To nye risikofaktorer for demens, sier forskere

Funnene presenteres i den nyeste rapporten fra Lancet-kommisjonen om forebygging, behandling og omsorg ved demens, som ble publisert 31. juli.

Forskningssjef Geir Selbæk i Nasjonalt senter for Aldring og helse er ett av 27 medlemmer i den kommisjonen. Han har vært med på å utarbeide rapporten, som ble presentert på Alzheimer’s Association International Conference i Philadelphia i USA, denne uka.

– Potensialet for å forebygge og håndtere demens bedre er høyt selv for mennesker som har høy genetisk risiko for demens, sier han. Dette gjelder selv om folk lever lenger og antall personer med demens forventes å øke drastisk. 

14 risikofaktorer – to nye

Høyt kolesterol og synstap kommer i tillegg til 12 risikofaktor som ble identifisert av Lancet-kommisjonen i 2020.

De 12 etablerte risikofaktorene for demens er lavt utdanningsnivå, hørselstap, høyt blodtrykk, røyking, overvekt, depresjon, fysisk inaktivitet, diabetes, overdrevent alkoholforbruk, alvorlig hjerneskade, høy luftforurensning og sosial isolasjon.

Den nye rapporten anslår at de fire viktigste risikofaktorene for å utvikle demens er hørselstap, høyt kolesterol, lite utdanning tidlig i livet og sosial isolasjon senere i livet.

– Jo tidligere vi kan ta tak i og redusere risikofaktorer, desto bedre. Rapporten skisserer en ny tilnærming til politikk og livsstilsendringer for å hjelpe til med å forebygge, utsette og bedre håndtere demens, sier Selbæk i Nasjonalt senter for Aldring og helse.

Fordobling i Norge

Antallet personer som lever med demens på verdensbasis er forventet å nesten tredobles innen 2050, og stige fra 57 millioner i 2019 til 153 millioner. 

– I Norge vil vi, ifølge Demenskartet, få mer enn en fordobling av demens rundt 2050, sier Selbæk.

Færre eldre med demens i USA og Storbritannia

I noen høyinntektsland, inkludert USA og Storbritannia, har andelen eldre med demens faktisk falt, særlig blant de som bor i sosioøkonomisk fordelaktige områder. 

– Dette skyldes sannsynligvis at man bygger kognitiv og fysisk motstandskraft gjennom livet. Man får mindre skade som følge av forbedringer i helsetjenester og livsstilsendringer. Det viser viktigheten av å iverksette forebyggende tilnærminger så tidlig som mulig, sier Selbæk.

– Vi har nå sterkere belegg for å si at en lengre eksponering for risiko gir større sjanse for demens, og at risikoen virker sterkere på mennesker som allerede er sårbare. Myndighetene må redusere demensrisikoen ved å gjøre en sunn livsstil så oppnåelige som mulig for alle, sier leder av Lancet-kommisjonen bak rapporten, britiske professor Gill Livingston. 

13 anbefalinger

For å redusere demensrisikoen legger kommisjonen frem 13 anbefalinger til myndigheter og enkeltindivider:

• Sørge for at utdanning av høy kvalitet er tilgjengelig for alle og oppmuntre til kognitivt stimulerende aktiviteter i midt i livet. 
• Gjør høreapparat tilgjengelige for personer med hørselstap og redusere skadelig støyeksponering. 
• Behandle depresjon effektivt. 
• Oppmuntre til bruk av hjelm og beskyttelse av hodet ved kontaktsport og sykling. 
• Oppmuntre til fysisk aktivitet fordi personer, som deltar i sport og trening, har mindre sannsynlighet for å utvikle demens. 
• Redusere røyking gjennom opplysning, prisregulering og hindring av røyking på offentlige steder, og gjøre råd om røykeslutt tilgjengelig. 
• Forebygge eller redusere blodtrykket fra 40 års alder. 
• Oppdage og behandle høyt kolesterol midt i livet. 
• Opprettholde en sunn vekt og behandle overvekt så tidlig som mulig, noe som også bidrar til å forebygge diabetes. 
• Reduser høyt alkoholkonsum gjennom prisregulering og økt bevissthet om risiko ved overforbruk. 
• Prioritere aldersvennlige samfunn, fellesskap og boliger, og redusere sosial isolasjon ved å legge til rette for deltakelse i aktiviteter og bofellesskap. 
• Gjøre screening og behandling for synstap tilgjengelig for alle. 
• Reduser eksponering for luftforurensning.

Enorm betydning for livskvaliteten

Professor Livingston utdyper:

– En sunn livsstil, som innebærer regelmessig mosjon, ikke-røyking, kognitiv aktivitet i midt i livet (også utenfor formell utdanning) og å unngå overdreven bruk av alkohol kan ikke bare redusere demensrisikoen, men kan også utsette demensstarten. Så, hvis folk utvikler demens, lever de sannsynligvis færre år med sykdommen.

– Dette vil kunne bety enormt mye for livskvaliteten til enkeltmennesker, så vel som store kostnadsbesparelser for samfunnet, sier professor Gill Livingston.