fbpx Mobilisering og styrking av egne krefter i selvhjelpsgrupper Hopp til hovedinnhold

Forskningsnytt: Mobilisering og styrking av egne krefter i selvhjelpsgrupper

Nytt fra internasjonal forskning presentert og kommentert av Anners Lerdal, redaktør i Sykepleien Forskning og førsteamanuensis ved Høgskolen i Buskerud

Mobilisering og styrking av egne krefter i selvhjelpsgrupper for kvinner med brystkreft fremmer læring og styrker bedringsprosesser. Dette er konklusjonen i en studie som hadde til hensikt å utforske mobilisering og styrking av egne krefter (empowerment) i selvhjelpsgrupper og beskrive deres praktiske verdi. Det ble brukt et aksjonsforskningsdesign hvor forskeren samlet data både som deltakende observatør i gruppene og ved bruk av fokusgruppeintervjuer. Kvinner i rehabiliteringsfasen etter brystkreft, og som var 69 år eller yngre, ble invitert til å delta. Deltakerne ble rekruttert mens de var innlagt på sykehus, på etterkontroll på kirurgisk poliklinikk eller på onkologisk poliklinikk hvor de fikk cytostatikabehandling. Totalt deltok 18 kvinner fordelt i grupper på fem til syv personer. Kvinnene deltok både i selvhjelpsgruppene og i fokusgruppeintervjuene. Hver gruppe ble intervjuet tre ganger. Observasjonsdataene ble lagt til grunn for å beskrive gruppekulturen, forholdene kvinnene imellom og gruppeprosessen. Gruppemøtene varte 90 minutter og fant sted ukentlig i fire måneder. Sammen med forskeren deltok en spesialist i gruppeprosesser som hadde som oppgave å stimulerte til fri dialog mellom deltakerne og å motvirke negative gruppeprosesser. Studien identifiserte læring som en hovedkategori. Læring ble beskrevet som en sirkulær og integrert prosess bestående av bevisstgjøring, tilegnelse av kunnskap, læring av andres erfaringer og økt selvinnsikt. Kvinnene opplevde at gruppemøtene bidro til økt bevissthet over egen styrke, økt personlig kontroll og bedret evne til å klare dagliglivet og å forhandle med helsesystemet. De tilegnet seg kunnskap om sykdommen. Ved at deltakerne i hver enkelt gruppe var i ulike behandlingsstadier, kunne kvinnene som hadde fullført behandlingen utveksle nyttig informasjon til andre i gruppen.

  

Referanse

Stang I, Mittelmark MB. Learning as an empowerment process in breast cancer self-help groups. J Clin Nurs; doi: 10.1111/j.1365-2702.2008.02320.x

  

Kommentar

Det er uklart hvor stor betydning de to helsearbeiderne hadde for deltakernes bedringsprosesser. Etter behandling for brystkreft vil kvinnene normalt være i en bedringsprosess. I forskningssammenheng er det interessant å stille spørsmål om for eksempel kvinnene ville ha like stort utbytte av å treffes regelmessig uten at helsepersonell var til stede.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.