fbpx Har du sovet godt? Hopp til hovedinnhold

Har du sovet godt?

Dette er en fagartikkel som er kvalitetssikret og godkjent av Sykepleiens fagredaktører.

En tredjedel av den voksne befolkningen i den vestlige verden lider av søvnforstyrrelser.

Alle mennesker trenger god nattesøvn. Søvnen utgjør et viktig relaksasjonsfenomen som er i kontakt med alle biologiske og psykologiske funksjoner i kroppen.
Hensikten med denne todelte artikkelen har vært å bidra til økt kunnskap og forståelse om søvnforstyrrelser og den gode søvnens betydning for pasientenes velbefinnende. Til denne litteraturoversikten har jeg kartlagt aktuell forskningslitteratur som foreligger innen tematikken. I artikkelens første del ønsket jeg å poengtere generelle årsaker til søvnforstyrrelser og kort beskrive søvnens fysiologiske funksjon. I artikkelens andre del har tyngdepunktet vært å fokusere på behandling av søvnforstyrrelser.

Søvnens fysiologi
Søvnen involverer hele sentralnervesystemet. Stoffskiftet og blodsirkulasjonen synker i deler av hjernen. Blodtrykk, respirasjonsfrekvens, kroppstemperatur og muskeltonus synker. Immunsystemet aktiveres, søvnen fungerer som en antagonist for det menneskelige stress. Den endokrine produksjonen av veksthormon øker. Blodsukkernivået er høy under søvn, ettersom veksthormon styrer insulinets sukkertransport inn i cellene. Redusert søvn leder til nedsatt anabolisme og forøkt katabolisme. Søvnforstyrrelser gir forhøyet nivå av kortisol og lipider i blodet samt forårsaker insulinintoleranse (1,2,3,4,5,6).

Lite søvn
På 1860-tallet poengterte Florence Nightingale hvor viktig og helsefremmende god nattesøvn er (2,7). Det finnes flere årsaker til at mennesker sover dårlig. Sykdommer som diabetes, høyt blodtrykk, struma, gastroesofageal refluks, kroniske smerter og stress samt livsstilsfaktorer, kan forårsake at mennesket får for lite søvn eller at den subjektive følelsen av søvnens kvalitet oppleves som dårlig eller mangelfull. Kvinner klager oftere enn menn på dårlig søvnkvalitet og gjentatte søvnforstyrrelser. En årsak kan være mangel på østrogen, spesielt i forbindelse med menopause (2,8,9).

Søvnforstyrrelser
Flere forskningsstudier viser at forekomsten av søvnforstyrrelser øker med alderen (5,10). Søvnkvaliteten kan forbedres og søvnforstyrrelser kan forminskes ved hjelp av adekvate behandlingsformer, støtte og forståelse. Helsepersonellets sentrale oppgave er å formidle støtte og forståelse for lidende pasienter (2).

Søvnforstyrrelser deles i fire hovedgrupper (1,4,10,11,12)
1. Utilstrekkelig nattesøvn (insomni)
2. Ufrivillig innsovning på dagtid (hypersomni)
3. Søvnrelaterte faktorer og fenomen (parasomni)
4. Forstyrrelser i døgnrytme

Ved insomni har pasienten problemer med å sovne, våkner midt på natten eller våkner for tidlig om morgenen. Søvnens kvalitet og varighet reduseres. Pasienten føler seg trett, arbeidsoppgaver kan oppleves som slitsomme og sosial virksomhet reduseres. Man skiller mellom primær og kronisk sekundær insomni. Primær insomni innebærer søvnløshet uten bakenforliggende årsaker, mens kronisk sekundær insomni er forårsaket av somatiske eller psykiske lidelser eller medikamentbruk. Primær insomni kan opptre i forbindelse med store forandringer i livet eller stress (10,12).

Hypersomni er en patologisk tilstand, der pasienten kan plutselig sovne på dagtid, til tross for at han eller hun får tilstrekkelig lang og dyp nattesøvn. Pasienter med hypersomni kan ha psykiske lidelser, narkolepsi (korte og ufrivillige søvnperioder på dagtid) eller bruke medikamenter og alkohol i store mengder.
Ved parasomni forekommer det ufrivillige søvnforstyrrelser under søvnen. Noen pasienter kan begynne å spasere i søvne, få søvnrelatert astma, ha tanngnissing (bruxisme), oppleve mareritt eller urinere i sengen (11).

Døgnrytmeforstyrrelser karakteriseres av at pasienten legger seg for tidlig eller for seint til å sove. Sovemønsteret er ikke tilpasset samfunnet og arbeidstider: pasienten er våken og i aktivitet når andre sover. Dette kan få sosiale konsekvenser. Helsepersonell er én av de utsatte arbeidsgrupper som kan få døgnrytmeforstyrrelser på grunn av skiftarbeidets karakter (1,4).

Snorking og søvnapné
Snorking er resultat av at luftpassasje til lungene er forhindret på grunn av trange øvre luftveier. Årsaker til snorking kan være skjev neseskillevegg, trange forhold i svelget pga. vektøkning og innleiring av fett i ganebuene og sideveggene i svelget, store tonsiller, nesepolypper eller at kroppen og diafragma blir relaksert i svært dyp søvnnivå. Alvorlig snorking kan være patologisk fenomen for en som snorker. Den alvorlige snorkingen kan gi obstruktiv søvnapnésyndrom (OSAS) (13).
Søvnapné (SAHS) eller Sleep Apnea-Hypopnea Syndrom har økt drastisk i hele verden de siste 15-20 årene. Ved søvnapné skjer det total stopp i respirasjonen under søvnen av minst 10 sekunders varighet. Søvnapné begynner allerede i barndommen og forskerne tror at søvnapné kan forårsake krybbedød (14,15).

