Multidisiplinær rehabilitering av pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (COPD)

Bakgrunn:

Potensielle forskjeller mellom pasienter med KOLS som benytter og ikke benytter rehabiliteringstjenester er lite kjent. Studier som omhandler både kort- og langtidseffekt frainstitusjonsbasert lungerehabilitering er sjeldne.

Hensikt:

 Å sammenlikne selvopplevd helse, kliniske og sosiodemografiske karakteristika mellom KOLS-pasienter til poliklinisk behandling og fire ukers lungerehabilitering, samt vurdere utfall av rehabilitering på kort og lengre sikt.

Metode:

Et konsekutivt utvalg av 205 menn og kvinner med KOLS-grad I-IV ble inkludert, selvselektert til enten lungerehabilitering (n=161) eller ordinær poliklinisk konsultasjon (n=44). Pasienter til rehabilitering ble målt ved oppstart, utskrivning og etter seks måneder, mens pasienter i poliklinikk ble målt ved studiens oppstart. Sosiodemografiske data og selvopplevd helse ble målt ved bruk av selvadministrerende spørreskjema, KOLS-grad gjennom spirometri og fysisk utholdenhet ved hjelp av seks minutters gangtest.

Resultat:

KOLS-pasienter som valgte rehabilitering hadde dårligere helserelatert livskvalitet (HRQL) og høyere nivå av angst og depresjon enn polikliniske pasienter. Etter rehabiliteringen viste de en forbedring av HRQL, fysisk utholdenhet og depresjon. Pasienter med mild til moderat KOLS hadde større sannsynlighet for å oppnå en klinisk forbedret HRQL etter rehabilitering enn pasienter med alvorlig til svært alvorlig KOLS. Seks måneder etter utskrivelse hadde kortsiktig gevinst av lungerehabilitering på HRQL og psykisk helse gått tilbake, dog uten ytterligere forverring enn ved oppstart. Pasienter som bodde alene hadde større sannsynlighet for å vedlikeholde eller forbedre HRQL enn pasienter som bodde sammen med noen.

Konklusjon:

Å velge lungerehabilitering kan være bestemt av pasientens opplevelse av lav HRQL og økt nivå av angst og depresjon. Kortsiktig gevinst av lungerehabilitering ble ikke opprettholdt etter seks måneder.