Etikk, storkapital og hanskebruk

Miljøbevisstheten hos de fleste har økt de siste årene ettersom klimaendringene merkes. Også helsevesenet jobber nå på flere fronter for å redusere bruk av blant annet engangshansker, men har du tenkt over hvor hanskene du bruker lages?

Etiske hansker

Pia Trulsen har ansvar for etiske innkjøp i Sykehusinnkjøp. I innkjøpsmiljøet er hun godt kjent. Hovedårsaken er hennes engasjement for etisk handel. 

I 2020 fikk Trulsen blant annet etisk handel-prisen. Juryen hadde mye fint å si om henne, blant annet at hun tar innkjøpsmakten sin på alvor. 

Gjennom jobben har hun reist verden rundt og sjekket fabrikker som produserer og leverer medisinske produkter til Norge – inkludert engangshansker.

– Siden 2012 har det blitt flere turer til Malaysia. Landet er den største produsenten av engangshansker. For få år tilbake mener jeg de sto for 75 prosent av produksjonene. Nå begynner de nok å merke konkurranse fra blant andre Kina, sier Trulsen til Sykepleien.

– Hvorfor er Malaysia så store innen hanskeproduksjon?

– De har kort vei til råvarene, og har over tid bygget opp kompetanse slik at de leverer god kvalitet, sier hun.

Etisk trøblete

Sykehusinnkjøp plikter å sørge for at leverandørene de bruker, følger menneskerettighetene. I land som Malaysia kan det være krevende.

– Da vi først dro til Malaysia i 2012, så vi at hanskefabrikkene baserte seg på migrantarbeidere fra blant annet Nepal, Indonesia og Myanmar. Arbeiderne måtte betale for å komme inn i landet for å jobbe. Det kunne dreie seg om så mye som fra en halv- til én årslønn. I tillegg ble de fratatt sine pass, forteller Trulsen.

I praksis betydde dette at arbeiderne jobbet under tvang på fabrikkene, og helt i strid med menneskerettighetene.

At annet aspekt som er vanskelig å komme til livs, er rekrutteringsagentene som operere både i Malaysia, og i arbeidernes hjemland.

– Her er det et system som legger til rette for korrupsjon. Rekrutteringsagentene må godkjennes av myndighetene, og det er funnet mange bevis på at rekrutteringsbyråene har tette bånd til toppolitikere og byråkrater. At arbeidere må betale for å kunne komme å jobbe på fabrikker som med store fortjenester, er helt klart i strid med prinsippet om etisk handel.

– Vi hadde en mistanke om at noe ikke stemte

Trulsen forteller at de årene hun har jobbet med dette, har hun sett forbedringer.

– På relativt få år, ble det innført ordninger som gjorde at alle arbeidere hos produsenter vi hadde avtale med fikk tilgang til sitt eget pass.

I 2019 sørget USA for at det virkelig begynte å skje ting.

– Amerikanske tollmyndigheter innførte en såkalt «Withhold release order» på grunn av mistanke om tvangsarbeid mot en hanskefabrikk. Over natten droppet omsetningen med femti prosent. Rekrutteringsavgifter har vært et systematisk problem i hanskeindustrien i Malaysia. Siden 2019 har det blitt tilbakebetalt over 100 millioner dollar til mer enn 20 000 arbeidere, forteller hun og viser til en artikkel i The Diplomat.

Trulsen mener dette førte til at de fabrikkene fort skjønte at de var nødt til å få sysakene i orden om de ville fortsette produksjonen.

– Vi hadde en liten kontrakt med denne fabrikken. Vi hadde en mistanke om at noe ikke stemte, og fikk det bekreftet da USA satte ned foten, sier hun.

Fabrikken sparket styret og direktøren. Han ble ifølge Trulsen også tiltalt for både grov korrupsjon og underslag.

– I tillegg fikk arbeidere som hadde betalt for å få jobb ved fabrikken tilbakebetalt rekrutteringsavgifter, forteller hun.

Denne saken viser at det er mulig å endre systemet. 

– Det at vi også valgte å gi denne produsenten en sjanse til å rydde opp er hovedårsaken til at vi fikk hansker under pandemien, sier Trulsen.

«The good, the bad and the ugly»

Norge er et lite land, og sammenliknet med USA, vil ikke fabrikkene merke det like godt om Norge slutter å kjøpe inn hansker av en produsent.

– Men vi har et godt europeisk samarbeid, og de nordiske landene har lang tradisjon for å gå sammen. Dersom vi vil legge press på en produsent, kan vi hente hjelp fra våre venner.

Trulsen sier at det likevel kan være vanskelig å være 100 prosent sikker på at menneskerettigheter ikke brytes.

– Jeg har reist en del rundt og sjekket forhold på forskjellige fabrikker i verden. Vi stiller også strenge krav til våre norske leverandører. Markedet er preget av «The good and the bad» på produksjonssiden. Vi i Sykehusinnkjøp gjør virkelig det vi kan for å sikre at vi velger «The good», sier hun.

Omsetter for 30 milliarder

I 2023 gjennomførte Sykehusinnkjøp 935 anskaffelser. Verdien var på rundt 30 milliarder kroner fordelt på om lag 6000 avtaler. Sykehusinnkjøp har kontorer plassert rundt om på 25 steder i Norge.

Hvert år kjøper Sykehusinnkjøp inn rundt 105 millioner hansker. 

– Kontraktene på disse startet opp første kvartal 2023. Dessverre har jeg ikke tilgang til konkrete innkjøpstall og vet derfor ikke om det kjøpes mer eller mindre en forventet på helseforetakene, sier Trulsen.