Det finnes lite valid kunnskap om omslag, støtteunderlag og ernæringstilskudd for trykksår

Hvilke tiltak er effektive for behandling av trykksår?

Utvalg og oversettelse ved Liv Merete Reinar

Hensikten med oversikten

Inkluderte studier var randomiserte, kontrollerte forsøk (RCTer), publisert på engelsk, som rapporterte størrelse på trykksår eller heling av trykksår.

Metode Forfatterne søkte etter RCT´er i Medline, EMBASE/Excerpta Medica, og CINAHL (alle til august 2008). Tidsskrifter ble også gjennomgått for å finne andre artikler. 103 RCT´er (n=5889) ble inkludert. Studiene ble vurdert for studiekvalitet («god» [skår ≥4]versus «suboptimal » [skår ≤3] basert på metodologiske kriterier [maksimum skår 6], klinisk setting og finansieringskilde.

Hovedresultater Det var umulig å slå sammen resultatene i metaanalyser på grunn av klinisk heterogenitet. Tolv RCT´er (n=1214) evaluerte støtteunderlag. Fire studier med lav kvalitet, av totalt seks, rapporterte positiv effekt av elektrisk drevne underlag sammenlignet med ikke-elektrisk drevne underlag. Fem RCT´er sammenlignet ulike typer elektriske hjelpemidler. Én viste at luftfluidiserte madrasser reduserte størrelsen på trykksår, mens alternerende trykkmadrasser dekket med skum økte størrelsen på sår. Sju RCT´er (n=358) evaluerte orale ernæringstilskudd. Én placebokontrollert RCT viste at kollagenet proteintilskudd fremmet sårheling. Resultatene for andre ernæringstilskudd var blandet. 63 RCT´er (n=3330) evaluerte tiltak for sårpleie. Av sju studier av høy kvalitet var det fem som ikke viste noen forskjell mellom ulike typer omslag. Én viste bedre sårtilheling for kalsium «alginate» enn for pasta med dextronomer (2,39 versus 0,27 cm2, p

Konklusjon

For personer med trykksår er det blandet kunnskap fra forskning som kan støtte bruk av én type omslag eller madrass framfor en annen. Kunnskapen er også blandet for tiltak som ernæringstilskudd eller tilleggsbehandlinger.

Kommentar

Reddy M, Gill SS, Kalkar SR, et al. Treatment of pressure ulcers: a systematic review. JAMA 2008;300:2647-62.

Korrespondansetil: Dr. M Reddy, Hebrew Rehabilitation Center, Boston, MA, USA; Madhuri. Reddy@hrca.harvard.edu

Finansieringskilde: Canadian Institutes of Health Research Interdisciplinary Capacity Enhancement.

Sammendrag

Denne oversikten av Reddy og medarbeidere vurderte omslag, støtteunderlag, ernæringstilskudd og tilleggsterapi for trykksår. Det er viktig at en systematisk oversikt vurderer all tilgjengelig forskning. Det ble søkt i tre databaser, men forfatterne søkte ikke i Cochrane Central, som inkluderer studier fra håndsøk, kontakt med forfattere og «grå» litteratur. Forfatterne inkluderte også kun engelskspråklig litteratur som betyr at de ekskluderte én av de største studiene (med 294 deltakere)(1). Denne språkbiasen kan gi feil i effektestimater. Å vurdere metodisk kvalitet av de inkluderte studiene er viktig; forfatterne gjorde dette og de supplerte med informasjon om finansieringsstøtte og interessekonflikter, noe som også er kilde for bias. Likevel, de klassifiserte studiene som «god kvalitet» eller «suboptimal kvalitet» ved å bruke en arbitrær grenseverdi basert på seks av ti elementer på en sjekkliste for ikke-farmakologiske studier. Når dette er sagt; mange av studiene var av lav metodisk kvalitet og ville være for små til å vise noen klinisk viktig forskjell som statistisk signifikant. Som rett er, denne oversikten sammenstilte ikke resultatene i noen metaanalyser, ettersom pasienter, setting, sår og behandlingsregimer var for ulike. Å ha flere studier av høy kvalitet med godt beskrevne grupper ville gi forskerne mulighet til å vurdere om tiltakene som ble identifisert som lovende kunne gi en reell klinisk effekt, selv om slik evidens mangler per i dag. Helsearbeidere vil bli skuffet over konklusjonen fra denne oversikten. For de fleste tiltak er det ingen god evidens som kan brukes til å støtte valg av behandling for trykksår. Markedsføring av produkter må sees i denne konteksten, og det trengs flere studier av høy kvalitet. Når dette mangler må avgjørelser tas på grunnlag av kliniske vurderinger, pasientenes velvære, individuelle erfaringer og valg, samt kostnader.

1. Di Giulio P, Saiani L, Laquintana D, et al. [A double blind randomised clinical trial to assess the efficacy of the treatments of the superficial pressure sores]. [Italian]. Assist Inferm Ric 2004;23:201-8.

Sår