Ved håndleddsbrudd er forebygging av nye brudd viktigst

Tittel: Health-related quality of life and global quality of life in patients with low-energy wrist an d hip-fractures

Bakgrunn: Brudd som følge av redusert beinmasse eller osteoporose er spesielt hyppig i Norge, og rammer hovedsakelig kvinner. Brudd i håndledd og hofte kan føre til redusert funksjon og livskvalitet.

Hensikt: Å undersøke livskvalitet hos pasienter med lavenergi håndledds og hoftebrudd, både som en potensiell risikofaktor for brudd og som et langtidsutkomme etter brudd. Metode: Case-controll studie med både ett tverrsnitt studiedesign, og prospektiv og longitudinell studiedesign. Helserelatert livskvalitet ble målt ved hjelp av Short Form 36, mens global livskvalitet ble målt ved hjelp av Quality of Life Scale. 181 pasienter med håndleddsbrudd (gjennomsnittsalder 67+/-10 år), 97 pasienter med hoftebrudd (gjennomsnittsalder 75+/-10 år) og 226 kontroller (gjennomsnittsalder 67+/-9 år) ble inkludert i studien. Pasienter og kontroller ble fulgt opp ett og to år etter inklusjon.

Resultat: Redusert livskvalitet før brudd kan ikke brukes som en prediktor for lavenergi håndleddsbrudd. Studien understreker betydningen av biologiske mekanismer, inkludert lav kroppsmasseindeks, lav beinmasse, fall og det å bo alene som risikofaktorer for brudd. Pasienter med håndleddsbrudd vurderte både sin helserelaterte livskvalitet og globale livskvalitet før og etter brudd til å være lik kontrollgruppen. Pasienter med hoftebrudd vurderte sin livskvalitet til å være dårligere enn kontrollgruppen både før og etter inklusjon i studien. Hoftebrudd er en prediktor på redusert helserelatert livskvalitet over en periode på to år.

Konklusjon: Studien viser at for pasienter med håndleddsbrudd er forebygging av nye brudd det viktigste. Pasienter med hoftebrudd er en gruppe av sårbare eldre hvor forebygging og oppfølging er viktig.