Fagutvikling
Publisert
Helsesøster bør informere bedre
Undersøkelse viser at småbarnsforeldre ønsker seg mer informasjon fra helsesøster om infeksjonssykdommer enn det de får i dag.
I februar 2000 ble det gjort en spørreundersøkelse blant
foreldre i 20 barnehager i Oslo og Akershus. Denne studien avdekket
at det var et overforbruk av antibiotika til barnehagebarn (1).
Undersøkelser viser også at foreldrenes holdninger til antibiotika
påvirker forbruket. Holdninger påvirkes blant annet av kunnskaper
om antibiotika(2). Det viste seg også at «råd, veiledning og bedre
kompetanse for egenomsorg for barna kan synes å være viktigere enn
antibiotika for mange foreldre»(1).
Tiltak
WHO har foreslått en rekke strategier for å forbygge utvikling av resistente bakterier. Blant tiltakene i Norge er Sosial og Helsedepartementets Tiltaksplan for Antibiotikaresistens 2000–2004 (4). I 2004 ble informasjonsbrosjyrene «Riktig antibiotikabruk – det beste for barnet» lansert av Folkehelseinstituttet som en kampanje rettet mot småbarnsforeldre. Dette er informasjonsbrosjyrer om de vanligste infeksjonssykdommene og riktig bruk av antibiotika. Brosjyrene er blant annet distribuert til helsestasjoner og legekontorer.
Gjennom Lov om Helsetjenesten i Kommunene (5) er alle landets kommuner pålagt å tilby helsestasjons og skolehelsetjeneste til barn og ungdom mellom 0–20 år. Ifølge forskriftene (6) skal helsestasjonen bidra til å skape et godt oppvekstmiljø for barn gjennom tiltak som styrker foreldrenes mestring av foreldrerollen. Helsesøster skal i tillegg bidra til å overvåke helsetilstanden i sin målgruppe og iverksette tiltak som forebygger sykdom.
Helsestasjonen er en unik arena for forebyggende tiltak, da man her treffer nesten alle småbarnsforeldre i Norge(7-8). Helsesøstere har en viktig posisjon i denne forebyggingsarenaen. Med sin bakgrunn som sykepleier, kan hun/han gi foreldrene råd og veiledning når det gjelder barn og infeksjoner(8).
Hensikten med arbeidet
Det er anbefalt å gi foreldre helseopplysning/foreldreveiledning om vanlige infeksjonssykdommer når barnet er tre måneder og 12 måneder (7). Våre data er en del av en større undersøkelse, og er et ledd i et samarbeidsprosjekt mellom Ullevål Universitetssykehus, Høgskolen i Oslo og Høgskolen Diakonova. Prosjektet er en videreføring av undersøkelsen gjort i 2000(1-2). Hensikten med undersøkelsen er å kartlegge infeksjoner, antibiotikabruk og foreldrenes situasjon når barna er syke. Det vil også fokuseres på endringer i antibiotikabruk, om foreldrene er kjent med brosjyrene fra Folkehelseinstituttet samt foreldres holdninger etter kampanjen «Riktig antibiotikabruk – det beste for barnet» er iverksatt. I tillegg til punktene fra undersøkelsen i 2000, inneholder denne undersøkelsen spørsmål om hvordan foreldre opplever helsestasjonens rolle i forbindelse med informasjon om vanlige infeksjonssykdommer hos barn og riktig bruka av antibiotika. Vi ønsket å se på om, og hvordan helsesøstere tok opp temaet vanlige infeksjoner med foreldrene.
Metode
Vår artikkel er bygget på kvantitative data fra en spørreundersøkelse og samtaler med fem helsesøstere. Spørreundersøkelse ble levert til foreldre med barnehagebarn. Kriteriene for utvelgelsen av barnehagene, var barnehager med 30 eller flere barn, og med aldersgruppen ett til fem år. Dette er en randomisert studie hvor det er blitt trukket tilfeldig ut en barnehage fra Oslos 15 bydeler. Både private og offentlige barnehager er inkludert. Tillatelse til å bruke barnehagene som utvalgsenheter ble innhentet fra barnehagestyrer og bydelsutvalg. Undersøkelsen er frivillig og anonym. Artikkelen er basert på svaret fra tre av disse barnehagene, to i Oslo vest og en i Oslo øst.
Spørreskjemaet ble delt ut til 227 foreldre i tre barnehager. 87 personer svarte. Dette utgjør en svarprosent på 38,3 prosent.
Respondentene besto av 80 prosent kvinner og 17 prosent menn. 89 prosent av de spurte var nordmenn og 7 prosent ikke nordiske utlendinger. Majoriteten var mellom 30–40 år gamle og utgjorde 60 prosent, 14 prosent var mellom 20–30 og 24 prosent var over 40. 72 prosent av de spurte oppgav å ha utdanning tilsvarende høgskole/universitet. Antallet med høgskole/universitetsutdannelse var høyere i Oslo vest enn Oslo øst.
De fem helsesøstrene som vi hadde samtaler med jobber i de to områdene i Oslo hvor barnehagene som artikkelens data er basert ligger. Bruk av informasjonen fra helsesøstrene ble avklart med ledende helsesøster i bydelen. Det ble laget en intervjuguide med til sammen seks spørsmål Samtalen ble tatt opp på lydbånd og transkribert. Dataene er anonymisert.
Tema i samtalene var:
* blir temaet vanlige infeksjonssykdommer hos barn rutinemessig tatt opp med foreldrene?
* er foreldrene opptatt av temaet vanlige infeksjonssykdommer hos barn?
* hvordan utfører helsesøster sin rolle som opplyser om temaet vanlige infeksjonssykdommer hos barn, og hvordan bidrar helsesøster til å redusere unødig bruk av antibiotika?
* kjenner helsesøstrene til brosjyrene utgitt av folkehelseinstituttet «Riktig antibiotikabruk – det beste for barnet»?
Funn
Informasjon om temaet syke barn med infeksjoner
De fleste av respondentene (73 prosent) svarte at de har fått informasjon om hva de skal gjøre når barnet er sykt. 37 prosent av foreldrene har fått informasjonen fra lege, 24 prosent har fått informasjon fra helsestasjonen. Andre steder respondentene har fått informasjon fra er familie, barnehage, bøker og internett.
41 prosent av de spurte svarte at de har kontaktet helsesøster for råd og veiledning når barna var syke. Bare 28 prosent av foreldrene svarte at infeksjoner hos barn er tatt opp som tema på helsestasjonen. 52 prosent av de spurte svarte at temaet ikke er tatt opp med dem på helsestasjonen, og 20 prosent svarte at de er usikre på om de har fått informasjon. Av de som svarte at de har fått informasjon om temaet, er over 90 prosent mer enn gjennomsnittlig godt fornøyd. Barna var fra ett–tre år når informasjonen ble gitt. Av de som ikke hadde fått informasjon svarte 51 prosent at de ønsket det.
Brosjyrene fra Folkehelseinstituttet
Totalt 74 prosent av de spurte svarte at de ikke var kjent med brosjyrene om antibiotika og barn. Foreldrene til barna i Oslo øst var noe mer kjent med brosjyrene, 29 prosent svarte at de er kjent med brosjyrene mens kun 8 prosent av foreldrene i Oslo vest var kjent med brosjyrene. Cirka halvparten er blitt kjent med brosjyrene på helsestasjonen. Av de som har fått brosjyrene svarte 93 prosent at helsesøster ikke har gjennomgått informasjonen sammen med dem.
Samtalene
Det ble gjennomført samtaler med fem helsesøstere. To fra Oslo vest og tre fra Oslo øst.
Fire av fem helsesøstere sa de snakker om syke barn på hjemmebesøket. De opplyser om at man ikke skal ta med syke barn på helsestasjonen, og at det er fastlegen som skal kontaktes hvis barnet blir sykt. Alle helsesøstrene informerer foreldrene om at de kan ringe hvis det er noe de lurer på. Det kom frem av samtalene at ingen av helsesøstrene har like rutiner for når, og om temaet vanlige infeksjonssykdommer taes opp med foreldrene.
Det kom også frem av samtalene at vanlige infeksjonssykdommer hos barn i stor grad opptar foreldrene når barnet allerede er blitt syk. Det ringer nesten daglig foreldre som har spørsmål om temaet.
Helsesøstrene er opptatt av forebygging. Det er ulikt hvordan dette gjøres i praksis. Hvis de blir spurt gir helsesøstrene mange generelle råd om vanlige infeksjonssykdommer. Alle helsesøstrene er tydelig på at det er legens ansvar om barnet trenger antibiotika. To helsesøstere sa det er viktig å bevisstgjøre foreldrene om å være restriktive med antibiotika.
Alle helsesøstrene kjenner til brosjyren utgitt av folkehelseinstituttet, men det er stor variasjon i hvordan de benytter seg av dem. I Bydel Oslo vest deles den ikke ut rutinemessig. I bydel Oslo øst er det ulik praksis.
Aktuelt tema
Svarprosenten på spørreundersøkelsen er på cirka 40 prosent. Grunnene til den lave svarprosenten er nok flere, men 50 spørsmål er mye, og er nok hovedårsaken til den lave svarprosenten.(9,10).
Temaet er aktuelt, undersøkelser viser at tre fjerdedeler av barnehagebarna får antibiotika for luftveisinfeksjoner (1,2). Den høye andelen fremmedspråklige i bydel Oslo øst, og spørreskjemaer som ikke er oversatt til andre språk, var kanskje utslagsgivende for at svarprosenten er lav der. Det er ikke grunnlag for å kunne si om en høyere andel innvandrere ville ha påvirket resultatene. En undersøkelse gjort ved Legevakten i Oslo, viser til like forventninger om antibiotika blant etnisk norske og innvandrere fra et ikke vestlig land (11). Da svarprosenten i bydel Oslo vest var like lav, kan en mulighet være at de foreldrene som ikke har hatt syke barn, opplever undersøkelsen som lite relevant for dem, og derfor velger å ikke svare. Da svarprosenten er lav kan ikke dataene generaliseres til å gjelde alle barnehagebarn og deres foreldre. Undersøkelsen er også avhengig av at foreldrene må huske tilbake i tid (9,10).
