Effekt av en tidlig intervensjon på utfall hos mødre, fedre og moderat og lett premature

Bakgrunn:

Premature barn er umodne, mindre våkne, gir svakere signaler og trenger lengre tid til å bearbeide inntrykk og «svare» når de kommuniserer. Dette gjør samspillet vanskeligere mellom foreldre og for tidlig født barn.

Hensikt:

Ravn testet om en tidlig intervensjon, The Mother-Infant Transaction Program (MITP), som hadde til hensikt å lære foreldre å forstå det premature barnets tidlige kommunikasjon, hadde en positiv effekt på samspillskvalitet mellom mor og barn. Ravn testet også om intervensjonen hadde en positiv effekt på forekomst av depressive symptomer og ammelengde hos mor, stress hos mor og far, eller påvirket mors oppfatning av barnets temperament og tidlige sosiale kommunikasjon.

Metode:

Randomisert kontrollert studie med tre grupper. Data ble samlet inn fra 150 familier gjennom spørreskjemaer og videoobservasjoner i barnets første leveår.

Resultat:

Mødre i intervensjonsgruppen rapporterte signifikant færre depressive symptomer etter utskrivning og ammet barna lenger enn mødre i den premature kontrollgruppen. Ved 12 måneder var mødrene signifikant mer sensitive og responsive når de lekte med barna sine, og samspilte bedre med barna som også var i bedre humør. Fedre til moderat og lett premature var mer stresset enn fedre til termin barn mer enn ett år etter fødselen, men man greide ikke påvise at MITP reduserte stress hos far eller mor. Det ble ikke påvist noen sikker positiv effekt på mors oppfattelse av barnets temperament eller sosiale kommunikasjon.

Konklusjon:

Nyfødtavdelinger kan forbedre oppfølgingen av moderat og lett premature samt deres foreldre.