Video: Shutterstock

Overforbruket av engangshansker i helsetjenesten tilsvarer rundt 70 millioner hansker. Nå er fire avdelinger på OUS i full gang med å få ned forbruket.

Tekst: Kari Anne Dolonen

I Norge bruker helsetjenesten om lag 300 millioner engangshansker i året. Regner vi med et overforbruk på 30 prosent, tilsvarer dette 70 millioner hansker, ifølge tall fra FHI. 

Mepex har fått oppdraget med å lede et prosjekt støttet av Handelens Miljøfond. Målet er å redusere bruk av engangshansker med 30 prosent. Først ut er fire avdelinger ved Oslo universitetssykehus (OUS). Overforbruket og feil bruk av hansker skal rykkes opp med roten. Det skal bedre pasientsikkerheten i tillegg til å spare både miljøet og økonomien. (Se faktaboks om prosjektet nederst i saken).

– Vi vet det er stort overforbruk

Lene Marie Jacobsen er hygienesykepleier på urologen på Aker sykehus. Sammen med sin leder, Susan Bakke, er hun primus motor for gjennomføringen av prosjektet på deres avdeling.

– Vi er en avdeling hvor de ansatte er svært interessert i fag og fagutvikling, sier Jacobsen over telefonen.

At også helsepersonell er opptatt av kildesortering og avfallshåndtering, er ikke overraskende. De jobber imidlertid i en sektor hvor engangsutstyr har blitt mer og mer vanlig.

HÅND I HANSKE: Lene Marie Jacobsen (t.h.) og Susan Bakke tar sammen med sine kollegaer et oppgjør med unødvendig hanskebruk. Foto: Privat

– Men, vi vet at overforbruket av blant annet engangshansker er stort. Da vi ble presentert for prosjektet ble jeg ordentlig «giret», sier Jacobsen og legger til:

– Dette er en type prosjekt vi stort sett leser om at andre har gjort i utlandet, men ikke har egne tall på. Det er derfor gøy å få være med på et prosjekt som er bygget på modell etter det engelske «gloves are off».

Internasjonale studier viser at overforbruket av engangshansker kan være så høyt som mellom 40 til 60 prosent.

Når trenger vi ikke hansker?

5000 tommeltotter skal bli til 3500

Avdelingen begynt med å gjøre en nullpunktsundersøkelse. 

– I uke 16 telte vi hanskebruken på våre to sengeposter, mottaket og poliklinikken og samlagsenheten. Resultatet ble 5000 hansker, sier Susan Bakke.

Hun avslører at de holdt kortene tett til brystet om prosjektet før de begynte tellingen.

– Hadde vi informert om at dette skulle telles i forkant vill mange blitt mer bevisst på egen hanskebruk. Vi ville ha et bilde viste det faktiske forbruket, sier Bakke.

Målet er å redusere hanskebruken med 30 prosent over halvannet år.

– Dette er ikke gjort over natten. Det krever et kunnskapsløft i hele avdelingen. Det betyr opplæring av mange ansatte – sykepleiere, renholdere, portører og nyansatte. Det er et kontinuerlig arbeid, sier hun.

– Hendene er det viktigste arbeidsredskapet vi har

– Hvordan skal dere få dette til?

– Vi arrangerer workshoper, eller faglunsjer. Da får de ansatte informasjon fra fagpersoner om situasjoner hvor hansker er nødvendig, og hvor det ikke er nødvendig. Vi informerer om smittevern, miljøhensyn og vårt samfunnsansvar, oppsummerer Jacobsen.

– Når er det ikke nødvendig å bruke hansker?

– Når du hilser på en pasient, forflytning fra seng til stol, stell oventil, hårvask, påkledning, de fleste medisiner kan deles ut uten hansker. Unntaket er klargjøring og utdeling av noen typer antibiotika. Intramuskulære injeksjoner og måling av vitale parametere er også noen av situasjonen hvor hansker er unødvendig sier Bakke.