Av de som svarte hadde 72 prosent høyere utdanning, og 84 prosent var over 30 år. Lav svarprosent gjør derfor dette utvalget mer selektivt, fordi alder og utdanning har vist seg å påvirke holdningen til bruk av antibiotika. Disse foreldrene har et mer bevisst forhold til antibiotika (2).
Forebyggende rolle
Samtalene med de fem helsesøstrene er gjort for å se på sammenhenger mellom det helsesøstrene forteller, og hva foreldrene svarer i spørreundersøkelsen. Da samtalene kun er med fem helsesøstere, kan ikke dataene generaliseres til å gjelde helsesøstere generelt.
73 prosent av foreldrene i spørreundersøkelsen svarer at de har fått tilstrekkelig informasjon om hva de skal gjøre når de har syke barn. 37 prosent av foreldrene svarer at de har fått informasjonen fra lege, og 24 prosent av foreldrene svarer at de har fått informasjon fra helsestasjonen. En betydelig andel foreldre sier at de har fått informasjon fra andre kilder. Dette gir oss ikke svar på om de har fått informasjon før barnet blir sykt. Det er nærliggende å tenke at informasjonen fra legen er gitt etter barnet er blitt sykt, og foreldrene faktisk har oppsøkt lege.
Helsesøstrene skal forebygge, behandle sykdom og skade, samt spre opplysning slik at foreldrene selv kan fremme trivsel og sunnhet(7,12,13). Alle helsesøstrene fremhever sin forebyggende rolle. I samtalene med helsesøstrene kommer det frem at helsesøstrene på hjemmebesøket (en til to uker etter fødsel), som oftest gir informasjon om hvor foreldrene kan henvende seg om barnet blir sykt. Det kommer imidlertid ikke frem i intervjuene at helsesøstrene på hjemmebesøket gir noen form for forebyggende helseopplysning om infeksjonssykdommer. Det er også vanlig at helsesøstrene nærmest daglig svarer på telefoner fra foreldre med syke barn. Dette samsvarer med spørreundersøkelsen, der 41 prosent sier at de har kontaktet helsesøster når de har syke barn. Imidlertid kommer det også frem at helsesøstrene ikke rutinemessig informerer om vanlige infeksjonssykdommer som tema, men kun der foreldrene selv etterspør dette. At bare 24 prosent av foreldrene sier de har fått informasjon fra helsestasjonen bekrefter dette.
Lav prioritet?
Helsesøstrene i vårt materiale sier at temaet infeksjonssykdommer hovedsakelig opptar foreldrene når barnet er blitt sykt. Det kan derfor se ut som det er tilfeldig om foreldrene får denne informasjonen før de selv etterlyser den. Det virker som om foreldrenes bevissthet rundt infeksjonssykdommer er størst i perioder med sykdom, og at det derfor er fokus på behandling og ikke forebygging hos foreldrene. Dette er naturlig da de fleste foreldre ikke er profesjonelle helsearbeidere. Det er derfor helsesøsters oppgave å vende fokus fra behandling til forebygging. For å kunne forebygge, må helseopplysning komme i forkant slik at foreldrene er bedre rustet til å vite hva de skal gjøre når barnet blir sykt (7).
51 prosent av foreldrene som ikke har fått informasjon om temaet vanlige infeksjonssykdommer hos barn, ønsker mer informasjon om temaet fra helsestasjonen. Dette samsvarer med en brukerundersøkelse gjort i Bærum kommune i 2001, der foreldrene gir utrykk for at emnet «hva gjør vi når barn blir syke» ikke er tilfredsstillende tatt opp på helsestasjonen (14). Misvær sier i sin brukerundersøkelse at temaet barn og sykdom er et område foreldrene savner mer informasjon om. Av de 342 foreldrene til ett år gamle barn sa 37 prosent at temaet «hva man skal gjøre med et sykt barn» var tatt opp tilfredsstillende, mot 85 prosent som mente at temaet «amming» var tatt opp tilfredsstillende. Det kan derfor se ut som om temaet vanlige infeksjonssykdommer er lavt prioritert av helsesøstrene.
Skal informere
Veilederen anbefaler at temaet taes opp ved tre og 12 måneders alder. Vi kan ikke se at helsesøstrene vi snakket med fulgte disse anbefalingene, og det var mer tilfeldig om, når og evt. hvordan det ble tatt opp. Samtaler og undersøkelse støtter opp under hverandre om at temaet vanlige infeksjonssykdommer ikke er tatt opp rutinemessig eller tilfredsstillende.
Når hele 51 prosent av foreldrene ønsker seg mer informasjon om temaet, sier dette noe om at helsesøster må ha større fokus på informasjonen om vanlige infeksjonssykdommer hos barn. Ifølge Tiltaksplan for forebygging av antibiotikaresistens skal helsestasjonen informere småbarnsforeldre om problematikken (4). Alle helsesøstrene i vårt materiale understreker at det er legens rolle å vurdere forskriving av antibiotika til barn. To av helsesøstrene mente de har en rolle i å bevisstgjøre foreldrene om antibiotikaresistensproblematikken.
I 2004 lanserte Folkehelseinstituttet informasjonskampanjen «Riktig antibiotikabruk- det beste for barnet». Målgruppen er småbarnsforeldre. Disse brosjyrene er gode utgangspunkt for informasjon om vanlige infeksjonssykdommer hos barn, og riktig bruk av antibiotika. Det var derfor overraskende å se at så mange som 74 prosent av foreldrene ikke var kjent med disse brosjyrene.
Ikke nådd målgruppen
Alle helsesøstrene i vårt materiale hadde kjennskap til brosjyrene, men det var stor variasjon i hvordan brosjyrene ble brukt. Dette samsvarer bra med funn fra undersøkelsen der kun 4 prosent av foreldrene i Oslo Vest var kjent med brosjyrene, mot 29 prosent i bydel Oslo Øst. Funnene fra spørreundersøkelsen og svar fra helsesøstrene samsvarer om at brosjyrene fra folkehelseinstituttet ikke har nådd ut til målgruppen.
Tiltaksplanen mot antibiotikaresistens har som et av sine mål å informere helsepersonell. Helsesøstrene burde vært et satsningsområde, på grunn av deres hyppige kontakt med småbarnsforeldre(8). Det kan se ut som informasjonen til helsesøstergruppen fra Folkehelseinstituttet om kampanjen, ikke har nådd frem. Dette på bakgrunn av at spørreundersøkelsen og samtalene antyder at helsesøstrene har ulike rutiner for bruken av brosjyrene og informasjon om infeksjonssykdommer. Dersom helsesøstrene skal ha en funksjon som formidler av informasjon til foreldre, så må også helsesøstrene få oppdatert sine kunnskaper (8).
Konklusjon
I denne artikkelen har vi tatt for oss i hvilken grad helsesøster informerer om infeksjonssykdommer hos barn. Resultatene viser at det er tilfeldig om helsesøster informerer om temaet. Det kan også se ut som kampanjen fra folkehelseinstituttet i liten grad har nådd frem til småbarnsforeldre, og at bruken av brosjyrene varierer. Undersøkelsen viser at småbarnsforeldre ønsker seg mer informasjon fra helsesøster om infeksjonssykdommer. Det er derfor vår konklusjon at helsesøster bør vie dette temaet større oppmerksomhet. Videre kan det også være interessant å se på hvilken måte helseopplysningen om dette temaet best kunne formidles til foreldrene.
Helsesøsters arbeidsmengde er stor, og tjenesten blir stadig pålagt nye oppgaver, samtidig som begrensede ressurser følger med. Helsesøstertjenesten bør tilføres økte stillingsressurser, slik at helsesøstrene best mulig kan ivareta sin viktige rolle som grunnpilar i det forebyggende arbeidet for barn og ungdom. I tilegg er det viktig at helsesøstrene synliggjør tjenesten, utvikler og setter på dagsorden oppgaver de mener er viktige (7,8).
Litteratur:
1. Nordlie AL, Andersen BM. Barn i barnehager – Infeksjoner og bruk av antibiotika. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122(28):2707-10.
2. Nordlie AL, Andersen BM. Foreldres syn på bruk av antibiotika hos barn. Tidsskr Nor Lægefoen 2004;124(17):2229-31147.
3. Skrautvol K. Alternativer til Antibiotika inn i utdanningen av sykepleiere og helsesøstre. Tidsskr Sykepl 2001; 6: 52-56.
4. Regjeringens tiltaksplan mot antibiotikaresistens 2000-2004. Rapport fra folkehelseinstituttets konferanse 14.-15. september 2004.
5. Berlid D, Lindbæk M. Får norske barn for mye antibiotika? Tidsskr Nor Lægefor 2002; 122: 2690.
6. Statens Helsetilsyn. «Antibiotikabehandling i allmenpraksis.» Smittevernloven, håndbok. 2693, 1 opplag.
7. Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veileder til forskrift av 3. april 2003 nr. 450.
8. Glavin K, Helseth S. Kunnskap i tråd med samfunnets behov. Tidsskr Sykepl 5, 2005; 5: 66-67.
9. Aadland E. «Og eg ser på deg …». Oslo: Universitetsforlaget, 2oo4.
10. Bakketeig LS, Magnus P. Epidemiologi. 3. utgave. Oslo: Gyldendal akademiske, 2003.
11. Soma M. Pasienters forventninger om antibiotika ved symptomer på luftveisinfeksjoner. Tidskr Nor Lægeforen 2005; 15: SIDE?
