fbpx Dag-Gunnar kunne ikke reagere på truende masterstudenter. Nå kan han si ifra til Nayén Hopp til hovedinnhold

Nå må også sykepleiere med master- og videreutdanninger være skikket

Bildet viser Dag-Gunnar Stubberud og Nayén Bacci Myhrvold

Nå skal også sykepleiere som tar master- og videreutdanninger, vurderes på skikkethet, ikke kun bachelorstudentene. Hva synes de om det på Oslomet?

1. august kom nye regler om vurdering av skikkethet ved 38 yrkesutdanninger på norske høyskoler og universiteter. Nå skal også sykepleierne som tar master- og videreutdanninger, vurderes på skikkethet, ikke kun bachelorstudentene.

Derfor kommer endringen

Årsaken er at det kan gå mange år fra en student fullfører en grunnutdanning som er underlagt skikkethetsvurdering, til vedkommende tar videreutdanning. Dessuten kan videreutdanninger føre til en yrkesretning med noen andre krav enn grunnutdanningen.

I tillegg er det gjort flere endringer som skal gjøre reglene om skikkethetsvurdering enklere å finne frem i og forstå. Den nye ordlyden står i kapittel 7 i forskrift til universitets- og høyskoleloven.

Fakta
Formålet

«Formålet med skikkethetsvurdering er å avgjøre om en student utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, dyr, klienter, dyreeiere eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse», heter det i kapittel 7-2 i forskrift til universitets- og høyskoleloven.

bildet viser Eivind Berglien Werring

– Et tydelig verktøy

Førstelektor Dag-Gunnar Stubberud har lenge savnet at skikkethetsvurdering også skal gjelde for master- og videreutdanningene.

Han jobber ved masterstudiet i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter ved Oslomet. De har mellom 400 og 500 masterstudenter, mens helse Oslomet har 1 112 studenter ved sykepleierbaserte master- og videreutdanninger.

– Dette er veldig bra. Nå får vi et tydelig verktøy på ikke-tekniske ferdigheter og egenskaper som ikke kan måles på en eksamen. Vi må se på hvilken person studentene er og hvordan de ter seg i undervisnings- og pasientsituasjoner. Det vil ikke bare handle om fagmennesket, sier han.

Før hadde lærerne bare praksis og eksamen å vurdere studentene etter. Stubberud sier argumentasjonen for det har vært at studentene har blitt skikkethetsvurdert på bachelorutdanningen.

– Men jeg har erfart at noen ikke har vært skikket og lurt på hvordan de kunne bli godkjent på bachelorutdanningen. 

– Har opplevd truende atferd

– Vi har kriterier for at studenten skal kunne overvåke visse parametere hos pasienten. Men hvis studenten viser truende atferd eller ikke har selvinnsikt i væremåte eller hvordan de tar imot veiledning, har vi ikke kunnet gjøre noe med det, sier Stubberud.

– Har du opplevd det?

– Ja, jeg og mine kolleger har blant annet opplevd truende atferd. Vi kunne ikke sende tvilsmelding om vedkommende siden det var en videreutdanning.

Manipulerende studenter

Dag-Gunnar Stubberud har også møtt studenter han mener har vært manipulerende i forbindelse med veiledning.

– Hvordan da?

– Jeg sier for eksempel: «Du må vise at du har den kunnskapen som kreves». Da kan studenten for eksempel svare: «Nå, Dag-Gunnar, nå opplever jeg deg veldig aggressiv.»

Samtidig understreker han at de fleste studentene er hyggelige og fornuftige mennesker. Det er ikke ofte han tviler på skikketheten deres.

bildet viser Dag-Gunnar Stubberud

Noen å sparre med

Stubberud er takknemlig for at de nye reglene også gjør det mulig å ringe en person og diskutere studenter der det er tvil om skikketheten. 

Den personen er Nayén Bacci Myhrvold. Hun er skikkethetsansvarlig for hele Oslomet.

– Før har jeg stått alene med mine bekymringer, men nå har jeg fått en samarbeidspartner og også en saksbehandler i Nayén. Det er bra, for tvilsmeldinger krever mye papirarbeid og dokumentasjon, sier Stubberud.

Myhrvold ser også på seg selv som en sparringpartner, og hun er ansvarlig for å behandle saker om særskilt skikkethetsvurdering, i tillegg til opplæring og informasjon til både ansatte, praksisfeltet og studenter.

Men den løpende skikkethetsvurderingen som skal gå i det daglige, er det lærerne og praksisveilederne som er ansvarlig for.

– Blir mer å gjøre

– Har de nye reglene gitt deg mer å gjøre, Myhrvold?

– Jeg gjør det samme som før, men det nye er at jeg gjør det for flere studenter og fagområder nå, ikke bare bachelor. Det blir mer å gjøre, men foreløpig går det greit. Vi er godt rigget for dette med mange saksbehandlere ute på fakultetene. Men det er en svært travel hverdag siden jeg har ansvar for alle utdanninger underlagt skikkethetsvurdering på Oslomet.

Antallet skikkethetsvurderingssaker har gått ørlite ned for sykepleierstudentene fra 2022 til 2023, men det har vært en økning totalt for alle utdanningene for Oslomet.

  • For sykepleierstudentene var det i 2022 19 tvilsmeldinger fordelt på 18 studenter. 
  • I 2023 var det 18 tvilsmeldinger fordelt på 15 sykepleierstudenter.

– Hvordan ligger dere an så langt i år?

