Compensatory care. Cross-sectional studies among older home-living care-dependent individuals in southern Norway

Hensikt: Hovedmålet med avhandlingen var å undersøke kompensatorisk omsorg blant hjelpavhengige hjemmeboende eldre. Kompensatorisk omsorg ble gitt av hjemmesykepleie, hjemmehjelp, ektefelle, familie eller andre.

  Metode: Data ble samlet inn gjennom strukturerte intervjuer blant mottakere av hjemmesykepleie 75 år eller eldre, i Agder. Evne til å utføre dagliglivets aktiviteter (ADL), psykisk helse, sosialt nettverk og opplevelse av sosial støtte relatert til mottak av kompensatorisk omsorg ble kartlagt, samt tilfredshet med hjemmesykepleien og familieomsorgen. På tross av at egenomsorg relatert til fysisk, psykisk og sosial funksjonsevne var god, mottok pasientene mye kompensatorisk omsorg. Den formelle og uformelle omsorgen komplimenterte hverandre. ADL var klart relatert til mottak av hjemmesykepleie og familiehjelp. Personlige ADL-oppgaver ble hovedsakelig utført av hjemmesykepleien, mens instrumentelle ADL-oppgaver ble utført av hjemmehjelpen og familien. Det var ingen sammenheng mellom psykisk helse og kompensatorisk omsorg. Kvinnene, de som bodde i bystrøk og de aller yngste, opplevde mest depressive symptomer og angst. Opplevd sosial støtte var relatert til ADL-funksjon, antall besøk fra hjemmesykepleien og mengde familiehjelp. Pasientene hadde ofte kontakt med ulike typer sosialt nettverk. De fleste var fornøyd med hjemmesykepleien, men de savnet mer kontinuitet og informasjon om tjenestetilbudet. De fleste var også komfortable med å motta hjelp fra familien.

  Resultat: Resultatet viser at en grundig kartlegging av pasientenes egenomsorgsbehov og -ressurser er avgjørende for å kunne gi hensiktsmessig type, mengde og fordeling av kompensatorisk omsorg, og for å utnytte omsorgsressursene best mulig.

Konklusjon: Hjemmesykepleiere må være bevisste på uformelle omsorgsgiveres situasjon, og samarbeide tett med familien og annet uformelt nettverk.