12. Mæland JG. Forebyggende Helsearbeid – i teori og praksis. Otta: Universitetsforlaget, 2002.
13. Tjade T. Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. Bergen: Fagbokforlaget, 2002.
14. Misvær N. Helsestasjonen på vekten. En brukerundersøkelse i Bærum med foreldre til 342 ett år gamle barn. Helsekontoret for barn og unge Bærum kommune, 2001.
Tiltak
WHO har foreslått en rekke strategier for å forbygge utvikling av resistente bakterier. Blant tiltakene i Norge er Sosial og Helsedepartementets Tiltaksplan for Antibiotikaresistens 2000–2004 (4). I 2004 ble informasjonsbrosjyrene «Riktig antibiotikabruk – det beste for barnet» lansert av Folkehelseinstituttet som en kampanje rettet mot småbarnsforeldre. Dette er informasjonsbrosjyrer om de vanligste infeksjonssykdommene og riktig bruk av antibiotika. Brosjyrene er blant annet distribuert til helsestasjoner og legekontorer.
Gjennom Lov om Helsetjenesten i Kommunene (5) er alle landets kommuner pålagt å tilby helsestasjons og skolehelsetjeneste til barn og ungdom mellom 0–20 år. Ifølge forskriftene (6) skal helsestasjonen bidra til å skape et godt oppvekstmiljø for barn gjennom tiltak som styrker foreldrenes mestring av foreldrerollen. Helsesøster skal i tillegg bidra til å overvåke helsetilstanden i sin målgruppe og iverksette tiltak som forebygger sykdom.
Helsestasjonen er en unik arena for forebyggende tiltak, da man her treffer nesten alle småbarnsforeldre i Norge(7-8). Helsesøstere har en viktig posisjon i denne forebyggingsarenaen. Med sin bakgrunn som sykepleier, kan hun/han gi foreldrene råd og veiledning når det gjelder barn og infeksjoner(8).
Hensikten med arbeidet
Det er anbefalt å gi foreldre helseopplysning/foreldreveiledning om vanlige infeksjonssykdommer når barnet er tre måneder og 12 måneder (7). Våre data er en del av en større undersøkelse, og er et ledd i et samarbeidsprosjekt mellom Ullevål Universitetssykehus, Høgskolen i Oslo og Høgskolen Diakonova. Prosjektet er en videreføring av undersøkelsen gjort i 2000(1-2). Hensikten med undersøkelsen er å kartlegge infeksjoner, antibiotikabruk og foreldrenes situasjon når barna er syke. Det vil også fokuseres på endringer i antibiotikabruk, om foreldrene er kjent med brosjyrene fra Folkehelseinstituttet samt foreldres holdninger etter kampanjen «Riktig antibiotikabruk – det beste for barnet» er iverksatt. I tillegg til punktene fra undersøkelsen i 2000, inneholder denne undersøkelsen spørsmål om hvordan foreldre opplever helsestasjonens rolle i forbindelse med informasjon om vanlige infeksjonssykdommer hos barn og riktig bruka av antibiotika. Vi ønsket å se på om, og hvordan helsesøstere tok opp temaet vanlige infeksjoner med foreldrene.
Metode
Vår artikkel er bygget på kvantitative data fra en spørreundersøkelse og samtaler med fem helsesøstere. Spørreundersøkelse ble levert til foreldre med barnehagebarn. Kriteriene for utvelgelsen av barnehagene, var barnehager med 30 eller flere barn, og med aldersgruppen ett til fem år. Dette er en randomisert studie hvor det er blitt trukket tilfeldig ut en barnehage fra Oslos 15 bydeler. Både private og offentlige barnehager er inkludert. Tillatelse til å bruke barnehagene som utvalgsenheter ble innhentet fra barnehagestyrer og bydelsutvalg. Undersøkelsen er frivillig og anonym. Artikkelen er basert på svaret fra tre av disse barnehagene, to i Oslo vest og en i Oslo øst.
Spørreskjemaet ble delt ut til 227 foreldre i tre barnehager. 87 personer svarte. Dette utgjør en svarprosent på 38,3 prosent.
Respondentene besto av 80 prosent kvinner og 17 prosent menn. 89 prosent av de spurte var nordmenn og 7 prosent ikke nordiske utlendinger. Majoriteten var mellom 30–40 år gamle og utgjorde 60 prosent, 14 prosent var mellom 20–30 og 24 prosent var over 40. 72 prosent av de spurte oppgav å ha utdanning tilsvarende høgskole/universitet. Antallet med høgskole/universitetsutdannelse var høyere i Oslo vest enn Oslo øst.
De fem helsesøstrene som vi hadde samtaler med jobber i de to områdene i Oslo hvor barnehagene som artikkelens data er basert ligger. Bruk av informasjonen fra helsesøstrene ble avklart med ledende helsesøster i bydelen. Det ble laget en intervjuguide med til sammen seks spørsmål Samtalen ble tatt opp på lydbånd og transkribert. Dataene er anonymisert.
Tema i samtalene var:
* blir temaet vanlige infeksjonssykdommer hos barn rutinemessig tatt opp med foreldrene?
* er foreldrene opptatt av temaet vanlige infeksjonssykdommer hos barn?
* hvordan utfører helsesøster sin rolle som opplyser om temaet vanlige infeksjonssykdommer hos barn, og hvordan bidrar helsesøster til å redusere unødig bruk av antibiotika?
* kjenner helsesøstrene til brosjyrene utgitt av folkehelseinstituttet «Riktig antibiotikabruk – det beste for barnet»?
Funn
Informasjon om temaet syke barn med infeksjoner
De fleste av respondentene (73 prosent) svarte at de har fått informasjon om hva de skal gjøre når barnet er sykt. 37 prosent av foreldrene har fått informasjonen fra lege, 24 prosent har fått informasjon fra helsestasjonen. Andre steder respondentene har fått informasjon fra er familie, barnehage, bøker og internett.
41 prosent av de spurte svarte at de har kontaktet helsesøster for råd og veiledning når barna var syke. Bare 28 prosent av foreldrene svarte at infeksjoner hos barn er tatt opp som tema på helsestasjonen. 52 prosent av de spurte svarte at temaet ikke er tatt opp med dem på helsestasjonen, og 20 prosent svarte at de er usikre på om de har fått informasjon. Av de som svarte at de har fått informasjon om temaet, er over 90 prosent mer enn gjennomsnittlig godt fornøyd. Barna var fra ett–tre år når informasjonen ble gitt. Av de som ikke hadde fått informasjon svarte 51 prosent at de ønsket det.
Brosjyrene fra Folkehelseinstituttet
Totalt 74 prosent av de spurte svarte at de ikke var kjent med brosjyrene om antibiotika og barn. Foreldrene til barna i Oslo øst var noe mer kjent med brosjyrene, 29 prosent svarte at de er kjent med brosjyrene mens kun 8 prosent av foreldrene i Oslo vest var kjent med brosjyrene. Cirka halvparten er blitt kjent med brosjyrene på helsestasjonen. Av de som har fått brosjyrene svarte 93 prosent at helsesøster ikke har gjennomgått informasjonen sammen med dem.
Samtalene
Det ble gjennomført samtaler med fem helsesøstere. To fra Oslo vest og tre fra Oslo øst.
Fire av fem helsesøstere sa de snakker om syke barn på hjemmebesøket. De opplyser om at man ikke skal ta med syke barn på helsestasjonen, og at det er fastlegen som skal kontaktes hvis barnet blir sykt. Alle helsesøstrene informerer foreldrene om at de kan ringe hvis det er noe de lurer på. Det kom frem av samtalene at ingen av helsesøstrene har like rutiner for når, og om temaet vanlige infeksjonssykdommer taes opp med foreldrene.
Det kom også frem av samtalene at vanlige infeksjonssykdommer hos barn i stor grad opptar foreldrene når barnet allerede er blitt syk. Det ringer nesten daglig foreldre som har spørsmål om temaet.
Helsesøstrene er opptatt av forebygging. Det er ulikt hvordan dette gjøres i praksis. Hvis de blir spurt gir helsesøstrene mange generelle råd om vanlige infeksjonssykdommer. Alle helsesøstrene er tydelig på at det er legens ansvar om barnet trenger antibiotika. To helsesøstere sa det er viktig å bevisstgjøre foreldrene om å være restriktive med antibiotika.
Alle helsesøstrene kjenner til brosjyren utgitt av folkehelseinstituttet, men det er stor variasjon i hvordan de benytter seg av dem. I Bydel Oslo vest deles den ikke ut rutinemessig. I bydel Oslo øst er det ulik praksis.
Aktuelt tema
Svarprosenten på spørreundersøkelsen er på cirka 40 prosent. Grunnene til den lave svarprosenten er nok flere, men 50 spørsmål er mye, og er nok hovedårsaken til den lave svarprosenten.(9,10).
Temaet er aktuelt, undersøkelser viser at tre fjerdedeler av barnehagebarna får antibiotika for luftveisinfeksjoner (1,2). Den høye andelen fremmedspråklige i bydel Oslo øst, og spørreskjemaer som ikke er oversatt til andre språk, var kanskje utslagsgivende for at svarprosenten er lav der. Det er ikke grunnlag for å kunne si om en høyere andel innvandrere ville ha påvirket resultatene. En undersøkelse gjort ved Legevakten i Oslo, viser til like forventninger om antibiotika blant etnisk norske og innvandrere fra et ikke vestlig land (11). Da svarprosenten i bydel Oslo vest var like lav, kan en mulighet være at de foreldrene som ikke har hatt syke barn, opplever undersøkelsen som lite relevant for dem, og derfor velger å ikke svare. Da svarprosenten er lav kan ikke dataene generaliseres til å gjelde alle barnehagebarn og deres foreldre. Undersøkelsen er også avhengig av at foreldrene må huske tilbake i tid (9,10).
Av de som svarte hadde 72 prosent høyere utdanning, og 84 prosent var over 30 år. Lav svarprosent gjør derfor dette utvalget mer selektivt, fordi alder og utdanning har vist seg å påvirke holdningen til bruk av antibiotika. Disse foreldrene har et mer bevisst forhold til antibiotika (2).
Forebyggende rolle
Samtalene med de fem helsesøstrene er gjort for å se på sammenhenger mellom det helsesøstrene forteller, og hva foreldrene svarer i spørreundersøkelsen. Da samtalene kun er med fem helsesøstere, kan ikke dataene generaliseres til å gjelde helsesøstere generelt.
73 prosent av foreldrene i spørreundersøkelsen svarer at de har fått tilstrekkelig informasjon om hva de skal gjøre når de har syke barn. 37 prosent av foreldrene svarer at de har fått informasjonen fra lege, og 24 prosent av foreldrene svarer at de har fått informasjon fra helsestasjonen. En betydelig andel foreldre sier at de har fått informasjon fra andre kilder. Dette gir oss ikke svar på om de har fått informasjon før barnet blir sykt. Det er nærliggende å tenke at informasjonen fra legen er gitt etter barnet er blitt sykt, og foreldrene faktisk har oppsøkt lege.
Helsesøstrene skal forebygge, behandle sykdom og skade, samt spre opplysning slik at foreldrene selv kan fremme trivsel og sunnhet(7,12,13). Alle helsesøstrene fremhever sin forebyggende rolle. I samtalene med helsesøstrene kommer det frem at helsesøstrene på hjemmebesøket (en til to uker etter fødsel), som oftest gir informasjon om hvor foreldrene kan henvende seg om barnet blir sykt. Det kommer imidlertid ikke frem i intervjuene at helsesøstrene på hjemmebesøket gir noen form for forebyggende helseopplysning om infeksjonssykdommer. Det er også vanlig at helsesøstrene nærmest daglig svarer på telefoner fra foreldre med syke barn. Dette samsvarer med spørreundersøkelsen, der 41 prosent sier at de har kontaktet helsesøster når de har syke barn. Imidlertid kommer det også frem at helsesøstrene ikke rutinemessig informerer om vanlige infeksjonssykdommer som tema, men kun der foreldrene selv etterspør dette. At bare 24 prosent av foreldrene sier de har fått informasjon fra helsestasjonen bekrefter dette.
Lav prioritet?
Helsesøstrene i vårt materiale sier at temaet infeksjonssykdommer hovedsakelig opptar foreldrene når barnet er blitt sykt. Det kan derfor se ut som det er tilfeldig om foreldrene får denne informasjonen før de selv etterlyser den. Det virker som om foreldrenes bevissthet rundt infeksjonssykdommer er størst i perioder med sykdom, og at det derfor er fokus på behandling og ikke forebygging hos foreldrene. Dette er naturlig da de fleste foreldre ikke er profesjonelle helsearbeidere. Det er derfor helsesøsters oppgave å vende fokus fra behandling til forebygging. For å kunne forebygge, må helseopplysning komme i forkant slik at foreldrene er bedre rustet til å vite hva de skal gjøre når barnet blir sykt (7).
51 prosent av foreldrene som ikke har fått informasjon om temaet vanlige infeksjonssykdommer hos barn, ønsker mer informasjon om temaet fra helsestasjonen. Dette samsvarer med en brukerundersøkelse gjort i Bærum kommune i 2001, der foreldrene gir utrykk for at emnet «hva gjør vi når barn blir syke» ikke er tilfredsstillende tatt opp på helsestasjonen (14). Misvær sier i sin brukerundersøkelse at temaet barn og sykdom er et område foreldrene savner mer informasjon om. Av de 342 foreldrene til ett år gamle barn sa 37 prosent at temaet «hva man skal gjøre med et sykt barn» var tatt opp tilfredsstillende, mot 85 prosent som mente at temaet «amming» var tatt opp tilfredsstillende. Det kan derfor se ut som om temaet vanlige infeksjonssykdommer er lavt prioritert av helsesøstrene.
Skal informere
Veilederen anbefaler at temaet taes opp ved tre og 12 måneders alder. Vi kan ikke se at helsesøstrene vi snakket med fulgte disse anbefalingene, og det var mer tilfeldig om, når og evt. hvordan det ble tatt opp. Samtaler og undersøkelse støtter opp under hverandre om at temaet vanlige infeksjonssykdommer ikke er tatt opp rutinemessig eller tilfredsstillende.
Når hele 51 prosent av foreldrene ønsker seg mer informasjon om temaet, sier dette noe om at helsesøster må ha større fokus på informasjonen om vanlige infeksjonssykdommer hos barn. Ifølge Tiltaksplan for forebygging av antibiotikaresistens skal helsestasjonen informere småbarnsforeldre om problematikken (4). Alle helsesøstrene i vårt materiale understreker at det er legens rolle å vurdere forskriving av antibiotika til barn. To av helsesøstrene mente de har en rolle i å bevisstgjøre foreldrene om antibiotikaresistensproblematikken.