– Vi får flest tvilsmeldinger på høsten for sykepleierstudentene, fordi studentene da er i sin første medisinske og kirurgiske praksis på sykehus. Derfor teller jeg ikke antall saker før senere på høsten. Så langt i år ser det ikke ut til å være en økning i antall saker, sier Myhrvold.

Fakta
Vurderingskriterier

En student er uskikket dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt på en måte som innebærer at studenten utgjør en mulig fare for dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse:

NB! Punkt i, j, k og l er nye for helse- og sosialfagene.

a. Studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse, innlevelse og respekt for dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse

b. Studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse

c. Studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis

d. Studenten har problemer av en slik art at studenten fungerer svært dårlig i sine omgivelser

e. Studenten viser truende eller krenkende adferd i studiesituasjonen eller overfor dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse

f. Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle

g. Studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade på dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse

h. Studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning

i. Studenten er ikke i stand til å utføre de yrkesmessige vurderingene og handlingene som praksis eller framtidig yrkesutøvelse krever

j. Studenten viser manglende vilje eller evne til å lede læringsprosesser for barn, unge og voksne i samsvar med virksomhetens mål og retningslinjer

k. Studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn, unge og voksne i samsvar med virksomhetens mål og retningslinjer

l. Studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en gruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn, unge og voksnes sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse.

Kilde: paragraf 7-3 i universitets- og høyskoleforskriften

Gjelder ikke alle videreutdanninger for sykepleiere

Myhrvold forteller at punkt i, j, k og l (se faktaboksen over) er nye vurderingskriterier for skikkethet for helse- og sosialfag, men hun anser at j og l ikke vil være relevant for de fleste sykepleierbaserte videreutdanninger.

Det er heller ikke alle videre- og masterutdanninger for sykepleie som har blitt underlagt de nye reglene for skikkethetsvurdering ved Oslomet.

– Det er et visst rom for tolkning hos den enkelte utdanningsinstitusjon, og vi har valgt vekk de videreutdanningene hvor kandidatene ikke skal jobbe tett på sårbare grupper, for eksempel innen administrasjon eller forskningsutdanninger, opplyser Myhrvold.

Hun legger til at noen flere videreutdanninger blir inkludert neste år. Men i første omgang er det disse sykepleierbaserte masterutdanningene som vil ha skikkethetsvurderinger ved Oslomet:

  • akuttsykepleier
  • anestesisykepleier
  • barnesykepleier
  • intensivsykepleier
  • operasjonssykepleier
  • helsesykepleier
  • kreftsykepleier
  • psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid (denne finnes både som master og videreutdanning) 
  • jordmor (har vært underlagt skikkethetsvurdering også i den gamle forskriften)
Bildet viser Nayén Bacci Myhrvold

Åpner for nytt dilemma

Nye regler rundt skikkethetsvurdering kan gi nye utfordringer. For hva skjer hvis en som er skikket som sykepleier, ikke regnes som skikket til å være det den har videreutdannet seg til?

– Det blir jo et dilemma hvis vi stryker en student som ikke er skikket på masterstudiet, men så er vedkommende vurdert som skikket på bachelorutdanningen og drar rett tilbake til de stakkars pasientene. Pasientene på sykehjem er ikke mindre sårbare enn pasientene på sykehus, sier Stubberud.

Myhrvold minner om at det alltid er mange etiske utfordringer i skikkethetssaker fordi det handler om skjønn og en helhetsvurdering av personlige og faglige forutsetninger for å kunne fungere i yrket.

– Det er klart at det vil være tungt og vanskelig hvis for eksempel en helsesykepleier vurderes som ikke skikket. Vurderingen vil ikke ha tilbakevirkende kraft, og vi melder ikke ifra til autorisasjonsmyndighet eller arbeidsgiver. 

Så bacheloren og eventuelt tidligere videreutdanninger vil vedkommende fremdeles være skikket til på papiret.

– Å bli vurdert som uskikket til en videreutdanning vil nok kjennes vanskelig for den det gjelder. Fallhøyden vil være stor, og arbeidsgiver og kolleger vil antakelig vite om at man videreutdanner seg. Det vil sikkert gi en følelse av å tape ansikt, sier Myhrvold og legger til:

– Vårt ansvar er uansett at bare de som er skikket, faktisk får vitnemål. Det handler om ivaretakelsen av sårbare pasienter.

– På høy tid

Masterstudent Eivind Berglien Werring begynte på intensivutdanningen i høst. Han fikk seg en overraskelse da det ble informert om at han og medstudentene for første gang i år skal vurderes på skikkethet.

– Det var nytt for meg at dette ikke var på plass. Det er på høy tid at utdanningen tar det ansvaret, ikke bare for karakterene, men også for hvilke sykepleiere de sender ut i arbeidslivet, sier han.

Han har selv veiledet bachelorstudenter og sett nytten av at skolen vurderer skikketheten.

– Det er fint å få beskjed hvis det er en student som sliter og vil trenge litt ekstra oppfølging når vedkommende kommer ut i praksis.

Nayén Bacci Myhrvold sier hun har fått positive tilbakemeldinger når hun har vært hos studentene og informert om saken:

– De fleste synes det er trygt, fint og selvsagt. Noen har selv veiledet bachelorstudenter ute i praksis og har et bevisst forhold til skikkethetsvurdering. Men noen har også uttrykt usikkerhet og lurer på hva dette handler om.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse