fbpx Jarlsbergosten ser ut til å bygge ben og forebygge benskjørhet Hopp til hovedinnhold

Jarlsbergosten ser ut til å bygge ben og forebygge benskjørhet

bildet viser Helge Einar Lundberg

Jarlsbergost øker effekten av benproduserende celler og reduserer de bennedbrytende cellene hos alle, uansett alder. Hemmeligheten er en bakterie som tilsettes når osten skal fermenteres.

Det begynte i en fluefiskebutikk i Lillestrøm en sensommerdag i 2018. Fastlege Helge Einar Lundberg ved Skjetten legesenter traff på en gammel bekjent mellom hyllene med fiskeutstyr og fikk et tilbud han ikke kunne si nei til. 

Den bekjente var professor emeritus Stig E. Larsen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås og daglig leder i forskningssenteret Meddoc.

Mye tydet på at Jarlsbergost kunne bidra til å utsette eller forhindre benskjørhet. Nå ville Larsen at Lundberg skulle lede den kliniske forskningen for å se om benhelsa faktisk kan bli bedre av osten. 

Fastlegen bet på agnet.

– Menneskehetens fjerde største fiende

– Verdens helseorganisasjon har utpekt osteoporose til menneskehetens fjerde største fiende etter hjerte-kar, kreft og diabetes. Som fastlege har jeg skrevet haugevis av resepter på legemidler mot osteoporose. Hvis vi med enkle grep og et «eat smart»-prinsipp kan forhindre et stort folkehelseproblem, blir jeg gjerne med på det, sier Lundberg der han er en tur innom fastlegekontoret sitt.

Allerede i november samme år startet planleggingen, og så var de i gang med den første studien i januar 2019.

I dag er Lundberg styrerepresentant i Meddoc og har fått to års permisjon fra fastlegejobben for å forske på Jarlsbergosten. Han er stipendiat ved Norges Idrettshøgskole og håper å få levert doktorgradsarbeidet på Jarlsbergosten og benhelse innen utgangen av året og få disputert i løpet av kommende vinter.

De viktigste fordelene

Forskerteamet har sett på benhelsa etter inntak av Jarlsbergost hos fertile friske kvinner, hos langrennsløpere og skiskyttere og hos postmenopausale kvinner og eldre menn. De har også sett på kolesterolet og langtidsblodsukkeret.

– Hva er de viktigste fordelene ved Jarlsbergosten som dere har vist så lang?

– Først fikk vi bekreftet at osten kan aktivisere osteokalsin via K2-vitaminer og øke nivået av osteokalsin via DHNA (se ordliste lenger ned i saken red. anm.) Den øker effekten av benproduserende celler og reduserer effekten av de bennedbrytende cellene hos alle, uansett alder. Videre har vi vist en positiv effekt på kolesterolnivået og langtidsblodsukkeret ved at både LDL-kolesterolet og HbA1c går ned.

At osten har gunstig effekt på fettnivåene i blodet, overrasket forskerne.

– Det vanligste spørsmålet jeg får når jeg presenterer forskningsfunnene, er «hva med fettstoffene i blodet?». Alle har jo hørt at man skal unngå å spise for mye ost fordi det ikke er bra for kolesterolet. Men vi har faktisk ikke noe belegg for å si at fermenterte melkeprodukter øker kolesterolet, sier Lundberg.

Optimal dose

Spiste studiedeltakerne mye Jarlsberg, dabbet de gode effektene av. Derfor beregnet forskerne hvilken dose som var best, ved å måle osteokalsinnivåene.

– Hvor mye bør vi spise per dag for å få mest mulig effekt?

– Fire ferdigskårne skiver for kvinner og fem for menn kan brukes i de første seks ukene. Tre skiver for kvinner, altså 42 gram, og fire for menn, altså 57 gram, er den optimale dagsdosen for vedlikehold. For langrennsløpere er det henholdsvis fem og seks skiver ost.

Bildet viser Jarlsbergost
NØKKELINGREDIENS: Nøkkelingrediensen i Jarlsbergost er antakelig bakterien som tilsettes når osten skal fermenteres: Propionibacterium freudenreichii. Det er den som gir osten dens karakteristiske huller og nøtteaktige, søte smak. Foto: Tine

Verdenskjent forskning

Forskerteamet har per 1. oktober 2024 publisert fire artikler og har fem på vei.

Gjennombruddet kom i 2022 med artikkelen i velrennomerte British Medical Journal (BMJ), Nutrition, Prevention & Health

Den viste resultatene fra studien der 66 friske fertile kvinner ble delt i to grupper, hvor den ene spiste Jarlsbergost mens den andre spiste Camembert. Etter seks uker byttet Camembert-gruppen til Jarslberg i nye seks uker. Flere benmarkører ble målt, og alt viste seg å bli bedre med Jarlsbergosten, men uendret med Camemberten. 

Etter BMJ-artikkelen ble Lundberg intervjuet av podkastserien «The naked scientist» og nettstedet «The cheese professor». Studien ble omtalt i store aviser som The Guardian.

Sammenliknet med Camembert og Norvegia

Lundberg og kolleger har testet Jarlsberg opp mot to andre oster fra Tine: Camembert og Norvegia. 

