Trening og depresjon
Fysisk trening er trolig effektivt for å redusere depresjonssymptomer.
Sammenliknet med psykologiske tiltak eller medikamenter er trening muligens ikke mer effektivt. Slik konkluderer forfatterne i en nylig oppdatert systematisk oversikt.
Depresjon er en vanlig sykdom som rammer over 100 millioner mennesker verden over. Depresjon kan ha en signifikant innvirkning på personers fysiske helse og livskvalitet. I Norge er depresjonstilstander også hyppig: 6–12 prosent har depresjon til enhver tid, betydelig flere rammes en eller annen gang i løpet av livet. Forskning har vist at både medikamentelle og psykologiske tiltak kan være effektive for å behandle depresjon. Likevel vil mange personer foretrekke alternative behandlingsformer. Noen retningslinjer forslår at fysisk trening kan være et valg i behandling av depresjon. Norske myndigheter anbefaler at alle voksne er fysisk aktive minst 30 minutter per dag.
Trening ble i denne oversikten definert som «planlagt, strukturert og gjentakende kroppslig bevegelse som gjøres for å bedre eller opprettholde en eller flere komponenter av fysisk funksjon».
Hva sier forskningen?
Forfatterne som står bak oppdateringen av denne systematiske oversikten vurderte effekten av fysisk trening som behandling for depresjon hos voksne sammenliknet med ingen behandling eller et annet tiltak.
Forfatterne inkluderte 39 studier og fant:
Trening er moderat mer effektivt enn ingen terapi for å redusere depresjonssymptomer
Trening er ikke mer effektivt enn psykologisk behandling, men denne konklusjonen er basert på lite antall studier
Trening er ikke mer effektivt enn medikamentell behandling med antidepressiva, men denne konklusjonen er basert på lite antall studier
Når bare studier av høy kvalitet ble inkludert ble ikke forskjellen mellom trening og ikke-trening så tydelig
Deltakerne i treningsprogrammer fulgte opp med fra 50 til 100 prosent deltakelse
Kunnskapen om effekten av trening på livskvalitet er usikker
Hva er denne informasjonen basert på?
Forskerne i Cochrane-samarbeidet har oppdatert en oversikt over randomiserte studier som har undersøkt effekten av fysisk trening som behandling for depresjon hos voksne sammenliknet med ingen behandling eller et annet tiltak. Personene som var med i studiene var både generell befolkning og de som var innlagt eller i poliklinisk behandling. Det var flere kvinner enn menn og de var i alderen 22 til 87 år. Alle studiene måtte inkludere voksne med en depresjonsdiagnose og den fysiske aktiviteten måtte ha en form som kunne defineres som trening. Aktivitetene var for eksempel «aerobic exercise»: 33 studier, løping: 16 studier, tredemølle: tre studier, gå tur: fire studier, saltrening med instruktør: én studie, dans: én studie og sykling/spinning: én studie. Tre studier tilbød trening etter valgfri metode, og flere tilbød en kombinasjon av utholdenhet, kondisjon og styrketrening. Varigheten varierte fra ti dager til åtte måneder, med hovedvekt på cirka fire måneder. Forskerne gjorde systematiske søk i flere databaser, og fant 39 studier med til sammen 2326 deltakere. Studiene hadde overordnet uklar risiko for skjevheter. Begrensningene i studiene var i hovedsak relatert til mangel på blinding av utfallsmåler og frafall i studiene.
Kilde
Cooney GM, Dwan K, Greig CA, et al. Exercise for depression. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 9.
0 Kommentarer