Mental helse hos personer med omsorgsansvar

Samboere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) eller demens som bodde i eget hjem ble studert med henblikk på faktorer som var relatert til deres mentale helse og opplevde omsorgsbyrde. Gjennom en tverrsnittsstudie som sammenlignet pårørende til KOLS og pårørende til personer med demens, ble problemstillingen undersøkt i et utvalg av 206 deltakere. Dette utgjorde 80 prosent av dem som ble spurt om å delta. Forskerne hentet først inn informert samtykke fra personene med KOLS eller demens. Deretter ble pårørende som ønsket å delta forespurt og bedt om å gi skriftlig samtykke. Data ble innhentet ved hjelp av en rekke spørreskjema. Personlighetsfaktorer ble målt ved hjelp av spørreskjemaet Eysenck Personality Questionnaire og Locus of Control of Behaviour. Omsorgsbyrde ble målt med Relative Stress scale og mental helse ved hjelp av General Health Questionnaire. Studien viste at pårørende til personer med KOLS hadde mer stabil og bedre mental helse enn pårørende til personer med demens. Pårørende til personer med demens opplevde større omsorgsbyrde enn gruppen pårørende til personer med KOLS. Kvinnelige pårørende rapporterte flere somatiske symptomer, høyere angst og mer søvnløshet enn mennene.

Referanse

Nordtug B, Krokstad S, Holen A. Personality features, caring burden and mental health of cohabitants of partners with chronic obstructive pulmonary disease or dementia. Aging Ment Health 2011;15:318–26.  

Kommentar

I fremtidens helsevesen forventer man knapphet på helsearbeidere. Dette kan resultere i at pårørende vil ta et større ansvar for sine syke nærmeste. For å få kunnskap om hva det innebærer å være pårørende til noen som er alvorlige syke er det viktig med forskning på dette området.