Men ingen av dem slår Jarlsbergosten i positiv virkning på spesifikke benmarkører, selv om også Norvegia er rik på K2-vitamin og viste en aktivering av osteokalsin som var like god som i Jarlsberggruppen.

– Jarlsbergosten har dobbelt så mye K2-vitaminer som Norvegia, men det er særlig K2-vitaminet som heter MK-9(H4) som har vist en positiv effekt, og den finnes kun i Jarlsbergosten, sier Lundberg.

Camembert har heller ikke like god virkning som Jarlsbergosten på LDL-kolesterolet og langtidsblodsukkeret. Det er litt for tidlig å si hvordan sammenlikningen blir på akkurat dette med Norvegia.

Nøkkelingrediensen er en bakterie

Lundberg tror nøkkelingrediensen i Jarlsbergost er bakterien som tilsettes når osten skal fermenteres: Propionibacterium freudenreichii. Det er den som gir ostens karakteristiske huller og nøtteaktige søte smak.

– Bakterien virker positivt på reguleringen av benomsetningen ved blant annet å produsere K2-vitaminer, blant annet MK-9(H4) og avgir også DHNA, sier Lundberg.

Lundberg sammenlikner benmassen med en Stratos-sjokolade når han skal forklare DHNAs funksjon: Stratos er jo full av huller, akkurat som bensubstansen.

– Mellomrommene mellom hullene, trabekeltykkelsen, øker når du har økt nivå av DHNA. Dermed blir benet sterkere, sier han.

Enkelte andre oster bruker også denne bakterien i fermenteringsprosessen, for eksempel Emmentaler.

Sykepleien har spurt Tine om det er noen forskjell på hvor mye de tilsetter i Jarlsbergosten sammenliknet med hva som er vanlig å tilsette i Emmentaler, men fikk til svar at det er vel bevoktet hemmelighet de ikke kan gå i detalj på.

– Det finnes andre oster med denne bakterien som forskerne kanskje kan få liknende resultater med. Gammalost har ikke bakterien, men mye K2-vitaminer, og kan derfor tenkes å aktivere osteokalsin, sier Lundberg.

Kalsium og magnesium sank i blodet

I BMJ-artikkelen fra 2022 sto det også at Jarlsbergosten reduserte kalsium og magnesium i blodet, mens det økte i Camembert-gruppen.

– Hvordan kan det være bra, siden dette er noe vi trenger for å ha god benhelse og bygge ben?

– Vi tror at kalsium og magnesium i blodet går ned fordi de deponeres i skjelettet. Det er bra. Dette er ikke noe hovedfunn, men det støtter teoriene våre, hevder Lundberg.

Fakta
Ordliste:

Osteokalsin: Et protein som produseres av osteoblastene. I sin aktiverte form binder det kalsium. En høy ratio mellom aktivert og uaktivert osteokalsin tyder på et godt vitamin K2-nivå. En ratio er en brøk. I dette tilfellet er det aktivert osteokalsin som deles på uaktivert, så jo høyere summen blir, jo bedre.

Osteoblaster: Celler som bygger ben.

Osteoklaster: Celler som bryter ned ben.

DHNA: 1,4-dihydroxynaftasyre. Regulerer benomsetningen positivt.

PINP1: Prokollagen. Et mål på osteoblastaktivitet.

CTX-1: Kollagen. Et mål på osteoklastaktivitet.

PINP1/CTX-1-ratio: Om ratioen er høy, er det bra for benhelsa. Er den lav, er det fare for brudd. 

K2-vitaminer: Det finnes flere typer K2-vitaminer, og de langkjedede typene som MK-7, MK-8, MK-9 og MK-9 (4H) virker alle positivt på reguleringen av benomsetningen.

Propionibacterium freudenreichii: Bakterie som tilsettes sveitseroster som Jarlsberg og Emmentaler og gir de karakteristiske hullene samt en nøtteaktig, søt smak. Den er nøkkelingrediensen som gjør at Jarlsberg virker bedre på benhelsa enn oster uten denne bakterien.

LDL-kolesterolet: Low-density lipoprotein, det «dårlige» kolesterolet, er en risikofaktor for hjerte-karsykdom hvis det er for høyt. Det bør være under 2,5 mmol/L.

HbA1c: Langtidsblodsukker. Normalverdien er 20 til 42 mmol/mol.

Kan Jarlsberg forebygge osteoporose?

Om ett års tid kommer resultatene fra en spennende langtidsstudie: Den vil vise om Jarlsbergost kan brukes forebyggende mot osteoporose hos kvinner etter overgangsalderen og menn over 55 år. Da vil de blant annet registrere eventuelle brudd hos dem som spiser Jarlsbergost, sammenliknet med kontrollgruppen som ikke spiser Jarlsbergost.

– Hva tror du selv, vil dere se noen forebyggende effekt?

– I og med at vi ser så vidt positive effekter på PINP1/CTX-1-ratio, og vi har sett økning av benmassen etter bare tolv uker hos skiløpere, har jeg god tro på det.

