fbpx Sondeernæring Hopp til hovedinnhold
Uklart hvilken metode som er best

Sondeernæring

Cite the article

Sondeernæring. Sykepleien Forskning. 2012; 7 (4) :308-309. DOI: 10.4220/sykepleienf.2012.0171

Sondeernæring til premature barn er etablert og ganske vanlig praksis, men vi vet ikke om det er best å bruke aktivt press «push feeds» eller tyngdekraften «gravity feeds» når barna får mat. I dag varierer praksis og baserer seg i stor grad på erfaring, egne preferanser og tradisjoner.

Barn som er født for tidlig (før 37 uker) kan ha problemer med å koordinere suging, svelging og pusting, noe som gjør at de trenger å få noen eller alle måltider via sonde. Måltider via sonde kan gis med aktivt press ved hjelp av en sprøyte eller ved at den renner ned ved hjelp av tyngdekraften. Forfatterne av denne systematiske oversikten ønsket først og fremst å finne ut om det var forskjell mellom metodene for mating, på hvor lang tid det tok før barnet tålte fulle måltider og på matintoleranse. Videre ønsket de å finne effekten på apnoe, bradykardi, respirasjonssymptomer, komplikasjoner, tid til barnet tok igjen fødselsvekt og lengde på sykehusopphold. 

Hva sier forskningen?

Forfatterne inkluderte én studie som sammenliknet det å presse melken inn i barnet med å la den synke inn ved hjelp av tyngdekraften og fant følgende resultater:

Det var en trend mot høyere respirasjonsrate ved 10 til 30 minutter etter aktivt «press»

Ingen statistisk forskjell for hvor lang tid måltidene tok

Bradykardi ble observert hos noen få barn i begge grupper under og like etter måltidene

Hva er denne informasjonen basert på?

Forskerne i Cochrane-samarbeidet har laget en ny oversikt over kontrollerte studier som har undersøkt effekten av «push feeds» og «gravity feeds» (Dawson 2012). Forskerne gjorde systematiske søk i flere databaser, kontaktet eksperter, sjekket konferanseabstrakt og fant bare én studie fra 1994 med til sammen 31 pasienter. Denne studien er heftet med flere problemer og er av metodisk lav kvalitet. Den målte effekten av «push feeds» og «gravity feeds» på respirasjonsrate, hjertefrekvens og apnoe.   

Behov for mer forskning

Sondeernæring ved måltider er veldig vanlig på nyfødtenheter. Det er behov for en randomisert kontrollert studie som evaluerer fordeler og ulemper ved å bruke aktivt press eller tyngdekraft i sonden ved disse måltidene. Nyfødte burde i en slik studie bli stratifisert etter svangerskapsalder (før eller etter 32 uker) og fødselsvekt (over eller under 1500 gram). Man bør gjøre subgruppeanalyser  hvor man ser på sondens størrelse, barnets leie og hvor lang tid måltidet tar totalt sett. Studien bør inkludere tilstrekkelig antall nyfødte for å kunne måle viktige utfall som matintoleranse og tid det tar å etablere full sondeernæring. Det finnes en annen Cochrane-oversikt som har sammenliknet effekten av kontinuerlig mating via sonde med sondemåltider til gitte tidspunkt (Premji 2011).

 

Kilde

Dawson JA, Summan R, Badawi N, Foster JP. Push versus gravity for intermittent bolus gavage tube feeding of premature and low birth weight infants. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 11.

Premji SS, Chessell L. Continuous nasogastric milk feeding versus intermittent bolus milk feeding for premature infants less than 1500 grams. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 11.

0 Kommentarer