Statsbudsjettet 2025: Her er nyhetene som kan bety noe for ansatte i helsesektoren

– Hvis jeg var Vestre for en dag, ville jeg prioritert dette

Espen Gade Rolland, leder for faggruppen psykisk helse og rus i Norsk Sykepleierforbund (NSF), etterlyser tydeligere satsinger på tjenester til barn og unge innen rus og psykisk helse i forslaget til neste års statsbudsjett. Han fant få tiltak rettet mot forebygging.

Hva med helsetilbudet i kommunene, Vestre?

«Ventetidsløftet er helseministerens store politiske prosjekt frem mot valget 2025. Det er bra. Men det må ikke gå på bekostning av alle som trenger helsehjelp i kommunene», skriver Sykepleien-redaktør Anne Hafstad.

NSF Student: Ingenting å juble for

NSF Student er ikke fornøyd med regjeringens satsing på høyere utdanning i forslaget til statsbudsjett.

– Vi reagerer på at det ikke er fokus på rekrutteringstiltak for sykepleiere, men ikke minst manglende ressurser for å styrke utdanningskvaliteten når UH-sektoren står ovenfor en realnedgang på 1,3 prosent, skriver studentleder Kristoffer Andreas Haugen i NSF i en uttalelse til Sykepleien.

NSF Student er opptatt av sammenhengen mellom studieplasser og praksisplasser. 

– Det viktigste for oss er kvaliteten på utdanningen og hvor mange som fullfører, ikke nødvendigvis hvor mange som kommer inn. Det er veldig positivt at bo- og reisestøtte i helse- og sosialfagene videreføres, men vi ønsker at dette skal bli en permanent ordning som gir sykepleierstudenter forutsigbarhet i praksisstudier, og at den følger prisveksten, skriver Haugen.

Han sier videre at studiestøtten øker mindre enn forventet lønnsvekst med regjeringens budsjettforslag og uttrykker bekymring for bevilgningen til studentboliger.

Regjeringen foreslår å opprette en ny gjeldssletteordning i Lånekassen for yrkesaktive personer med studielån som er bosatt i mindre sentrale distriktskommunene. Det er Haugen i utgangspunktet fornøyd med.

– Det mener vi er et godt tiltak for å få folk ut i kommunene, men vi savner vilje og ressurser for lignende tiltak innenfor vår yrkesgruppe over hele landet, og ikke bare i enkelte kommuner, fordi vi sliter med å rekruttere og beholde sykepleiere. 

NSF: – Vanlige folk trenger ikke bare skattelettelser

– Vi har merket oss at regjeringen sier at det er vanlige folks tur, men vanlige folk trenger ikke bare skattelettelser. De trenger også gode helsetjenester, og i kommunesektoren blir dette vanskelig å ivareta med denne marginale økningen i bevilgninger, sier nestleder Kai Øivind Brenden i Norsk Sykepleierforbund.

Positive til spesialistgodkjenning for ABIOK-sykepleierne

Det kan se ut til at anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleiere (ABIOK-sykepleiere), jordmødre, helsesykepleiere og sykepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet snart kan få sin offentlige spesialistgodkjenning. Så langt har avansert klinisk almennsykepleie (AKS) spesialistgodkjenning.

Regjeringen skriver i statsbudsjettet at å gi ABIOK-sykepleierne spesialistgodkjenning er viktig for å kunne rekruttere, utvikle og beholde disse sykepleiergruppene. 

Regjeringen skriver at de planlegger å etablere spesialistgodkjenning for sykepleiere, men at det skal gjøres sammen med relevante aktører. Det står ingenting om når dette skal være på plass. Det er heller ikke satt av spesifikke midler til dette.

Hepatitt-B-vaksine til sykepleierstudenter

Regjeringen foreslår å utvide ordningen med hepatitt-B-vaksine på blå resept. Blir forslaget vedtatt, vil sykepleierstudenter og andre som studerer til ambulansearbeider, helsesekretær, politiaspirant, fengselsbetjent og paramedic, få støtte til å ta vaksinen.

Helsesykepleiere kan fremdeles ikke henvise til BUP

Stortinget vedtok i 2020 å be regjeringen gjennomføre et prøveprosjekt der helsesykepleiere kan henvise barn og unge til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).

Regjeringen gir ikke klarsignal eller penger til dette i forslaget til statsbudsjett, men skriver at den vil komme tilbake til Stortinget med hvordan saken skal følges opp.

Det blir dyrere å gå til kiropraktor

Regjeringen vil fjerne tilskuddet til behandling hos kiropraktor, som i dag er på 110 kroner ved oppstart av behandling og deretter 47 kroner per gang.

– Regjeringen foreslår å avvikle folketrygdens dekning av utgifter til behandling hos kiropraktorer fra 1. januar 2025. Stønaden utgjør en svært liten del av den totale behandlingskostnaden hos kiropraktorer, og kan antas å ha liten innvirkning på pasientenes bruk av kiropraktorer, skriver regjeringen i sitt budsjettforslag for 2025.

Dagens satser er på 110 kroner ved oppstart av et behandlingsopplegg, og deretter 47 kroner per gang.

Regjeringen sparer 141 millioner kroner på kuttet i 2025, ifølge forslaget.

Lover 1500 heldøgns omsorgsplasser

Regjeringen foreslår en tilsagnsramme på 3250 millioner til investeringstilskudd, tilsvarende om lag 1500 heldøgns omsorgsplasser.

– De som trenger sykehjemsplass, skal få det. Vi holder det vi lover og legger til rette for 1500 heldøgns omsorgsplasser i 2025, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Forslaget innebærer en bevilgning på 325 millioner kroner i 2025 for å dekke tilsagnsrammen det første året, slik at kommunene både kan bygge nytt og modernisere plasser de allerede har, skriver regjeringen i en pressemelding.

Regjeringen vil rekruttere flere til helsetjenesten

I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen å styrke Menn i helse med åtte millioner kroner og Jobbvinner med fire millioner kroner.

Dermed er den totale bevilgningen til Menn i helse 29,1 millioner kroner og til Jobbvinner 12,6 millioner kroner. Tiltaket inngår i oppfølgingen av Bo trygt hjemme-reformen.

– Når kvaliteten skal opp og forskjellene ned i eldreomsorgen, trenger vi fagfolk. De er den viktigste ressursen for å gi trygge og likeverdige helse- og omsorgstjenester til befolkningen over hele landet, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i en pressemelding.

Frp: – Regjeringen styrer mot krise i eldreomsorgen

Frp er ikke imponert over 400 kroner i skattekutt, ei heller satsingen på eldreomsorg i regjeringens budsjettforslag.

Allerede tidlig mandag morgen anklaget nestleder Hans Andreas Limi finansministeren for talltriksing, da det viste seg at skattekuttene for neste år vil ligge på rundt 200–400 kroner i året for de fleste lønnsmottakere.

– Statsbudsjettet viser at folk som tjener mellom 250 000 og 1 million kroner, får mellom 50 øre og 1 krone dagen i skattekutt. Det betyr knapt en bærepose på matbutikken i uken, samtidig som de betaler tusenvis av kroner ekstra i renter hver måned, sier Limi.

Samtidig mener han regjeringen styrer mot en krise i eldreomsorgen.

– Kommunene ligger an til å få store merforbruk som vil gå ut over eldreomsorgen. Det legger ikke dette budsjettet opp til å løse. Så langt i år ligger det bare an til at det blir bygget litt over litt over 600 nye sykehjemsplasser, mens behovet er langt større.

Regjeringen anslår lønnsvekst på 4,5 prosent neste år

Norske lønninger ligger an til å øke mer enn prisene også neste år. I snitt antas lønnen å øke med 4,5 prosent.

– Fortsatt høy lønnsvekst kombinert med lavere prisvekst gir utsikter til god reallønnsvekst både i år og neste år, skriver regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2025, som ble lagt frem mandag.

Regjeringen anslår at prisveksten neste år vil være på 3 prosent.

Vestre vil vaksinere voksne

Et systematisk program for voksenvaksinasjon er blant forslagene til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) i statsbudsjettet.

– Vi tar grep for å få på plass et voksevaksinasjonsprogram. Målet er at oppslutningen om vaksinasjon skal øke for å forebygge sykdom, sykefravær og dødsfall, og derfor vil vi også innføre et system for påminnelser om vaksinasjon, sier Vestre i en pressemelding.

Målet er å sikre et tilbud om vaksinering mot flere sykdommer for voksne og personer i risikogruppene. I første omgang skal det tilbys vaksiner mot korona, influensa og pneumokokksykdom, for personer fra 65 år og oppover samt folk i risikogruppene.

Det foreslås at vaksiner mot korona- og pneumonokokksykdom gis en egenandel på inntil 25 prosent.

Egenandelstaket for helsetjenester økes 

I 2025 bør egenandelstaket prisjusteres med 3,6 prosent, foreslår regjeringen i sitt statsbudsjett. Det er over ventet prisvekst på 3 prosent.

Det tilsvarer en økning på egenandelstaket på 113 kroner per person.

I tillegg foreslås det å avvikle folketrygdrefusjonen til kiropraktorer.

Regjeringen foreslår fem millioner til digital inkludering av eldre

I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen 19 millioner kroner til oppfølging av Bo trygt hjemme-reformen, inkludert fem millioner til Senteret for et aldersvennlig Norge for å styrke digital inkludering av eldre.

– For å mestre helt dagligdagse oppgaver som å kjøpe bussbillett eller bruke Helsenorge, er det krav om digitale ferdigheter. Da må vi hjelpe de eldre til å klare dette, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i en pressemelding.

Varsler skattekutt for de som tjener under 1 million

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sier inntektsskatten til de som tjener under 1 million kroner, vil gå litt ned med neste års statsbudsjett.

– Med dette budsjettet vil inntektsskatten din gå litt ned om du tjener under 1 million kroner, sier Vedum (Sp) til NRK.

Med 700 000 kroner i inntekt vil man få omtrent 4800 kroner lavere inntektsskatt. Tjener man nesten 1 million, vil skatteletten være på omtrent noen hundrelapper, ifølge Vedum.

Men disse endringene viser seg å være for hele stortingsperioden fra 2021 til 2025. VGs opplysninger viser at de som tjener mellom 250 000 og 1 million kroner, ikke får mer enn mellom 400 og 200 kroner i lettelser i inntektsskatten i statsbudsjettet for 2025.

Budsjettlekkasjer:

Mer til sykehus og teknologiforskning

• Regjeringen lover å øke sykehusenes budsjettrammer med 3,8 milliarder kroner sammenliknet med revidert statsbudsjett for 2024. Målet er å kutte ventetidene. Les mer her. 
• Regjeringen har lovet en ordning for å kompensere sykehusene for renteutgifter og å kompensere for kostnader til avskrivning (i forbindelse med Nasjonal helse- og samhandlingsplan). 
• Helse Stavanger, Helse Bergen og Sørlandet sykehus skal ifølge Alltinget få lån på til sammen 3,6 milliarder kroner. 1,4 milliarder skal brukes til byggetrinn 2 på Nye SUS. 611 millioner går til ombygging av kvinneklinikk til rus og psykisk helsevern, og 1,623 milliarder er satt av til nytt akuttbygg. 
• Regjeringen vil bruke minst 12,4 millioner mer på bedre kvinnehelse. 
• Støtten til flerkulturell fødselshjelper, eller doula, økes med 2,4 millioner til totalt 4,4 millioner i 2025. 
• Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning får tre millioner til forskning på kvinner med innvandrerbakgrunn. 
• Statsråden har lovet 12,5 millioner til runde åtte av Tromsøundersøkelsen, som i 50 år har kartlagt befolkningens helse i Tromsø. 
• Vestre vil styrke satsingen på helseteknologi og gir 26 millioner mer på årets budsjett. Totalt 190 millioner. 
• Rettighetene til tannhelsebehandling i den offentlige tannhelsetjenesten for personer over 85 år skal styrkes.

400 millioner kroner mer til psykisk helse 

VG melder at pengene skal fordeles slik: 

• 150 millioner kroner til kommunenes rammetilskudd for å styrke lavterskeltjenester. 
• 45 millioner kroner til vurderingssamtale i tidlig avklaringsteam for henviste til psykisk helsevern. 
• 37 millioner kroner til egenandelsfritak for pasienter i psykisk helsevern til og med 25 år. 
• 25 millioner kroner til ABC-kampanjen for psykisk helse. 
• 7 millioner kroner til gratis langtidsvirkende prevensjon til kvinner i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). 

• 100 millioner kroner til sikkerhetspsykiatriske tiltak som etablering av sikkerhetshjem. Tilbudet skal styrkes på grunn av en økning i antallet som blir dømt til psykisk helsevern. 

  – Det er nødvendig å styrke det sikkerhetspsykiatriske tilbudet for å ivareta samfunnsvernet og god pasientbehandling. Dette er noe av det mest målrettede vi kan gjøre for å forebygge alvorlige voldshendelser, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i en pressemelding. 

• Regjeringen foreslår også å bruke 36 millioner kroner til etablering av ambulante sikkerhetsteam der det ikke er etablert. I dag er dette etablert helt eller delvis ved elleve helseintuisjoner. Regionale helseforetak mener det bør etableres i alle landets 21 opptaksområder. 
• 36 millioner kroner til etablering av ambulerende sikkerhetsteam (AST). 
• Fortsatt full momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Det er satt av 210 millioner kroner ekstra til dette.

Økt fradrag for fagforeningskontingent og sletting av studielån

• Maksimalt fradrag for fagforeningskontingenten i 2025 vil være 8250 kroner – en økning på 250 kroner fra 2024. 
• Regjeringen har også varslet at innbyggerne i landets 212 minst sentrale kommuner vil få slettet studielånet sitt med 25 000 kroner i året fra januar 2026. I Finnmark og Nord-Troms, som allerede har en slik ordning på plass, blir satsen for sletting av gjeld doblet fra 30 000 kroner til 60 000 kroner i året. Til sammen vil dette koste om lag 1,3 milliarder kroner.

Pendlerfradrag og kilometersatsen økes

• Pendlerfradraget økes, bunnfradraget går opp med 300 kroner til 15 250 kroner. Øvre grense økes fra 97 000 til 100 880 kroner, og kilometersatsen økes fra 1,76 kroner til 1,83 kroner.