Lundberg henter fram matpakken han skal spise til lunsj, og pakker opp papiret. Den inneholder en grovbrødskive med to skiver ost med noen røde paprikabiter som pynter opp.

– Spiser hele familien din Jarlsberg nå, da?

– Den ene sønnen og jeg spiser det fordi vi liker det godt. Kona og datteren min spiser Norvegia. Den andre sønnen min foretrekker Norvegia, men spiser Jarlsberg fordi han tror det vil være lurt.

Ingen økning i salgstallene

Forskningen på Jarlsbergosten er finansiert 50 prosent av Norsk Forskningsråd gjennom fondsmidlene for Landbasert Matvareindustri og 50 prosent av Tine SA i samarbeid.

– Jeg synes Tine er modige som lar oss teste de to flaggskipene sine mot hverandre, sier Lundberg.

Hos Tine synes de det er veldig stas at forskningen og funnene knyttet til Jarlsberg har vakt så stor interesse internasjonalt. 

– Studien som ble publisert i BMJ, var blant de mest leste helse- og ernæringssakene hos det medisinske tidsskriftet samme år. Men hvorvidt dette har gitt utslag på salget av Jarlsbergosten, er vanskelig å si, sier kommunikasjonsrådgiver Tanita Wassås Kveinå hos Tine.

Salget har ligget på rundt 15 000 tonn internasjonalt siden 2021. I Norge ble det til sammenlikning solgt 8700 tonn i 2023.

– Generelt har volumet i Norge gått noe ned som følge av økte priser i en tid der forbrukerne har blitt mer prissensitive enn tidligere, sier Kveinå.

4 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Anne Kristin Østengen

Sykepleier
4 weeks 1 day siden

Fantastisk lesning! Jeg fikk diagnosen for 14 år siden, ca. 54 år (brakk metatarser begge føtter med 4 ukers mellomrom. Var kun på et medlemsmøte i foreningen i Lillesand. Der påpekte et medlem at «Jarlsbergost og turkis lettmelk var viktige ingredienser» mot sykdommen. Jeg lå langt nede på scoring bentettmasse. Så vha Alendronat (2010-2017), Calcigran forte (tar fortsatt disse) og masse jarlsbergost, melk og trening , er jeg nå oppe i osteopen fase. Evig takknemlig!

Anne Hege Andreassen

Operasjonssykepleier
4 weeks siden

Hei! Fantastisk bra! Jeg fikk påvist benskjørhet for ca 3-4 år siden (i en alder av 56 år), da hadde jeg hatt flere brudd flere ganger i ribbena. Jeg hadde også ‘krympet’ flere cm på høyden. Min mor hadde også diagnosen, så litt arvelig belastet. Hørte allerede om Jarlsbergostens gunstige effekt via noen venninner for etpar år siden, de hadde hørt om denne studien. Jeg byttet ut norvegia m Jarlsberg og i tillegg til medisinering og kalsiumtabletter er jeg nå langt på bedrings vei. Takk til osten og forskningen, heier fortsatt på dere!

Trond Moseidli

Matforsker
3 weeks 6 days siden

For å bygge ben og forebygge benskjørhet:
1. Man trenger Kalsium som bygger ben i kroppen.
2. Man trenger Vitamin K2 for å dirigere kalsium til beinene
3. Man trenger Vitamin D for å absorbere kalsium fra mat
4. Man trenger Magnesium for at Vitamin D skal fungere optimalt

Magnesium får man via eks:
Spinat og Mørk Kakao

Kalsium får man via eks:
Melk og brokkoli

Vitamin D3 får man via eks:
Fet fisk og lever

Vitamin K2 får man via eks:
Eggeplomme og kyllinglever (ikke mest populære mat, men inneholder Vitamin K2 formen MK-4 som er lett absorbert av kroppen)

Det man ikke trenger:
Tine som kjøper forskere og sykepleien.no til å promotere en matvare produkt som de ikke vil fortelle 100% hva inneholder av ingredienser. "Trust us".

Mitt tips til folk:
Spis råvarer. Ikke spis noe som helst som er bearbeidet. Alt sånt har "hemmeligheter" som du uvitende konsumerer.

PS: Jarlsberg er godt, så gjerne spis det, men vit at du ikke vet nøyaktig 100% hva som er i den. Og du vil aldri få vite det.

Anne Hafstad

Ansvarlig redaktør i Sykepleien
3 weeks 5 days siden

Hei, og takk for engasjement og kommentarer. Det er selvfølgelig ikke sånn at Sykepleien på noen måte er sponset av Tine. Vi har ikke fått en krone eller andre goder fra Tine. Når vi har valgt å lage denne reportasjen er det basert på helt vanlige journalistiske og etiske vurderinger. Saken er interessant, og vi opplyser i artikkelen at forskningen er finansiert av Tine. I undersøkelsen tester de jo Jarlsbergosten mot andre Tine-oster, som jo da i så fall får negativ reklame.

Så har vi jo laget en hel temautgave om osteoporose hvor vi dekker temaet bredt og presenterer ulik forskning og tiltak for å forebygge og behandle osteoporose. Vh Anne Hafstad, ansvarlig redaktør i Sykepleien

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse