fbpx Homeopati mot nye arenaer Hopp til hovedinnhold

Homeopati mot nye arenaer

Komplementærmedisin bør inn i behandlingen av kronisk syke ved sykehusenes poliklinikker.

I vestlig kultur blir kronisk sykdom sett på som noe negativt. Hva med å snu på det og heller se kronisk sykdom som en mulighet til å gjenvinne bedret helse? De gamle grekerne tenkte på helse som balanse, mens moderne medisin ser helse som fravær av sykdom. Hva med å se på sykdom «as a teacher»; noe vi kan lære av kroppen vår. Den sykes
erfaringer – kroppskunnskap – er i seg selv en kunnskapskilde (1).

Holdningsendring
Homeopati er den form for komplementær og alternativ medisin som for tiden vinner terreng i Norge (2). En av fire pasienter som får hjelp av homeopat er barn mellom 0 og ni år (3). Dette viser en økende tro på effekten av homeopatisk behandling av barn. Foreldre erfarer at barnet deres blir friskere og at det går lengre tid mellom periodene med sykdom. Mange får økt kunnskap om egen kropp gjennom homeopatisk behandling og erkjennelsen fører til holdningsendringer.
En ny longitudinell observasjonsstudie (4) som gikk over seks år ved en poliklinikk ved et National Health Service (NHS) sykehus i Storbritannia, viser at homeopatisk intervensjon ga positive forandringer i helsen til en populasjon på 6 544 pasienter med ulike kroniske lidelser, blant annet migrene, irritabel mage/tarm syndrom og inflammatoriske tarmsykdommer. Hensikten med behandlingen var å bedre generell helse og velvære, få bedre symptomkontroll og redusere antall tilbakefall når lidelsen forverret seg både akutt og kronisk. Barn viste spesielt bedring ved eksem og astma. Disse resultatene viser at vi må utvikle tilsvarende kompetansesentre ved poliklinikker i norske sykehus. Med et lovverk for alternativ behandling og ved å satse på forskning som belyser effekt av sykdomsmestring og kroppens evne til selvhelbredelse (5,6) er Norge et foregangsland i nordisk sammenheng. Medisin og sykepleie innenfor det offentlige helsevesenet retter nå oppmerksomhet mot utviklingen av kroniske lidelser og åpner for bruk av alternative behandlingsmetoder (7, 8). Derfor mener jeg at sykepleiere, fysioterapeuter og leger med homeopatiutdanning bør få offentlig lisens og muligheter til i å praktisere innenfor helsevesenet. Denne muligheten bør også vurderes for registrerte homeopater og akupunktører med lang klinisk erfaring og som innehar grunnmedisinsk kompetanse.

Integrativ medisin
I USA og Storbritannia benyttes begrepet complementary and alternative medicine. I EU brukes forskjellige uttrykk, for eksempel ukonvensjonell medisin og komplementær medisin. Verdens helseorganisasjon (Who) bruker forkortelsen tcam, som står for tradisjonell, komplementær og alternativ medisin (9).
Med komplementær behandling menes utfyllende behandling som (www.ordnett.no) lar seg integrere, og gir minst mulig skade i behandlingen av den syke. Medaljen, som består av to sider av en og samme helhet, kan brukes som et bilde på komplementaritet. Det vil si et både-og-syn, hvor den ene siden ikke utelukker den andre, men må ses i sammenheng med denne. Med komplementær behandling menes å arbeide mot en kontekst hvor konvensjonell medisin og homeopati brukes sammen i behandlingen av sykdom.
I internasjonal medisinsk litteratur dukker begrepet integrativ medisin opp og viser til et nytt fagfelt innen medisinsk vitenskap. Begrepet integrativ kommer fra å integrere, som betyr å utfylle. Adjektivet integral betyr uskadd, det som utgjør en helhet. Integrativ medisin fokuserer på helsefremmende behandling og er mer forsiktig med symptomkontroll av kroniske lidelser i tidlig fase før årsaksfaktorer er avklart.

Homeopatisk hospital
Homeopatisk behandling har vært tilgjengelig innenfor National Health Service (NHS) siden opprettelsen i 1948 og i dag er det fem slike sykehus i Storbritannia (10). Etterspørselen fra pasienter som ønsker å kombinere homeopatisk behandling med konvensjonell medisinsk behandling øker. Sykehusene har leger med klinisk erfaring fra begge disipliner og fagfeltet integrativ medisin er under utvikling (11,12). Sykepleiere har ett års tilleggsutdanning for å kunne utøve homeopatisk sykepleie i sengepost. Det vil si at de ikke er utdannet til å utøve homeopatisk behandling, men har kunnskaper om hvordan følge opp og pleie pasienter som både får homeopatiske medisiner og konvensjonell medisinsk behandling.
NHS tillater bare leger med homeopatiutdanning i å praktisere i sykehusavdelingene. I poliklinisk arbeid derimot kan dette arbeidet ledes av kvalifiserte sykepleiere med offentlig lisens i homeopati med grunnmedisinsk kompetanse.
I Norge utdanner offentlig godkjent helsepersonell seg ved å ta denne utdanningen i private fagskoler. Disse er akkreditert av eget fagforbund og etter gjennomført utdanning søkes det om medlemskap. Det som er spesielt for homeopatiutdanningen i Norge er kravet til grunnmedisinsk kompetanse, eget klinisk veiledningsprogram under utdanningen, samt klinisk eksamen med ekstern sensor oppnevnt av Norske Homeopaters Landsforbund (NHL).

Forskning på infertilitet
Det er forsket på bruk av komplementær behandling av infertilitet på Island (13). Behandling av kroniske problemer, hormonell ubalanse og infertilitet hos begge kjønn med kinesisk urtemedisin og homeopati. Det fokuseres på livsstil, kosthold og stress som opphav til kroppslige, emosjonelle og mentale problemer. Jordmødre med tilleggsutdanning i homeopati og akupunktur har en viktig funksjon når det gjelder å bidra til bedret reproduksjonshelse i befolkningen. Dette er aktuelt helsetilbud som også bør utvikles hos oss.

Likt helbreder likt
Dr Peter Fisher (14) ved Royal London Homeopathic Hospital understreker at forskning på homeopati byr på mange overraskelser. Den første overraskelsen var oppdagelsen av hvilken rolle de første homeopater spilte i utviklingen av «proving» som klinisk forskningsmetode. «Proving» eller prøving er systematisk utforskning av homeopatiske medisiner på friske mennesker. Det vil si at man kartlegger hvordan homeopatiske midler, gitt i en prøvesituasjon på friske individer, virker ved å registrere symptomene midlet gir når det inntas i flere dager. Dette analyseres, og det nedtegnes et symptombilde av midlet. For å gi et homeopatisk middel til en akutt eller kronisk syk person må et «lignende» symptombilde vise seg gjennom samtale og observasjon av pasienten. Dette er utgangspunktet for homeopatiens grunnlov: Likt helbreder likt.

Motstand mot ny kunnskap
Den medisinske utviklingen ligger gjerne i forkant av behovet og kan endre synet på sykdoms årsakssammenheng. Eksempel på dette er historien om magesårbakterien heliobacterus pylorus som ble påvist i 1982 (15). Professor Barry Marshall og Dr Robin Warren oppdaget bakterien, men de var utenfor miljøet som behandlet magesårpasientene. Utøverne av den etablerte medisinen innen feltet hadde nedlagt mye arbeid, og etablert karrierer og autoritet basert på dette. På tross av dokumenterte vitenskapelige resultater med 200 kasus ble ikke resultatene til Warren og Marshall tatt alvorlig før etter ti år. Sammen fikk de Nobelprisen 2005 i fysiologi og medisin for sitt banebrytende arbeid. Medisinske oppdagelser vil nå fram hvis behandlingsresultatene er til å stole på, det er tiden som er avgjørende (7). Motstanden mot ny kunnskap kan være vanskelig å overvinne, men når forskningen kan vise til resultater vil den etter hvert slå igjennom.

Effekt over tid
Homeopatisk medisin er en behandlingsform som bruker mikrodoser av toksiner til å stimulere kroppens selvregulerende system. Det foreligger ennå ingen god forklaring på hvorfor medisinen virker som den gjør, men dette vil helt sikkert komme.
Kliniske kontrollerte forsøk er den mest verdsatte forskningsmetoden for å dokumentere effekten av medikamenter eller kliniske intervensjoner. Randomiserte kliniske forsøk med bruk av kontrollgruppe er den mest aksepterte metoden (16,17). Denne metoden kan være mindre egnet til å dokumentere effekten av homeopatiske medisiner fordi tidsperspektivet ved denne behandlingen er annerledes. Den kontrollerer i mindre grad sykdomssymptomene på kort sikt ved kroniske plager, men en forventer bedring av symptombildet på lidelsen over tid. Behandlingsmetoden avkrever større grad av individuell behandling og dette gjelder spesielt ved kroniske lidelser, som kronisk inflammatorisk tarmsykdom. Randomiserte kliniske forsøk kan brukes på pasientgrupper innenfor samme sykdomskategori hvor en måler effekt av behandlingen med bruk av ulike homeopatiske midler mot en kontrollgruppe (18). En god forskningsstrategi er å forske på et utvidet effektbegrep i den brobyggingen som nå skjer mellom medisin og komplementærbehandling – homeopati.

Veien videre
Begrepet resiliens er knyttet til positiv mestring i det virkelige liv, der risiko, personens alder og individuelle konstitusjon (19) er med i vurderingen. Immunforsvaret får ofte økt motstandskraft ved infeksjonssykdommer. Bruk av komplementær medisin ved kroniske lidelser har til hensikt å styrke og gi kroppen energi og bidra til at tilstanden ikke forverrer seg. Med resiliens forstår vi både den motstandskraften personen har i seg selv og styrken som ligger i samspillet mellom personen og hans/hennes miljø. Dette viser at hver enkelt av oss må finne vår egen måte å oppnå bedret helse og dermed en bedret tilværelse på. 
Holdningen til å inngå samarbeid med for eksempel profesjonell homeopat er i positiv endring blant norske leger. Flere leger utøver akupunktur i egen praksis, men mange hevder fortsatt at homeopati ikke er vitenskapelig dokumentert behandling. Denne holdningen har likevel endret seg de siste årene og dialogen er blitt mer åpen. Jeg mener at sykepleiere med kvalifisert bakgrunn er spesielt egnet til brobyggingsarbeidet som nå skjer både innen forskning, fagutvikling og i sykehusenes poliklinikker. Fordelen med homeopatisk behandling er at den kan brukes parallelt med konvensjonell behandling inntil bedring inntrer.

Egne sentre?
Klinisk dyktighet i å oppnå resultater med pasienter er avgjørende for den profesjonelle dyktigheten. Homeopat MNHL er i dag en tittel som gis til homeopater, leger, sykepleiere, jordmødre, fysioterapeuter og annet helsepersonell etter godkjent utdanning og med søknad til NHL. Pasientorganisasjoner i EU og Norge anbefaler pasientene å bruke homeopater som er medlem i en fagorganisasjon som kvalifiserer og opprettholder godkjenningen av terapeuten. Det første norske sykehus som innfører konseptet komplementærmedisin for behandling av kroniske sykdommer vil ha et fortrinn i den videre utviklingen. Jeg anbefaler å bygge opp egne polikliniske kompetansesentre ved norske sykehus. Man bør ta i bruk kvalifisert helsepersonell, da vi i Norge har meget få leger som er utdannet innen homeopati. Dette vil først være aktuelt når de medisinske fakulteter tar dette inn som en legespesialitet. Inntil videre bør myndigheter og helseforetak legge forholdene til rette for en slik utvikling.

Litteratur:
              
1. Kristoffersen K. Helsens sammenhenger – helsefremmende prosesser ved kronisk sykdom. Oslo:Cappelen Akademisk Forlag, 2006. 
2. Viksveen P & Steinsbekk A. Changes in patients visiting a homeopathic clinic in Norway from 1994 to 2004. Homeopathy 2005; 94: 222-228.
3. Steinsbekk A,  Fønnebø V. Users of homeopathy in Norway in 1998, compared to previous users and GP patients. Homeopathy 2003; 92:3-10.
4. Spence DS, Thompson EA, Barron SJ. Homeopathic Treatment for Chronic
            Disease: A 6-Year, University-Hospital Outpatient Observational Study. The
            Journal of Alternative and Complementary Medicine 2005; 11 (5): 793-798.
5. Ot.prp.nr.27 (2002-2003) Om lov om alternative behandling av sykdom mv. http://odin.dep.no/repub/02-03/otprp/27/
6. Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin. www.nafkam.no
7. Skrautvol K. Alternativer til antibiotika inn i utdanningen av sykepleiere og
            helsesøstere. Tidsskr Sykepl 2001; 6: 52- 56.
8. Skrautvol K. Hvordan styrke barns motstandskraft? Dynamis 2002, Tidsskrift for Norske Homeopaters Landsforbund; 16(2): 10-12.
9. Straumsheim Grønli K. Hva er alternativ behandling? www.forskning.no,
            22. oktober 2003.
10. Skrautvol K. Glasgow: Framtidas ”grønne” hospital. Tidsskr Sykepl 2002;
6: 38-39.
11. The Homeopathic Trust. Annual review 1998.The Homeopathic Trust, 15
Clerkenwell Close, London.
12. Mercer SW, Reilly D. A qualitative study of the patient’s views on the consultation  
at the Glasgow Homeopathic Hospital, and NHS integrative complementary and
orthodox medical care unit. Patient Educ Couns 2004; 53(1):1-3.
13. Veal L. Complementary therapy and infertility: an Icelandic perspective.
Complementary Therapies in Nursing & Midwifery 1998; 4(1): 3-6.
14. Fisher P. The development of research methodology in homoeopathy. Complementary Therapies in Nursing and Midwifery 1995; 1(6):168-174.
15. Watts G. Nobel prize is awarded to doctors who discovered Helicobacter pylori. BJM 2005; 331:795.
16. Launsø L, Rieper O. Forskning om og med mennesker. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S, 2005. 
17. Veal L. Countering misleading information. Complementary Therapies in Nursing
& Midwifery 2004; 10: 54-57.
18. Steinsbekk A. Homeopathy in the prevention of upper respiratory tract infections in children. Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, NTNU, disputas 14.3.2005.
19. Borge AI. Resiliens. Risiko for sunn utvikling. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2003.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse