Toårig jordmorutdanning: Godt håndlag er ikke nok

Forfattere: lærerne ved jordmorutdanningen ved Høgskolen i Bergen

Jordmorutdanningene i Norge fikk sin første Rammeplan 16. februar 2004. Den avløste forskrifter for utdanningen fra 17. november 1980. Det er flere faktorer som har gitt føringer for vår Rammeplan. I 1995 var lederne innen utdanning i Europa samlet i Boulogne, her ble det vedtatt å samordne all høyere utdanning i Europa. For Norge munnet dette ut i Stortingsmelding nr.27 (2000-2001) Gjør din plikt – Krev din rett, Kvalitetsreform av høyere utdanning (1). Reformen har fokus på læring i stedet for undervisning, samt nye former for evaluering. Dette forutsetter at den enkelte student får tett oppfølging og blir gitt individuell veiledning av lærerne ved høgskolen.

Studieopplegget
I august 2004 startet 40 jordmorstudenter etter den nye rammeplanen ved Høgskolen i Bergen. Det er disse studentene som høsten 2006 har startet sin yrkesaktive karriere som jordmødre. Selv om alle jordmorstudenter i Norge per i dag følger samme rammeplan, er studieopplegget på de respektive utdanningene forskjellige. Studieopplegget er nytt og ukjent for mange jordmødre ute i praksis, derfor ønsker vi å formidle noe av innholdet i utdanningen ved Høgskolen i Bergen.
Studiet er inndelt i 40 uker teori og 40 uker praksis. I praksisundervisningen benytter utdanningen tolv ulike sykehus. Studentene har hovedtilknytning ved et stort sykehus, i tillegg har de fleste praksis ved en mindre fødeavdeling i seks til åtte uker. Studentene har helsestasjonpraksis både i nærheten av hovedsykehuset, og i tilknytning til fødeavdelingen.

Skriftlig arbeid
Med fokus på læring, slik den nye kvalitetsreformen krever, benyttes det ulike studentaktive læringsformer i tillegg til tradisjonell forelesning. Det legges stor vekt på skriving i læreprosessen. Skriving kan være et redskap til å se nye sammenhenger, og oppnå økt forståelse samt hjelpe studenten til å kartlegge eget læringsbehov. Kravet til dokumentasjon i praksis har også blitt skjerpet ved innføring av Lov om helsepersonell. De skriftlige arbeidene som studentene utfører under studiet er med på å gi lærerne et godt grunnlag for å følge den enkelte students læringsprogresjon. Hensikten med arbeidskravene er at studenten skal oppnå kunnskap og større forståelse for fagets kompleksitet.

Pedagogiske metoder
For flere av studentene var nok noen av de pedagogiske metodene en utfordring. PBL (problembasert læring) er en metode som benyttes ved studentaktive læringsformer. Dette er en metode som synliggjør kompleksiteten i jordmorfaget, og stimulerer studentens nysgjerrighet, ansvarlighet og bevissthet. En annen pedagogisk metode er lærings- og vurderingsmappe. Utdanningen har to slike: en som omhandler svangerskapet og en i kvinnehelse. Hver mappe inneholder flere arbeidskrav. Svangerskapsmappen har to arbeidskrav der kontinuitet i omsorgen for kvinnen er det essensielle. Det ene er å følge opp en kvinne gjennom svangerskapet, fødsel og barseltid, studentene får kontakt med kvinnen på helsestasjon. Det andre arbeidskravet er å følge opp en kvinne som var hospitalisert på grunn av sitt svangerskap. Studentene får også oppleve hvordan det er å være i beredskap for en fødekvinne.

Kunnskapsbasert fagnotat
En læringsmetode som utdanningen har benyttet i flere år er skriving av kunnskapsbasert fagnotater. Metoden er blitt utviklet ytterligere etter at utdanningen har satt et sterkere fokus på kunnskapsbasert praksis. Studenten skal her ta utgangspunkt i en situasjon fra praksis, og knytte relevant litteratur til erfaringen. Slik er studentene med på å integrere teori i kliniske situasjoner, og får dermed et mer bevisst forhold til kunnskapsgrunnlaget i praksis. Fokus på kunnskapsbasert praksis har studentene merket både i teoriblokk og praksisstudier. Viktige komponenter i begrepet kunnskapsbasert fagutøvelse er: erfaringsbasert kunnskap, forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning, rettskilder, verdier, ressurser og politiske føringer.
Et godt skjønn utvikles over tid, der erfaring og gode teoretiske kunnskaper er en forutsetning. Det er viktig at studenten lærer tidlig at alle komponentene må med, dersom det skal utøves kunnskapsbasert jordmorpraksis. Et godt håndlag og erfaring alene er ikke nok. I teoriblokken har litteratursøk i ulike databaser og vurdering av artikler vært i fokus, studentene har med dette fått et bevisst forhold til forskningsbasert kunnskap og god kompetanse til å søke i ulike databaser. Den kritiske analytiske evnen hos den enkelte, må videreutvikles og integreres ute i praksisfeltet sammen med jordmorkollegaer. Praksisfelt som har ansatt disse nye jordmødrene har fått en ressurs som må anvendes i fellesskap med erfaringene til jordmødrene.

Vurderingsmetoder
Vi har også benyttet vurderingsmetoder, som har en sterkere kobling mellom læring og vurdering. I første semester har studentene en hjemmeeksamen, der fokus er det grunnleggende innen jordmorfaget. På slutten av første året har vi en eksamen kalt «Scenario». Ved denne eksamen ble spørsmålene tilgjengelige for studentene uker før eksamen. Spørsmålene dekket sentrale områder av det studentene hadde vært igjennom første året. Selve eksamen er muntlig, studentene blir ved denne eksamen testet både i teoretiske kunnskaper og praktiske fredigheter.

Kvinnehelse
I studieprogrammet inngår en egen kvinnehelse modul der kvinnehelse sees i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Utdanningen stiller krav om obligatorisk deltakelse ved undervisning og ferdighetstrening relatert til modulen. Ved ervervet autorisasjon som jordmor, får samtlige rekvireringsrett for prevensjonsmidler til unge kvinner i alderen 16 til 19 år (2).

Prosjekter
I den nye rammeplan er 30 studiepoeng avsatt til forskning, fagutvikling og grunnlagstenkning. I denne modulen har studentene utført et prosjekt i tillegg til fordypningsoppgaven. Mange jordmødre har stilt velvillig opp som respondenter på de ulike prosjekter. Her ønsker utdanningen et enda tettere samarbeid med det enkelte praksissted, for gjennomføring av ulike prosjekter for å utvikle jordmorfaget.

«Livslang læring»
Alle studentene som har fulgt det nye studieprogrammet, har oppfylt EU-direktivenes (80/155) minstekrav når det gjelder kvantifisering av læresituasjoner (3). Antall fødsler ble tidligere kvantifisert i en kategori. Dette er nå delt i to kategorier, spontane vaginale fødsler og assisterte forløsninger. Vi har også lagt til kvantifiseringskrav med fokus på amming, dette for å synliggjøre viktigheten av at jordmødre tar aktivt del i ammeveiledningen til den enkelte kvinne. Vurderinger av studenten blir gjort i samarbeid med jordmor i det kliniske felt, men det er utdanningen som har det formelle ansvar.
 Utdanningen og våre praksisfelt har utfylt hverandre til det beste for studentene. Den nye toårige utdanningen har ført til at både praksisfeltet og utdanningen har studenter kontinuerlig hele året. Studenter fra to kull, veksler mellom teoretiske og praktiske studier. Dette er krevende og utfordrende både for utdanningen og praksisfeltet. Mange avdelinger har nå fått nye kolleger som er i ferd med å finne sin nye rolle som jordmødre. Det er viktig at den enkelte får lov å være ny i sin rolle som jordmor og på arbeidsplassen. Vårt hovedfokus er å lære studentene å lære, noe som er i tråd med «livslang læring».

Litteratur:
1. St.meld. nr. 27. (2000–2001). Gjør din plikt – Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning.
2. (Helsedepartementet: Rundskriv 1–3/2002: Helsedepartementet: Rundskriv 1–3/2002: Forebygging av uønsket svangerskap og abort. Rundskriv 1–1/2006: Forebygging av uønsket svangerskap og abort blant tenåringer).
3. EU/EØS Rådsdirektiv 80/155/EØS artikkel 1, 4.