I 2004 lanserte Folkehelseinstituttet informasjonskampanjen «Riktig antibiotikabruk- det beste for barnet». Målgruppen er småbarnsforeldre. Disse brosjyrene er gode utgangspunkt for informasjon om vanlige infeksjonssykdommer hos barn, og riktig bruk av antibiotika. Det var derfor overraskende å se at så mange som 74 prosent av foreldrene ikke var kjent med disse brosjyrene.
Ikke nådd målgruppen
Alle helsesøstrene i vårt materiale hadde kjennskap til brosjyrene, men det var stor variasjon i hvordan brosjyrene ble brukt. Dette samsvarer bra med funn fra undersøkelsen der kun 4 prosent av foreldrene i Oslo Vest var kjent med brosjyrene, mot 29 prosent i bydel Oslo Øst. Funnene fra spørreundersøkelsen og svar fra helsesøstrene samsvarer om at brosjyrene fra folkehelseinstituttet ikke har nådd ut til målgruppen.
Tiltaksplanen mot antibiotikaresistens har som et av sine mål å informere helsepersonell. Helsesøstrene burde vært et satsningsområde, på grunn av deres hyppige kontakt med småbarnsforeldre(8). Det kan se ut som informasjonen til helsesøstergruppen fra Folkehelseinstituttet om kampanjen, ikke har nådd frem. Dette på bakgrunn av at spørreundersøkelsen og samtalene antyder at helsesøstrene har ulike rutiner for bruken av brosjyrene og informasjon om infeksjonssykdommer. Dersom helsesøstrene skal ha en funksjon som formidler av informasjon til foreldre, så må også helsesøstrene få oppdatert sine kunnskaper (8).
Konklusjon
I denne artikkelen har vi tatt for oss i hvilken grad helsesøster informerer om infeksjonssykdommer hos barn. Resultatene viser at det er tilfeldig om helsesøster informerer om temaet. Det kan også se ut som kampanjen fra folkehelseinstituttet i liten grad har nådd frem til småbarnsforeldre, og at bruken av brosjyrene varierer. Undersøkelsen viser at småbarnsforeldre ønsker seg mer informasjon fra helsesøster om infeksjonssykdommer. Det er derfor vår konklusjon at helsesøster bør vie dette temaet større oppmerksomhet. Videre kan det også være interessant å se på hvilken måte helseopplysningen om dette temaet best kunne formidles til foreldrene.
Helsesøsters arbeidsmengde er stor, og tjenesten blir stadig pålagt nye oppgaver, samtidig som begrensede ressurser følger med. Helsesøstertjenesten bør tilføres økte stillingsressurser, slik at helsesøstrene best mulig kan ivareta sin viktige rolle som grunnpilar i det forebyggende arbeidet for barn og ungdom. I tilegg er det viktig at helsesøstrene synliggjør tjenesten, utvikler og setter på dagsorden oppgaver de mener er viktige (7,8).
Litteratur:
1. Nordlie AL, Andersen BM. Barn i barnehager – Infeksjoner og bruk av antibiotika. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122(28):2707-10.
2. Nordlie AL, Andersen BM. Foreldres syn på bruk av antibiotika hos barn. Tidsskr Nor Lægefoen 2004;124(17):2229-31147.
3. Skrautvol K. Alternativer til Antibiotika inn i utdanningen av sykepleiere og helsesøstre. Tidsskr Sykepl 2001; 6: 52-56.
4. Regjeringens tiltaksplan mot antibiotikaresistens 2000-2004. Rapport fra folkehelseinstituttets konferanse 14.-15. september 2004.
5. Berlid D, Lindbæk M. Får norske barn for mye antibiotika? Tidsskr Nor Lægefor 2002; 122: 2690.
6. Statens Helsetilsyn. «Antibiotikabehandling i allmenpraksis.» Smittevernloven, håndbok. 2693, 1 opplag.
7. Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veileder til forskrift av 3. april 2003 nr. 450.
8. Glavin K, Helseth S. Kunnskap i tråd med samfunnets behov. Tidsskr Sykepl 5, 2005; 5: 66-67.
9. Aadland E. «Og eg ser på deg …». Oslo: Universitetsforlaget, 2oo4.
10. Bakketeig LS, Magnus P. Epidemiologi. 3. utgave. Oslo: Gyldendal akademiske, 2003.
11. Soma M. Pasienters forventninger om antibiotika ved symptomer på luftveisinfeksjoner. Tidskr Nor Lægeforen 2005; 15: SIDE?
12. Mæland JG. Forebyggende Helsearbeid – i teori og praksis. Otta: Universitetsforlaget, 2002.
13. Tjade T. Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. Bergen: Fagbokforlaget, 2002.
14. Misvær N. Helsestasjonen på vekten. En brukerundersøkelse i Bærum med foreldre til 342 ett år gamle barn. Helsekontoret for barn og unge Bærum kommune, 2001.
0 Kommentarer