I tillegg til å spare miljø, økonomi og øke generell kunnskap om riktig hanskebruk, gir det også de ansatte bedre håndhelse. 

– Hendene er det viktigste arbeidsredskapet vi har. Vi vet at hansker kan gi eksem og irritabel hud. Det er derfor god egenhelse å redusere bruken til når det er nødvendig, sier Jacobsen.

Overforbruk kan også være til hinder for god håndhygiene.

– Det er blitt aktualisert etter pandemien hvor hanskebruken økte kraftig, sier Bakke.

– Handler dette bare om økonomi?

Da prosjektet startet opp, var det ifølge Bakke noen som trolig tenkte at dette var nok et prosjekt for å spare penger.

– I forkant fikk vi tilbakemeldinger om at «hos oss er vi bevisste og har riktig hanskebruk og god håndhygiene». Derfor er disse faglunsjene viktige for å komme med konkrete eksempler, sier Bakke og legger til:

– De ansatte fortsetter diskusjonene ute i avdelingen og innrømmer at «jo, kanskje jeg ikke trenger hansker når jeg skal trille sengen på post». Det øker bevisstheten.

Ikke alltid som «hånd i hanske»

Når bruken av hansker er dokumentert, gjelder det å finne gode tiltak som kan gi en reduksjon. For eksempel bedre emballasje.

– Du trenger to hansker som trekkes ut av beholderen, men får ofte fem til som følger med. Å redusere slikt svinn, er også viktig, sier Bakke.

Sykehusinnkjøp ønsker også informasjon om hvordan bedre hanskebokser kan redusere overforbruket. 

– De er veldig interessert i målingene våre og tiltakene, sier hun.

I uke 40 skal de gjøre nye tellinger over hanskebruken.

– Vi er spente på resultatet. Noe er avhengig at vi får på plass nye hanskedispensere i løpet av sommeren og at vi får innført andre reduserende tiltak, sier Jacobsen.

For å holde motivasjonen oppe hos de ansatte har de hengt opp informasjonsmateriell fra FHI om riktig hanskebruk og håndhygiene.

– Det er plakater laget av Tegne-Hanne. De er morsomme og er til glede for ansatte og pasientene, sier Jacobsen.

Til høsten kommer altså svaret på om avdelingen klarer å redusere bruken, og eventuelt hvor mye.

– Tanken er at erfaringene fra prosjektet skal deles med resten av OUS og også andre helseforetak i hele landet, sier Bakke. 

Om prosjektet «Plastsmart hanskebruk»

• Plastsmart hanskebruk er et prosjektsamarbeid mellom OUS, Folkehelseinstituttet (FHI), Helse Sør-Øst og Mepex, finansiert av Handelens Miljøfond og Helse Sør-Øst. 
• Prosjektets mål er å redusere overforbruk av engangshansker. Prosjektet følger opp tiltak som ble foreslått i rapporten Plastsmart sykehus (2023). Her kartla rådgivningsselskapet Mepex hvor mye plast som brukes ved norske sykehus, og foreslo ulike tiltak sykehusene kan gjøre for å kutte plastbruk og øke resirkulering. 
• Fire avdelinger ved OUS er med og tester ut tiltak for å få ned bruk av engangshansker: Urologen på Aker, og akuttmottaket, generell intensiv og post operativ avdeling på Ullevål. Resultater og erfaringer fra prosjektet skal deles bredt. 
• Det er stort overforbruk av engangshansker i helsetjenesten. FHI viser til ulike internasjonale studier som har dokumentert et overforbruk på mellom 24–59 prosent.
• I Norge bruker helsetjenesten omlag 300 millioner engangshansker i året. Regner vi med et overforbruk på 30 prosent vil det tilsvare 70 millioner hansker. Det gir klimautslipp både i produksjon, fra transport, og når avfallet brennes. 
• Overforbruk og feil bruk av hansker gir også redusert smittevern og dårligere håndhygiene.