Restless Legs (SLG)
Forekomsten av periodiske og urolige beinbevegelser øker med alder. Symptomene ved periodiske beinbevegelser kan være skjulte for pasienten og de kan framstilles til helsepersonell som generelle søvnvansker som tilhører alderen. Symptomene forekommer hovedsakelig på kveldstid og om nettene, når pasienten er i en liggende stilling, men det finnes pasienter som lider av SLG også på dagtid. Syndrom Restless Legs (SLG) er en nevropatologisk tilstand der opptak av dopamin svekkes i hjernen. Årsaker for periodiske og urolige beinbevegelser kan ses ved for lav ferritin (S-Fe) i blodet. Hemoglobin (B-Hb) verdier kan være normale og pasienten lider ikke av anemi, men ferritin er under referansegrenser (16).

Tretthet og overvekt
Kronisk tretthet og langvarige søvnforstyrrelser kan føre til utbrenthet. Mangel på søvn øker matlysten. Trettheten øker lysten til å innta fettholdig ernæring og matprodukter som inneholder mye karbohydrater og sukker. Glukoseintoleranse svekkes langsomt. Interessen for fysiske aktivitet minker når en er trett. Denne vonde sirkelen over lengre tid påvirker at kroppsvekten øker. Som følge, blir også immunforsvaret svakere. Hormonelle forandringer forekommer oftere i forbindelse med menstruasjon, graviditet og menopause. Langvarig tretthet kan ifølge flere forskningsstudier, forårsake overvekt, diabetes (type 2.) og hjerte- og karsykdommer. De ovennevnte faktorer er grunnleggende årsaker til forbindelsen mellom tretthet, søvnforstyrrelser og overvekt (3,6,9,14,17,18).

Konklusjon
Søvnens fundamentale og helende betydning er komplisert og vanskelig å definere. Menneskets helhetlige velbefinnende består av enhetene kropp, sjel og ånd. Det som er fysisk, psykisk og sosial normaltilstand for et menneske, kan være det motsatte for et annet. Menneskets bevissthet og opplevelse av den udelbare helheten kropp, sjel og ånd har en sammenkopling til integreringen av forskjellige helseprosesser. Søvnens helbredende virkning aktualiseres ikke i dagens samfunn. Helsepersonell trenger mer faktakunnskaper om hvordan de kan støtte pasientene, slik at de kan få oppleve optimal søvn og helse. Pedagogisk-didaktisk undervisning om søvnens betydning burde derfor introduseres til studentene, allerede i begynnelsen av studiene for å integrere nye kunnskapsaspekter.

Litteratur
1. Lac G, Chamoux A. Biological and psychological responses to two rapid shiftwork schedules. Ergonomics 2004; 47 (12): 1339-1349.

2. Honkavuo L. Søvn på sykehus. Tidsskr Sykepl 2002; 21b: 35-37.

3. Moldofsky H. Sleep and the immune system. Int J Immunopharmacol. 1995; 17 (8): 649-654.

4. Waterhouse J. Circadian rhythms. BMJ 1993; 306 (6875): 448-451.

5. Åkerstedt T. Sömn som återhämtning efter stress. Läkartidningen 2004; 101 (17):1501-1505.

6. Åkerstedt T, Nilsson PM. Sleep as an restitution: an introduction. Journal of Internal Medicine 2003; 254 (1): 6-12.

7. George JB. Nursing Theories. The Base of Professional Nursing Practice. Fourth Edition. 1995; Connecticut, Appleton & Lange.

8. Rehn K. Sover bättre med effektiv refluxbehandling. Medicinskt Forum 2003; 31 (5): 24-25.

9. Vgontzas AN, Bixler EO, Chrousos GP. Metabolic disturbances in obesity versus sleep apnoea: the importance of visceral obesity and insulin resistance. Journal of Internal Medicine 2003; 254 (1): 32-44.

10. Floyd JA. Sleep and aging. Nurs Clin North Am. 2002; 37 (4):719-731.

11. Driver HS, Shapiro CM. Parasomnias. BMJ 1993; 306 (6882): 921-924.

12. Fava M. Daytime sleepiness and insomnia as correlates of depression. J Clin Psychiatry 2004; 65 (16): 27-32.

13. Blissit PA. Sleep, memory, and learning. J Neurosci Nurs 2001; 33(4): 208-215.

14. Alvarez GG, Ayas NT. The impact of daily sleep duration on health: a review of the literature. Prog Cardiovasc Nurs 2004; 19 (2): 56-59.

15. Douglas NJ. The sleep apnoea/hypopnoea syndrom and snoring. BMJ 1993; 306 (6884): 1057-1060.

16. Bjorvatn B, Holsten F, Skeidsvoll H. Periodiske beinbevegelser under søvn - kan og skal de behandles? Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 2169-2172.

17. Mornhinweg GC, Voignier RR. Rest. Holistic Nursing Practice 1996; 10 (4): 54-60.

18. Vorona RD, Winn MP, Bapineau TW, Eng BP, Feldman HR, Ware J. Overweight and obese patients in a primary care population report less sleep than patients with a normal body mass index. Arch Intern Med. 2005; 165 (1): 25-30.

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.