Trivsel i sykehjem

En kvalitativ studie med utgangspunkt i mentalt klare beboeres perspektiv.

Sammendrag

Bakgrunn: Trivselsbegrepet har i liten grad vært fokusert i norsk og internasjonal sykepleieforskning, og vi vet lite om hva som hemmer og fremmer trivsel i sykehjem slik beboerne selv erfarer det.

 

Hensikt: Økt forståelse av trivsel gjennom å identifisere hvilke forhold beboere i sykehjem beskriver som viktige for å kunne trives.

 

Metode: Studien hadde et utforskende og beskrivende design. Utvalget besto av 26 beboere, 20 kvinner og seks menn. Datainnsamlingsmetodene var intervju og deltakende observasjon. Analysemetoden var kvalitativ innholdsanalyse.

 

Resultat: Beboerne beskrev trivsel i sykehjem som forskjellig fra hvordan de oppfattet trivsel tidligere i livet. Beboernes innstilling til å bo på sykehjem og god kvalitet på pleien og pleierne ble identifisert som kjerneaspekter ved trivsel. Tilleggsaspektene var: Positive relasjoner med andre beboere, deltakelse i meningsfylte aktiviteter, muligheter for å komme utenfor avdelingen/sykehjemmet, relasjoner med familien og kvaliteter i det fysiske miljøet. Studien identifiserte ulike typer av relasjoner til pleiere og andre beboere. Relasjonenes betydning for trivsel varierte.

 

Konklusjon: Trivsel var resultat av et optimalt tilpasset samspill mellom den enkelte beboer og kvaliteter i sykehjemmet som vennlige og kompetente pleiere og et godt sosialt og fysisk miljø. Pleiepersonalet står overfor viktige utfordringer når det gjelder å forstå den enkelte beboers ønsker og behov og tilrettelegge for et godt og meningsfylt hverdagsliv i sykehjemmet.