fbpx Den psykiatriske institusjon som et sted for læring i tid og rom Hopp til hovedinnhold

Den psykiatriske institusjon som et sted for læring i tid og rom

En kvalitativ studie av pasienters og ansattes erfaringer.

Bakgrunn: Få studier har undersøkt pasienter og personalets opplevelse av behandlingsmiljøet på psykiatriske institusjoner ut fra et læringsperspektiv. Kunnskap om personlig læring gjennom terapi er spesielt viktig i en tid der det i økende grad blir satt spørsmålstegn ved nytten av institusjonsopphold. 

 

Hensikt: Å undersøke pasienters og ansattes erfaringer og opplevelser med å være deltakende i sin egen læringsprosess i fellesskap med andre, og hvordan de ansatte og den omliggende kultur, kontekst og stedet bidrar til å fremme eller hindre at læring skjer.

 

Materiale og metode: I den første institusjonen ble det gjennomført kvalitative intervjuer med 15 pasienter med ikke-psykotiske lidelser før og etter utskrivelse. Den andre institusjonen var en lukket sengeavdeling ved et distriktspsykiatrisk senter for pasienter med dobbeltdiagnoser. Her ble det gjennomført kvalitative intervjuer med 20 pasienter og 24 ansatte. Ni av de ansatte ble også intervjuet en gang til etter et år. Studien har et kvalitativt eksplorativt og deskriptivt design med en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming, og har sin teoretiske forankring i Illeris (2012) sin læringsmodell. Denne modellen ser læring som situert og vektlegger en sosiokulturell forståelse.

 

Resultater: Resultatene fra de fire artiklene er sammenfattet og drøftet i fem hovedtemaer; Omverden (helende omgivelser), læringsklima som drivkraftsdimensjon, innsikt og mestring gjennom kunnskap og erfaringer, kollaborativ læring (samspill), og spenninger i læringsklima (barrierer mot læring). 

 

Konklusjon: Stedsfenomenologien gir en utvidet forståelse av hvordan det er å være innlagt på en psykiatrisk institusjon. Læringsklima er en nøkkelfaktor for hvordan gode relasjoner og læringsprosesser kommer til uttrykk både hos de profesjonelle og pasienter i behandlingsmiljøet. Anvendelse av en enhetlig behandlingsmodell, som kognitiv miljøterapi og fysisk aktivitet, bidrar til målrettet og systematisk arbeid, og styrker det sosiokulturelle læringsmiljøet.  

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse