GIVE-lommefolderen gjør læringsutbyttene i sykehjemspraksis tydeligere

Da intervjuene ble gjennomført, hadde studentene vært i praksis i cirka sju av ti uker. Hensikten med artikkelen er å beskrive studentenes opplevelse av å bruke et nytt verktøy som hjelpemiddel til å forstå vurderingskriterier og læringsaktiviteter i første praksisperiode.

Funn viser at det har vært nyttig å få eksempler og forslag til hvordan praksisperioden skal gjennomføres, hvilke forventninger de har til kunnskap og ferdigheter – og den generelle kompetansen de skal sitte igjen med etter praksisperioden.

Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning 2019 (1) skal sikre et nasjonalt likeverdig, faglig nivå for bachelorutdanningen i sykepleie. Studentene skal ha en felles sluttkompetanse uavhengig av hvilken utdanningsinstitusjon de er tilknyttet. Læringsutbyttene er delt inn etter seks ulike kompetanseområder, som igjen er inndelt i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Totalt inngår 75 ulike læringsutbytter.

Det er forventet at både læreren, sykepleierstudenten og praksisveilederen skal sette seg inn i de beskrevne læringsutbyttene fra praksis på sykehjem. I tekst og innhold fremstår ofte læringsutbyttene ulikt ved de ulike læringsinstitusjonene.

For studenter og daglige veiledere i praksis er det viktig å ha kunnskap om og få en enklere oversikt over hva studentenes læringsutbytter, vurderingskriterier og læringsaktiviteter er for hver praksisperiode.

GIVE-prosjektet involverer bredt

Universitets- og høyskoleloven slår fast at samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, praksisfeltet og studenter er en forutsetning for kvalitet i praksis (2). Nokut er en forkortelse for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. I Nokuts utredninger og analyser beskriver Hegerstrøm at praksis i høyere utdanning fremstår som uklar, uavgrenset, dynamisk, fleksibel og et tema med mange variasjoner (3).

Vi som er artikkelforfattere, har samarbeidet i prosjektet GIVE, som står for gjensidig involvering og villet endring. To av oss representerer undervisningsinstitusjonene, og den tredje representerer praksisfeltet.

GIVE-prosjektet har vært gjennomført som pilotprosjekt ved utvalgte sykehjem. Prosjektet har resultert i lommefolderen ved samme navn. Studenter som er i sykehjemspraksis på steder der GIVE har vært gjennomført som pilotprosjekt, har tatt i bruk lommefolderen.

GIVE-prosjektet (4) handler om å involvere både lærere og ledere i høgskole- og universitetssektoren, studenter, veiledere og ledere i praksisfeltet for å skape en villet endring. Endringen må handle om å sammen ville forbedre veilednings- og vurderingskompetansen i praksisstudiet.

Verktøyene og modellene som benyttes i prosjektet, legger til rette for dialog og læring i et praksisfellesskap og fremmer dermed tverrprofesjonell samarbeidslæring. Tiltaket handler om å utvikle og iverksette en modell i praksis og samtidig involvere praksisfellesskapet. Målet er å gjøre mer av det som oppleves relevant og gir mestring i praksisveiledningen. Prosjektet skal bidra til å forbedre veiledningskompetansen, vurderingskompetansen og den digitale kompetansen hos alle involverte (4).

Lommefolderen er et verktøy i sykehjemspraksis

Lommefolderen er et fellesskapsprodukt. Det er utviklet av utdanningsinstitusjonene og deltakerne fra kommunene som er med i prosjektet. De som er involvert i praksisperioden, skal få innsikt i og kunne forstå studentenes læringsutbytter, vurderingskriterier, eksempler på arbeidsoppgaver og hvordan det kan arbeides med de ulike kompetanseområdene i perioden.

Som nevnt er det er mange læringsutbytter i første praksisperiode. Studentene, de daglige veilederne og lærerne har noe ulik oppfatning av hva de ulike læringsutbyttene betyr i praksis, likedan hva studentene skal vurderes på underveis og til slutt i praksisperioden.

For å gi en oversikt over sykepleie i praksisemnet er læringsutbyttene, vurderingskriteriene og læringsaktivitetene delt inn i fire kompetanseområder: det omsorgsfulle stellet, pasienters grunnleggende behov, legemiddelhåndtering og sykepleierens rolle og funksjon.

De fire kompetanseområdene med tilhørende læringsutbytter samsvarer med oppbyggingen av vurderingsskjemaet i praksisemnet. Figuren under viser hvordan lommefolderen er bygget opp. Den kan også lastes ned herfra.

Tre fokusgruppeintervjuer ble gjennomført for å kartlegge studentenes opplevelse av å bruke lommefolderen med vurderingskriterier i den første praksisperioden på sykehjem. 45 studenter fra andre semester som tok emnet praksis i sykehjem, deltok i GIVE-prosjektet. I tillegg ble ti studenter utenom prosjektet invitert til å delta. 35 av i alt 55 studenter samtykket til å delta. Studentene ble intervjuet i grupper etter hvilket sykehjem de hadde praksis på.

Spørsmålet om lommefolderen er et av flere spørsmål informantene fikk i en studie av GIVE-prosjektet og opplevelsen av å være i første praksis for sykepleierstudenter. Det ble derfor utarbeidet en semistrukturert intervjuguide. Intervjuene ble gjennomført på møterom i de ulike sykehjemmene og hadde en varighet på mellom 40 og 60 minutter. Opptak ble gjort digitalt via Nettskjema.

Lommefolderen ble evaluert

Intervjuene er transkribert fra tale til tekst ved bruk at Autotekst. Det er en tjeneste som er utviklet ved Universitetet i Oslo, som transkriberer tale til tekst ved bruk av Whisper fra OpenAI. Tjenesten gjengir ordrett det som ble sagt i intervjuene.

45 av studentene fikk i tillegg mulighet til å gjøre en evaluering etter at praksisemnet var avsluttet. Nettskjema ble benyttet, og ett av spørsmålene handlet om lommefolderen. Spørsmål lød: I hvilken grad opplevde du lommefolderen som nyttig i din praksis?

Som grunnlag for analysen benyttet vi Kvale og Brinkmanns kombinasjon av meningsfortetting, kategorisering og meningstolkning (5). Førsteforfatter foretok intervjuene og transkriberingen. Videre har fire deltakere i GIVE-prosjektet arbeidet med analyse av materialet.

Lommefolderen ble benyttet av studenter ved fire ulike praksissteder våren 2023. 35 sykepleierstudenter deltok, og lommefolderen oppleves stort sett som nyttig blant dem som har prøvd den ut. Sykepleierstudenter har behov for lommefolderen i sin første praksis for å kunne forstå læringsutbytter, læringsaktiviteter og vurderingskriteriene i sin praksis.

Slik opplevde studentene å bruke lommefolderen

Studentene forteller at lommefolderen er det nyttigste av alle verktøyene de har brukt i praksisperioden. Undervisningsplanen, vurderingsskjemaet, øvingsboken og DOPPS er andre verktøy studentene har tilgang til i praksisperioden. DOPPS er forkortelse for digital opplæringspakke i praksissamarbeid (4).

Folderen beskrives som lett å ha med seg, og at den er tilgjengelig på praksisstedet. En student mener lommefolderen hadde vært enda nyttigere hvis de på forhånd hadde fått mer informasjon om hvordan den kunne benyttes under praksisperioden.

En tanke med lommefolderen er at studentene kan benytte vurderingskriteriene som står beskrevet i lommefolderen, til å bli kjent med disse før underveis- og sluttvurderingen i praksis. For både studenter, veiledere og lærere gir også lommefolderen en pekepinn på hva studentene bør ha søkelys på av aktiviteter. Folderen bidrar også til at det blir enklere å sette seg mål for hver uke i praksis.

Enkelte nevnte at lommefolderen er enda en ting å forholde seg til i praksis, ettersom de allerede har læringsutbytter i undervisningsplanen og studieplanen. Tanken med lommefolderen er at den skal operasjonalisere de mer overordnede læringsutbyttene.

Noen kom med forslag om at lommefolderen kunne lages i større format og henge på veggen på sykehjemmet. Slik kan assistenter og helsefagarbeidere se den hver dag hvis de ikke har tatt med seg en lommefolder, ble det påpekt.

De fleste studentene liker lommefolderen

En student har tenkt at lommefolderen angir hva vedkommende må gjøre en gitt uke og ingen andre uker. Studenten mente at aktiviteter må gjøres når det er behov for dem – og ikke slik aktivitetene er beskrevet i lommefolderen.

En student sier: «Jeg liker den godt. Den gir meg en indikasjon på hva jeg kan gjøre og hva jeg skal gjennom.».

En annen student sier: «Det er gøy å krysse av og se hva jeg har gjort. Det liker jeg. Det er mye bra der, og så setter jeg tallstreker.»

En tredje student beskriver lommefolderen slik: «Det er kanskje den nyttigste, for den er lett å ha med seg. Det hadde vært fint å få god informasjon om hva som var forventet på midtvurderingen, så kunne jeg brukt lommefolderen enda mer i forhold til det.»

De fleste av studentene sier at de liker lommefolderen godt, at den indikerer hva de skal gjøre, at de kan krysse av hva de har gjort og sette tallstreker for hver gang.

13,3 prosent svarer i Nettskjema at de i svær stor grad opplevde lommefolderen som nyttig, mens 33,3 prosent i stor grad opplevde den som nyttig. Atter 33,3 prosent svarte at nyttegraden er tilfredsstillende.

Noen studenter er kritiske

Under et av intervjuene kom det frem at en student ble overveldet av å se alt hun skulle gjennom i praksis.

Studenten sier følgende: «Det er en del aktiviteter vi ikke kommer til å være innom, og det kan være litt for stressende for oss. Jeg føler at – shit – består jeg ikke praksis, da, fordi jeg ikke har en pasient som har gått bort, som jeg kan delta i stell av?»

Studenten sier videre: «Det blir mye informasjon før første praksis. Vi er kanskje litt nervøse fordi det er første gang, og vi vet ikke hva som møter oss. Vi sitter der og vet ikke helt hvor vi skal starte.»

En annen sier: «Så er det lommefolderen som dytter på med masse aktiviteter og læringsutbytter, og det kjennes litt uoverkommelig».

En tredje student sier: «Lommefolderen er en ekstra ting som vi allerede har i læringsutbyttene. Til syvende og sist må vi bare gjøre det som dukker opp i praksis».

I Nettskjema-evalueringen svarte 6,7 prosent at de i liten grad opplever lommefolderen som nyttig. 13,3 prosent oppga at den i svært liten grad var nyttig.

Å skape verktøy sammen er viktig i GIVE-prosjektet

Lommefolderen er et verktøy for å beskrive hvilke kriterier studenter skal vurderes etter, og hvilke arbeidsoppgaver de kan arbeide med i praksisperioden på sykehjem. Lommefolderen gir daglig veileder en oversikt over hva de skal veilede studentene i og temaer de kan utfordre studentene på. Veilederne kan også reflektere sammen med studentene.

Læringsutbyttene i studieplanene er i stor grad generelt utformet. En årsak til det kan være den store variasjonen i det studenter møter i praksis og på ulike praksisplasser (6).

Generelle og abstrakte utforminger av for eksempel vurderingskriterier gir rom for individuelle tolkninger. Det er en av grunnene til at GIVE-lommefolderen ble utarbeidet. Deltakere fra praksis har bidratt til å utforme begreper og hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres på sykehjem i henhold til vurderingskriteriene.

I GIVE-prosjektet er vi opptatt av å skape ulike verktøy sammen. De skal være både digitale og pedagogiske og oppleves nyttig for alle involverte parter. Det kom frem i intervjuene at det oppleves nyttig å få en mer konkret beskrivelse av hvilke læringsaktiviteter som kan gjennomføres i praksisperioden. Samskaping finner sted når akademia og praksisfeltet forener sin kunnskap og sammen skaper ny kunnskap (7–8).

Lommefolderen er koplet på praksisverdenen

I en hektisk hverdag med tilmålte ressurser både i praksis og ved utdanningsinstitusjonene er det viktig å ha noen enkle verktøy som bidrar til at praksisopplevelsen i kan bli bedre for studentene.

Det vi har erfart i arbeidsgruppen i prosjektet, er at vi benytter ulikt språk. Studentene er for eksempel opptatt av sykepleieoppgaver, lærerne snakker om læringsaktiviteter, og i praksisfeltet snakker man om arbeidsoppgaver.

GIVE-lommefolderen er et produkt av samskaping og et forsøk på å bruke et språk som ikke kun er basert på akademiske begreper, men som er justert til språket i praksisverdenen.

Selv om studentene er viktige brukere av lommefolderen, var de ikke aktivt med på å utarbeide innholdet i den. Derfor har det vært viktig å høre hva de mener om lommefolderen. Ingen av studentene har opplevd språket som uforståelig eller vanskelig.

Lommefolderen er et verktøy som beskriver aktiviteter, læringsutbytter og vurderingskriterier. Ett punkt er å reflektere over egen sykepleiepraksis. Et annet er å reflektere over etiske problemstillinger i forbindelse med legemiddelutdeling til pasienter.

Lommefolderen skal utvikles videre

Under fokusgruppeintervjuene kom det gode forslag om at lommefolderen kan gjøres mer synlig og tilgjengelig på praksisstedet. Det kommer til å bli prøvd ut i neste praksisperiode. I tillegg blir det noen revideringer av innholdet, slik at det ikke blir gjentakende kriterier og aktiviteter. Noen studenter uttalte at de ble stresset av å se alt innholdet, og det er en viktig tilbakemelding.

Det er viktig at utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet informerer om hvordan lommefolderen kan brukes som et nyttig verktøy, og ikke at det skal føre til mer stress for studentene.

Lommefolderen indikerer hva en student kan møte av læresituasjoner og arbeidsoppgaver i praksis. Arbeidsoppgavene kan oppleves annerledes å utføre i praksis enn det som er teoretisk forankret i læringsutbyttene i studieplanen. Det kan derfor være viktig med tydelige vurderingskriterier, slik at studenter, daglige veiledere og lærere har en felles forståelse.

Vi vil nevne at vi kommer til å redigere lommefolderen før neste praksisperiode. Sykepleierstudenter som har erfaring med å bruke lommefolderen, vil være med på å utvikle innholdet.

Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter.