– Trykksår kan enkelt forebygges
I Danmark screenes alle pasienter ved sykehusinnleggelse for å forebygge trykksår.
Jeg ble utdannet sykepleier i Danmark i januar 2012. Fra februar samme år har jeg arbeidet i Fredrikstad, både på sykehjem og ved Sykehuset Østfold. Jeg har lagt merke til at pasienter ofte får trykksår på norske sykehus og sykehjem og at man ikke har tilgang til de rette hjelpemidlene som kan forebygge dette. Dette synes jeg er rystende. I Danmark har man tatt problemet svært alvorlig og nesten utryddet trykksår på de fleste sykehus.
Kostbart
Dr. Posnett, som er professor i økonomi og har spesialisert seg
i økonomi og sårbehandling, framla på en konferanse i København i
2002 tall som viser at trykksår hos pasienter på sykehus og
sykehjem koster helsevesenet 1,3 milliarder kroner i året. Han har
også regnet ut at et enkelt trykksår koster fra kr 12 240–168 300 å
behandle, avhengig av sårgraden (1). Og dette er bare det
økonomiske aspektet. Trykksår påfører også pasienter unødvendig
smerte og lidelse som de ikke behøver å godta, ettersom det i dag
finnes nok av hjelpemidler for å forebygge dette. Hvis man ikke har
utført disse forebyggende behandlingene mener jeg det er på grensen
til uakseptabel pleie som bør gi erstatning ved
pasientskadesøksmål. I Danmark er man blitt bevisst på dette, man
handler resolutt og screener pasienter med det samme de innlegges.
Screening
I Danmark utfører man forskningsbaserte screeninger når pasienter blir innlagt på en sengepost. To av disse er ernæringsscreening og trykksårscreening. Ernæringsscreening blir gjort av alle pasienter som legges inn på en sengepost. Dette gjør man fordi et av målene i dansk pleie er å unngå vekttap hos eldre pasienter ved sykehusinnleggelse. Man regner derfor ut BMI og finner ut hvilken type kost, energibehov og proteinbehov pasienten har. Har man under 17 i BMI, blir man henvist til en klinisk ernæringsfysiolog. Hvis man har sår, trenger man også et større inntak av proteiner på grunn av helingsprosessen. Ernæringsscreening henger altså sammen med trykksår og forebygging av dette.
Enkelt verktøy
Den viktigste av screeningen i denne sammenhengen er likevel trykksårscreeningen, som gjøres ved hjelp av BRADEN-skalaen. Med dette enkle verktøyet har man i Danmark nesten utryddet alle trykksår som ville oppstått ved en innleggelse. Over 40 prosent av alle pasienter er geriatriske pasienter (2–4), og en ting disse har til felles er at de er mer utsatt for trykksår enn andre pasientgrupper. Ved hjelp av BRADEN-skalaen kan man skåre en pasient ut ifra forskjellige kategorier, og ut ifra en samlet skår velger man hvilken type madrass pasienten skal ha for å forebygge trykksår.
Madrasser
I kommunene er det hjelpemiddelsentraler som har de
madrasstypene man trenger på lager, men på sykehusene har de en
egen hjelpemiddelsentral eller sengesentral som har ganske mange
madrasser tilgjengelig. De vanligste madrassene, som virker helt
utmerket for å forebygge trykksår er:
Tempur toppmadrass (for de med lav risiko)
Statisk luftmadrass (for de med lav risiko)
Tempur hel madrass (for de med lav til middels risiko)
Dynamisk luftmadrass (for de med middels til høy risiko)
Sengeliggende og immobile pasienter skal ha dynamisk
luftmadrass (5). Jeg ser at man ofte bruker grønne luftmadrasser
som kun blåses opp en gang, men disse har nesten ingen funksjon mot
trykksår. Slike madrasser fungerer sammen med et snuregime, men kun
på pasienter med lav risiko og ikke på dem som allerede har
utviklet et trykksår. Siden trykket ikke endrer seg i madrassene
vil den immobile pasienten ha det samme trykket på samme sted også
med disse. Dette unngår man ved å bruke dynamiske luftmadrasser der
trykket forandrer seg jevnt hele tiden ved hjelp av en mekanisk,
trykkjusterende pumpe. Man må selvsagt også utføre andre prosedyrer
som å huske at pasienter som er immobile må få hjelp til å snu seg,
smøre pasienter godt bak med fet krem, og gi dem riktig kost.
Konklusjon
BRADEN-skalaen og riktig madrass har hatt kjempesuksess i Danmark. Disse enkle virkemidlene mot trykksår bør også vi i rike Norge bruke, om vi skal kunne kalle våre sykehus moderne. Noen norske sykehus har riktignok allerede tatt dem i bruk, men altfor mange sykehus og kommuner bruker dem ikke. Mange tror de sparer penger ved ikke å ha de riktige madrassene tilgjengelige på en hjelpemiddelsentral eller et sengelager, men det motsatte er tilfelle. Et moderne sykehus skal ikke gi pasientene sine unødvendige trykksår!
Litteratur
1. Olsen LF. Tryksår koster en milliard. Dagens Medicin
2002; 24: 6.
2. Norsk helsebibliotek.
http://www.helsebiblioteket.no/Eldre/27699.cms 2010.
3.
http://www.ssb.no/emner/03/02/pasient/tab-2012-04-20-01.html
4.
http://www.helse-nord.no/getfile.php/RHF/Fagutvikling/Dokumenter/Handlingsplan%20geriatri%20feb%202004.pdf
5.
http://www.hospitalsenhedmidt.dk/files/Hospital/HE-Midt/AFDELINGER/Karkirurgisk%20afdeling/S%C3 %A5rcenter/pr%C3
%A6valensunders%C3 %B8gelsetryks%C3
%A5r.pdf
0 Kommentarer