Alfablokkere og urintensjon

Slik konkluderer Cochrane-samarbeidet etter en systematisk gjennomgang av relevant forskningslitteratur. Akutt urinretensjon hos menn karakteriseres ved en plutselig og ofte smertefull tilstand hvor pasienten ikke klarer å late vannet spontant. Tilstanden krever øyeblikkelig hjelp. Tilstanden kan skyldes for eksempel obstruksjon ved prostata, urinrørsinnsnevring, urinveisinfeksjon, obstipasjon eller nevrologiske sykdommer. Som behandling tilbys gjerne midlertidig innleggelse av urinkateter. Etter at kateteret er fjernet er det imidlertid en del menn som ikke kommer i gang med spontan vannlating og som må rekateteriseres. Permanent urinkateter har bivirkninger som infeksjoner, ubehag og nedsatt livskvalitet. Alfablokkere kan ha positiv effekt på urinveissymptomer. Det er mulig medikamentet har en avslappende effekt på prostata.

Virker alfablokkere?

Studien viste at:

• Alfablokkere fører muligens til at flere menn kan late vannet spontant etter at kateter er fjernet
• Alfablokkere gir få bivirkninger (hypotensjon, svimmelhet)
• Det er uklart om de reduserer behovet for kirurgisk behandling (prostata) på lang sikt.

Kvalitet på dokumentasjonen

Vi skiller mellom dokumentasjon av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo mer kan vi stole på dokumentasjonen. Dokumentasjonsgrunnlaget i denne systematiske oversikten var av middels kvalitet.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forskerne fant fem studier som oppfylte kravene de hadde fastsatt på forhånd. Disse studiene inkluderte til sammen 696 menn. Studien sammenlignet alfablokkere med placebo. Hensikten var å vurdere effekten på spontan vannlating etter at urinkateter ble fjernet. Kateteret var lagt inn på indikasjon akutt urinretensjon. Alfablokker ble gitt før fjerning av kateter, ifra én til tre dager (maks åtte).

Kilde

Zeif HJ, Subramonian K. Alpha blockers prior to removal of a catheter for acute urinary retention inadult men. Cochrane Database of Systematic Reviews 2009, Issue 4. Art. No.: CD006744. DOI: 10.1002/14651858.CD006744.pub2.

Les hele artikkelen i Cochrane Library (gratis tilgang via www.cochrane.no) Sammendrag skrevet av

Liv Merete Reinar ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten