som tilbyr ekstra bonus for nattarbeid: Der får sykepleierne 7 000 kroner per år. Smøla tilbyr et tillegg på 25 000 kroner i året, mens Snåsa legger 10 000 kroner på bordet for 10 nattevakter på 10 uker.

Saken fortsetter under tabellen.

– Ambulerende nattstillinger er aller vanskeligst å rekruttere til

Karianne Hagen er hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund i Ringerike kommune.

Hagen jobber natt inne på institusjon og får et tillegg som er 20 000 under det kollegaene som jobber ute får.

– De ambulerende nattstillingene er aller vanskeligst å rekruttere til. Noen ganger er det ingen søkere, verken kvalifiserte eller ukvalifiserte, sier hun og legger til: 

– Heldigvis fikk vi jekket opp tillegget til 50 000 kroner. Men jeg er enig i at det gjerne kunne vært høyere. Vi får se om dette holder til å rekruttere de sykepleierne vi trenger nå, sier hun.

Heidi Aslaksrud er spesialsykepleier og Ingvill Myrvad Thoenbakkens kollega. 

Hun har nylig gått over til jobben i ambulerende nattjeneste, og mener at tillegget er altfor lavt, spesielt sammenlignet med tillegget på natt inne på institusjoner. Hun påpeker at det dessuten ikke gjelder dersom man tar ekstravakter, da det ikke ligger i fastlønna.

Christine Myhre Bråthen er helse- og omsorgssjef i Ringerike kommune. 

Hun bekrefter at rekruttering til natt er vanskelig:

– Vi ser en trend på at det er få sykepleiere som søker nattstillinger. Ofte må vi lyse ut flere ganger, før vi får kvalifiserte søkere. 

– Er beløpet på 50.000 kroner ekstra for kjøring på natt høyt nok til å rekruttere og beholde sykepleiere til natt?

– Tidligere hadde vi et særtillegg på 35 000 kroner i året, for å jobbe i ambulerende nattjeneste. Fra midten av desember økte vi dette beløpet til 50 000 kroner. Det er derfor litt tidlig å si noe om denne økningen gir effekt, ved at vi rekrutterer og beholder sykepleiere på natt, sier hun.

Natten nærmer seg grytidlig morgen i Hønefoss. 

For Ingvill er dette tredje vakt i en rekke av sju. 

Det går lettere å være våken utover i arbeidsperioden. Første natt er tyngst, synes hun.

Klokka tilsier at det er på tide å styre bilen inn på parkeringsplassen og plugge i laderen. 

Først nå måkes veiene. Da blir det bedre kjøreforhold for den som kommer etter henne, om ikke annet.

Kort oppsummert var natten slik:

– I løpet av ni og en halv time, så var det stille i halvannen time. Ellers gikk det i ett. Dette tilsvarer en ganske normal natt, sier hun.

– Ser du for deg å ha denne jobben lenge?

– Helt ærlig, så nei. Jeg tror ikke jeg klarer dette over veldig lang tid. Jeg trives godt, men det hender jeg spør meg selv om det er verdt det, svarer Ingvill Myrvad Thoenbakken.

I perioder er det vanskelig å få nok søvn, spesielt på sommeren når det er lyst. Man blir sliten, det blir lite overskudd igjen til å være sosial i arbeidsbolkene, påpeker hun.

Men at det er mulig å få tilpasset arbeidsperiodene, er en stor fordel for henne. Det har gjort det enklere å få kabalen med ansvar for barn til å gå opp.

– Jeg ønsker å jobbe mest mulig sammenhengende og så ha mest mulig sammenhengende fri. Så akkurat nå passer nattjobbing best, sier hun.